NITO Studentenes politikk
NITO Studentene vedtar sin overordnede politikk på sitt årlige landsmøte, hvor alle lokallagene er representert. Organisasjonen har et eget styre bestående av åtte studenter, som vedtar høringer og politiske innspill basert på landsmøtets vedtak.
Ingeniører og teknologer skal løse mange av de store samfunnsutfordringene verden står overfor. I sammenheng med bærekraftig omstilling og digitalisering er det stort behov for å utdanne flere ingeniører og teknologer. Av den grunn må Norge lansere en gjennomgående realfags- og teknologisatsning for å løse disse samfunnsutfordringene.
Det må sikres at nyutdannede ingeniører og teknologer har tilstrekkelig høy og relevant kompetanse for å sikre grønn omstilling, digitalisering og et konkurransedyktig arbeidsliv.
Realfag er løsningen
Norge skal være en ledende nasjon innen realfag og teknologi. Dette må gjenspeiles i grunnopplæringen og videregående opplæring. NITO Studentene vil at undervisningen i realfag skal styrkes. Det er avgjørende at alle elever oppnår større læringsutbytte i realfagene. Dette må gjøres ved raskere progresjon og ved at de høyest presterende elevene får undervisning tilpasset sine behov. Forsert undervisning er et viktig tilbud for dyktige elever.
Matematikk er en ferdighet av stor nytte for samfunnet og som fremmer samfunnsforståelse og læring i andre fagfelt. Kunnskapene man får er en sentral del av andre fag, og det er derfor viktig at alle får et godt grunnlag i matematikk tidlig. Allerede i grunnopplæringen har mange elever sviktende grunnleggende digitale og matematiske ferdigheter. Det er et problem at mange lærere mangler undervisningskompetanse i realfagene.
Naturfag bør deles opp i fagets disipliner fra og med 8. klasse, og timetallet må økes med minst en time per uke i ungdomsskolen. Det bør innføres et nytt fag i teknologi og programmering i grunnskolen. Rekrutteringen av realfagslærere og undervisernes kompetanse i teknologi og realfag må styrkes. Karaktersystemet må tillegge realfagene større betydning.
Elever må tidlig introduseres til realfagene som en viktig del av rekrutteringen til ingeniør- og teknologifag. Kunnskap om og muligheter innen realfag må informeres om på et likt grunnlag til alle, uten diskriminering. Det er avgjørende med en god kjønnsbalanse og mangfold for å få nok perspektiver til å lage fremtidens løsninger.
NITO Studentene mener:
- Realfagspoeng er et viktig verktøy for å få elever i videregående opplæring til å velge realfagene.
- Finansieringen til ingeniør- og teknologiutdanningene må økes. Det bør bevilges ekstraordinære midler til utstyr på ingeniør- og teknologiutdanningene.
- Alternative opptaksordninger og tilpassede studieløp for ingeniørutdanning må bestå som viktige kilder til rekruttering. Dette gjelder blant annet forkurs, y-vei og tresemesterordning. Det må kompenseres for drift av disse.
- Det bør innføres reduksjon av studiegjelden for avlagte grader i fagfelt som ingeniør- og teknologiutdanning på bakgrunn av kompetansebehovet.
- Realfagslærerutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) må styrkes, særlig innen digital kompetanse.
- Karriereveiledning i grunnskolen og videregående opplæring må ha god informasjon om arbeidsmarkedets behov og muligheter innen ingeniør- og teknologifag.
Kompetanse for fremtiden
Det er viktig å øke kvaliteten i høyere utdanning for å gi studentene et best mulig læringsutbytte og sikre god gjennomføring av studiene. Kandidatene fra norsk høyere utdanning skal gjennomgående ha kompetanse i verdensklasse med høy arbeidslivsrelevans. Universiteter og høyskoler har også et selvstendig ansvar for kvaliteten på sine utdanninger.
Utdanningene trenger mer studentaktiv- og forskningsbasert undervisning og mer variasjon i både undervisnings- og vurderingsformer. Studenter har krav på et godt læringsmiljø som ivaretar studentens psykiske og fysiske helse i studiesituasjonen. Alle som fullfører en grad i Norge, må kunne vurdere bærekraft og etikk i sitt fagområde.
Norge skal ha en forskningsbasert ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse som en del av en realfags- og teknologisatsning. Dette forutsetter økt finansiering av utdanningene, som inkluderer infrastruktur, praksisplasser, undervisningstimer, utstyr og høykompetente undervisere i alle emner. Alle ingeniør- og teknologistudier på bachelornivå bør ha tilbud om relevant studiepoenggivende praksis. Universiteter og høyskoler skal tilby praksisplassene.
For å møte fremtidens behov for teknologikompetanse, må samfunnet sette søkelys på kvalitet, læringsutbytte og gjennomføring i ingeniør- og teknologiutdanningene. Det tilsier et større behov for nasjonal styring, koordinering og oppfølging enn for mange andre utdanninger. Det er i dag mange utfordringer ved disse utdanningene, herunder lav undervisningskvalitet, sårbare fagmiljøer med lav forskerkompetanse, lite bruk av studentaktive undervisningsformer og sviktende prosesser for kvalitetsutvikling.
NITO Studentene mener:
- Kvaliteten i norsk høyere utdanning må styrkes. Det må være stor variasjon i undervisnings- og vurderingsformer. Kvalitetsutfordringer med eksamen og sensur må adresseres.
- Det bør innføres nasjonal deleksamen i ingeniør- og teknologiutdanning.
- Regler for fusk må være nøye koordinert og likt praktisert nasjonalt. Studentene må få en tilstrekkelig opplæring i hva som ansees som ulike former for fusk, herunder plagiat og bruk av kunstig intelligens.
- Universiteter og høyskoler har et selvstendig ansvar for å tilpasse sin fordeling av studieplasser og finansiering mellom fagfelt og gradsnivå etter det regionale og nasjonale kompetansebehovet.
- Universiteter og høyskoler må få en større rolle som tilbydere av etter- og videreutdanning.
- Studenter må få pensjonsopptjening basert på studiestøtten.
Lik rett til utdanning
Alle skal ha lik rett til høyere utdanning i Norge, og gratisprinsippet må gjenreises. Det er viktig at høyere utdanning fortsetter å være gratis for norske studenter. Eksamensavgiften for å gjenta beståtte eksamener i høyere utdanning må avvikles. I mange ingeniør- og teknologiutdanninger utgjør utenlandske studenter et viktig rekrutteringsgrunnlag. Studieavgiften for studenter fra land utenfor EU/EØS må reverseres.
Alle norske studenter skal ha mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet. Myndighetene må vende studentmobiliteten mot verdensledende fagmiljøer og legge bedre til rette for å beholde utenlandske studenter i Norge etter avsluttet grad. Dette vil også være et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten i ingeniør- og teknologiutdanningene.
Alle studenter skal ha mulighet til å studere på fulltid. For å oppnå dette må studiestøtten bindes til folketrygdens grunnbeløp for å være mer forutsigbar. Studenter med nedsatt funksjonsevne og studenter med barn trenger høyere økonomisk støtte. Studenter med barn skal ha rett til foreldrestipend, forsørgerstipend og foreldrepenger fra Lånekassen, uavhengig av partners økonomiske situasjon. Disse må på sikt også få støtte fra Nav for å sikres tilsvarende rettigheter som resten av befolkningen.
Staten har et ansvar for finansiering og gode rammevilkår for utvikling av studentsamskipnadene. Driften av studentsamskipnadene skal være ressurseffektiv for å sikre at studentene får et best mulig tilbud. Studentsamskipnadene må alltid opptre som profesjonelle utleiere og ivareta studentenes rettigheter som leietakere.
NITO Studentene mener:
- Studiestøtten må økes til 1,5 G og stipendandelen økes til minst 50 prosent. Studenter med nedsatt funksjonsevne bør ha støttebeløp på 2,5G.
- Flat utbetalingsmodell bør tilbys som et alternativ for utbetaling av studiestøtten.
- Staten har et overordnet ansvar for å realisere flere studentboliger. Dekningsgraden bør være minst 20 prosent nasjonalt med fokus på utbygging i pressområdene.
- Verneplikt skal ikke gå utover studiene eller studentenes overgang til arbeidslivet. Fulltidsstudenter bør automatisk få fritak for repetisjonstjeneste og verneplikt.
- Tannhelsetilbudet for studenter bør som et minimum tilsvare det for ungdom mellom 19 og 20 år.
- Studentsamskipnadene har en viktig rolle i studenthelsen ved et supplerende helsetilbud for fysisk og psykisk helse, herunder testing for kjønnssykdommer og tilgang på prevensjon.
- Studentrabatten på statlig finansierte kollektivtransportordninger skal økes til 50 prosent på alle reiser og billettyper, uten fastsatt aldersgrense.
God overgang til arbeidslivet
Det er avgjørende at studentene kan konsentrere seg mest mulig om studiene. Arbeid ved siden av studiene bør være relevant for framtidig karriere. Privat og offentlig sektor må ansette flere studenter i sommerjobb. Praktikantordninger må være betalt og/eller studiepoenggivende. Det trengs vesentlig flere praktikantstillinger i offentlig sektor. Praktikantstillinger skal gi reell opplæring og virke supplerende til utdanningene.
Karriererådgivningen ved universiteter og høyskoler må styrkes og være tilgjengelig ved alle campus. Det må tydeliggjøres hva karrieretjenestene tilbyr, og studentene trenger mer informasjon om sin overgang til arbeidslivet. Studentene bør introduseres for karrieretjenestene tidligere i studieløpet.
Et arbeidsliv som ser muligheter fremfor begrensninger i mennesker, er et bedre arbeidsliv. Alle har et ansvar for å arbeide systematisk for å hindre diskriminering. Diskriminering basert på fagorganisering må motarbeides.
Fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet. Nyutdannede må få bedre tilgang til samfunnets sikkerhetsnett etter overgangen til arbeidslivet og få gode ansettelsesforhold i passende stillinger med de tilhørende rettighetene. I ansettelsesprosessen skal søkerne bli behandlet med respekt. Gruppeintervjuer er ikke ønskelig, og jobbsøkere skal alltid få beskjed om avslag.
Studenter må få bedre tilgang til samfunnets sikkerhetsnett og gode overganger til arbeidslivet. Navs velferdstjenester må endres for å tilgjengeliggjøre et bedre sikkerhetsnett for studenter, spesielt i overgangen til arbeidslivet. Nyutdannede som ikke er i arbeid må kvalifisere for dagpenger tilsvarende som ved minimumsinntekt. Dagpengeordningen må i tillegg utformes på en måte som i større grad fanger opp studenters arbeid.
NITO Studentene mener:
- Direkte og indirekte diskriminering er forbudt og skal ikke finne sted. Alle mennesker må være inkludert i arbeidslivet.
- For å styrke overgangen til arbeidslivet, er det nødvendig med flere sommerjobber og stillinger for nyutdannede.
- Testing av evner, personlighet og intelligens i ansettelser bør begrenses mest mulig.
- Internships og praksis som ikke tilbyr studiepoeng skal ikke være ubetalte.
- Bruken av særlig uavhengig stilling må reduseres, særlig overfor nyutdannede.
- Stillinger beregnet for nyutdannede skal alltid være med overtidsbetaling.
Forskning i verdensklasse
En offensiv forskningspolitikk er viktig for å forstå og løse samfunnsutfordringene vi står overfor. Det norske samfunnet trenger en samlet og koordinert utdannings- og forskningspolitikk for å skape flere fagmiljøer i verdensklasse. Deltakelse i Horisont Europa og Norges forskningsråd er sentrale virkemidler for å oppnå disse målene.
Akademisk frihet er en grunnleggende verdi i all faglig aktivitet på universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. En karriere i akademia bør være attraktiv for alle fagfelt. For å sikre god rekruttering av dyktige forskere, må institusjonene tilby tryggere og mer attraktive arbeidsbetingelser. Studenter skal være en del av det akademiske fellesskapet og er viktige i forskerrekrutteringen. Forskning må introduseres tidligere i utdanningene for å styrke kvaliteten. Offentlig finansiert forskning skal være åpent publisert.
Alle virksomheter som utøver forskning, har et ansvar for forsvarlig praktisering av forskningsetikk. Det er avgjørende med bred og kontinuerlig dialog om, og opplæring i, forskingsetikk i fagmiljøene.
NITO Studentene mener:
- Studentene må få god opplæring i å finne, vurdere og anvende forskning.
- Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter har et hovedansvar for å sikre akademisk frihet og forskningsetikk.
- Forskningsresultater skal være uavhengige av de som finansierer forskningen.
- Internasjonalt samarbeid og forskermobilitet er viktig for å øke kvaliteten i forskning og høyere utdanning globalt.
- Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, fagmiljøer og næringslivet må økes.
- Andelen doktorgrader i samarbeid med næringslivet bør økes, og ordninger for å ta doktorgrad i privat og offentlig sektor må videreutvikles og synliggjøres.
Samfunnets fremtid
Norge må gå foran som et lavutslippssamfunn og for produksjon av fornybar energi. Avgjørelser må tas med hensyn til fremtidige generasjoner og miljøet, og Parisavtalen skal ligge til grunn for å redusere klimagassutslippene. Norge er godt posisjonert for å være en ledende industrinasjon og leverandør av ny grønn teknologi. Den norske modellen og partssamarbeidet er avgjørende for å sikre en rettferdig omstilling.
Samfunnet må begrense store miljøinngrep og sikre en bærekraftig utnyttelse av ressurser som skog, hav og fjell. Det er viktig å sikre biomangfoldet. Norske virksomheter skal ikke drive med miljø- og klimadumping i andre land.
Norge må øke utviklingstakten og anvendelsen av ny energiteknologi. Vi må satse på utvikling, forskning og investering i klimanøytral og miljøvennlig energi. Det må i større grad settes av midler til energiforskning for å ivareta trygg tilgang til rimelig energi, deriblant kjernekraft. Det er også behov for å stimulere til økt energieffektivisering.
Ingeniører og teknologers rolle i samfunnet preges mer og mer av etiske utfordringer knyttet til personvern og kunstig intelligens. Dette innebærer et større behov for et strengt regelverk for disse områdene. Evnen til å stille kritiske spørsmål og vurdere langsiktige konsekvenser av teknologi blir viktig.
Det er viktig at spørsmålene om hvem som bør ta det moralske, etiske og juridiske ansvaret for kunstig intelligens gis en fremtredende plass på den politiske dagsordenen og i samfunnsdebatten. Alle skal eie sine egne personopplysninger og biologiske data. Individet må ha mulighet til å samtykke til bruk eller tilgjengeliggjøring av sine personopplysninger, herunder helseinformasjon. Etiske normer for kunstig intelligens må defineres, og man trenger et system for ansvarsvurdering og ansvarsstillelse.
Teknologiutviklingen øker problemene med falsk og misvisende informasjon, og skaper flere ekkokamre i samfunnet. Vi må sikre samfunnets motstandskraft mot utviklingen, da dette undergraver tilliten til demokratiske institusjoner, påvirker valg og skaper splittelse i samfunnet. Dette gjøres blant annet ved å lære unge kildekritikk og skape forståelse for hvordan falsk informasjon oppstår, spres og utnyttes.
NITO Studentene mener:
- Norge skal være en stabil energileverandør med lavest mulig klimagassutslipp.
- Norge må være tett koblet på EUs mål og satsing på industripartnerskap. EUs system for klimakvotehandel (EU ETS) er et grunnleggende tiltak for å redusere utslippene.
- EØS-avtalen gir en forutsigbar ramme og likeverdige konkurransevilkår for norsk industri, næringsliv og arbeidsplasser.
- Økonomiske virkemidler som skatter og avgifter må innrettes slik at de fremmer utvikling og bruk av ny teknologi som bidrar til utslippsreduksjoner og energieffektivisering.
- Norge må være ledende innen sirkulærøkonomi ved utvikling av produkter som er designet for holdbarhet, gjenbruk, reparasjon og resirkulering.
- Det må satses på målrettede virkemidler for energisparing i industrien, i bygg, i husholdningene og i generelt forbruk. Energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse må stimuleres i større grad.
- Strømnettet må bygges ut for å passe med nye behov, klimamålene og omstilling av industrien.
- Forskningsinnsatsen på fornybare og fremtidsrettede energiteknologier må økes, blant annet innen kjernekraft.
- Karbonfangst- og lagring må skaleres opp i Norge og Europa.
- Det må sikres at kunstig intelligens ikke utvikles og trenes på skjeve datasett, og det må etableres standarder for dette. Datasett benyttet for å trene algoritmer må kunne dokumenteres.
- Virksomheter må risikovurdere sine løsninger basert på kunstig intelligens og rapportere eventuelle brudd på retningslinjer. De må også stå ansvarlig for skade påført av deres systemer, herunder erstatningsansvar.
Et sterkt studentdemokrati
Universiteter og høyskoler har et ansvar for å finansiere og tilrettelegge for et velfungerende og synlig studentdemokrati. Engasjerte studenter er avgjørende for å utvikle studiekvalitet, studentvelferd og lokalsamfunnet. Studiene må i større grad tilrettelegges for studenter med tillitsverv, og kulturen for studentfrivillighet må aktivt opprettholdes. Dette gjøres eksempelvis gjennom organisasjonstid.
Studentdemokratiene må ha ressurser og rutiner for å gjennomføre gode valg, samt promotering av disse. Alle emner skal ha en klassetillitsvalgt som skal ha god dialog med og oppfølging fra foreleser. Det er viktig at studentenes tillitsvalgte får god opplæring, blant annet for å fremme kontinuitet i arbeidet. Studenter skal tilbys passende opplæring for verv i studentdemokratiet og ved lærestedet.
Studentsamskipnaden skal styres av studentene for å tilby egnede og ønskede tjenester til studentene, slik som studentboliger, kantiner og helsetjenester. Dagens regel om minst 20 prosent studentrepresentasjon og minst to studentrepresentanter i alle organ med beslutningsmyndighet må opprettholdes. Det må gis tilstrekkelig opplæring i styrerollen og passende involvering i driften for studentenes styrerepresentanter.
NITO Studentene mener:
- Studentsamskipnadene skal være studentstyrt og underlegges offentlighetsloven.
- Utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal fasilitere et godt studentmiljø gjennom blant annet opplæring i foreningsdrift og egnede lokaler på campus for studentaktivitet.
- Utdanningsinstitusjonene må legge spesielt til rette for faglige foreninger.
- Alle campus bør ha rikelig med aktivitetstilbud som hovedsakelig tilbys av studentorganisasjoner. Det skal også være et bredt og inkluderende velferds- og idrettstilbud.
