Studiedesign og metode
Studien kombinerer spørreskjema og kvalitative metoder for å få både bredde og dybde i kunnskapen om arbeidsflyt.
Studien gjennomføres som et mixed methods-prosjekt. Det betyr at kvantitative og kvalitative metoder kombineres for å belyse problemstillingen fra flere sider.
Først gjennomføres en nasjonal spørreundersøkelse blant norske patologilaboratorier.
Spørreskjemaene kartlegger hvordan arbeidet er organisert, hvilke systemer og teknologiske løsninger som brukes, hvor det oppstår venting eller kø, og hvilke forbedringsmuligheter fagmiljøene selv peker på.
Deretter brukes funnene fra spørreundersøkelsen som grunnlag for videre kvalitativ datainnsamling, blant annet observasjoner og/eller dybdeintervjuer. Den kvantitative delen gir oversikt over omfang og variasjon, mens den kvalitative delen skal bidra til å forklare hvordan og hvorfor forskjeller oppstår.
Studien er beskrivende og analytisk. Den skal ikke rangere laboratorier, men gi et kunnskapsgrunnlag for å forstå arbeidsflyt, kapasitet og forbedringsmuligheter på tvers av fagmiljøer.
I metodebeskrivelsen er studien omtalt som et forklarende sekvensielt design, der kvantitative data fra spørreskjema først samles inn og analyseres, og deretter informerer den kvalitative delen. Mixed methods er egnet når man skal undersøke komplekse prosesser og systemer i helsetjenesten, fordi kvantitative data kan vise mønstre og omfang, mens kvalitative data kan forklare hvorfor og hvordan et fenomen oppstår.