Kartlegging av arbeidsflyt i patologilaboratorier
En gruppe bioingeniører inne på et laboratorierom.

Bakgrunn for prosjektet

NITO BFI patologi kartlegger hvordan prøver beveger seg gjennom norske patologilaboratorier – fra prøven mottas til ferdig svarrapport. 

Patologilaboratoriene har en nøkkelrolle i kreftdiagnostikken. Samtidig øker både prøvevolumet og kompleksiteten i analysene. Flere prøver, flere blokker, flere glass og flere tilleggsanalyser gjør at laboratoriene må håndtere mer arbeid enn tidligere. 

Prosjektet tar utgangspunkt i hudprøver ved klinisk mistanke om malignitet, fordi dette er et vanlig prøvemateriale i patologilaboratoriene. Hudkreft er blant de hyppigste kreftformene i Norge, og melanom og annen hudkreft utgjør en viktig del av kreftdiagnostikken. 

Studien undersøker blant annet:

  • Hvordan arbeidet er organisert
  • Hvor det oppstår venting, kø eller opphopning
  • Hvilke forhold som påvirker kapasitet, kvalitet og svartid

Kartleggingen er ikke en revisjon av laboratoriene. Målet er å få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan arbeidsprosessene faktisk fungerer, og hvordan organisering, teknologi, bemanning og arbeidsflyt kan forbedres. Slik kan diagnostikken bli mer bærekraftig og bedre rustet til å håndtere økende prøvemengder. 

Prosjektet er initiert av NITO Bioingeniørfaglig institutt og gjennomføres som del av en masteroppgave ved OsloMet – storbyuniversitetet. Resultatene planlegges publisert og gjort tilgjengelige for fagmiljøet. 

Utsendelse og svarfrist

Undersøkelsen sendes ut til ledere av patologilaboratorier 8. juni. Svarfrist er 8. juli. Spørreundersøkelsen besvares via elektroniske lenker sendt på e-post. 

Fullført undersøkelse gir kake til laboratoriet.

Del på Facebook LinkedIn Instagram