NITO Studentenes politikk

Kompetanse for fremtiden

Det er viktig å øke kvaliteten i høyere utdanning for å gi studentene et best mulig læringsutbytte og sikre god gjennomføring av studiene. Kandidatene fra norsk høyere utdanning skal gjennomgående ha kompetanse i verdensklasse med høy arbeidslivsrelevans. Universiteter og høyskoler har et selvstendig ansvar for kvaliteten på sine utdanninger. Samtidig er det behov for ordninger som stimulerer kvaliteten i høyere utdanning.

Norge skal ha en forskningsbasert ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse som en del av en realfags- og teknologisatsning. Dette forutsetter økt finansiering av utdanningene, som inkluderer infrastruktur, praksisplasser, undervisningstimer, utstyr og høykompetente undervisere i alle emner. Alle ingeniør- og teknologistudier på bachelornivå bør ha tilbud om relevant studiepoenggivende praksis. Universiteter og høyskoler skal tilby praksisplassene.

For å møte fremtidens behov for teknologikompetanse, må samfunnet sette søkelys på kvalitet, læringsutbytte og gjennomføring i ingeniør- og teknologiutdanningene. Det tilsier et større behov for nasjonal styring, koordinering og oppfølging enn for mange andre utdanninger. Det er i dag mange utfordringer ved disse utdanningene, herunder lav undervisningskvalitet, sårbare fagmiljøer med lav forskerkompetanse, lite bruk av studentaktive undervisningsformer og svake prosesser for kvalitetsutvikling.

Kunstig intelligens er et viktig verktøy for å skape individtilpassede læringsmiljøer, teste hypoteser og styrke læringen. Det er viktig at studenter får tilgang til kunstig intelligens av utdanningsinstitusjonen og passende opplæring tilpasset emnene. Regler for bruk av kunstig intelligens, etisk bruk og hva som ansees som fusk må være forutsigbart og tydelig kommunisert til studentene.

Utdanningene trenger mer studentaktiv- og forskningsbasert undervisning og mer variasjon i både undervisnings- og vurderingsformer. Studenter har krav på et godt læringsmiljø som ivaretar studentens psykiske og fysiske helse i studiesituasjonen. Alle som fullfører en grad i Norge, må kunne vurdere bærekraft og etikk i sitt fagområde. 

NITO Studentene mener:

• Kvaliteten i norsk høyere utdanning må styrkes. Det må være stor variasjon i undervisnings- og vurderingsformer.
• Kvalitetsutfordringer med eksamen og sensur må adresseres.
• Finansieringen til ingeniør- og teknologiutdanningene må økes. Det bør bevilges ekstraordinære midler til utstyr og infrastruktur på ingeniør- og teknologiutdanningene.
• Det er behov for en nasjonal kvalitetsordning for høyere utdanning som i stor grad er innrettet mot teknologiutdanningene.
• Alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørutdanninger må bestå som viktige kilder til rekruttering. Dette gjelder forkurs, realfagskurs, y-vei og tresemesterordning som må fullfinansieres.
• Det må utvikles gode overgangsordninger fra fagskoleutdanning til høyere utdanning.
• Yrkesrettet fagskolekompetanse er viktig, men bør ikke bygges opp på bekostning av ingeniør- og teknologistudier i høyere utdanning.
• Det bør innføres nasjonal deleksamen i ingeniør- og teknologiutdanning.
• Regler for fusk må være nøye koordinert og likt praktisert nasjonalt. Studentene må få en tilstrekkelig opplæring i hva som ansees som ulike former for fusk, herunder plagiat og bruk av kunstig intelligens.
• Universiteter og høyskoler har et selvstendig ansvar for å tilpasse sin fordeling av studieplasser og finansiering mellom fagfelt og gradsnivå etter det regionale og nasjonale kompetansebehovet.
• Universiteter og høyskoler må få en større rolle som tilbydere av etter- og videreutdanning.
• Det bør innføres reduksjon av studiegjelden for avlagte grader i fagfelt som ingeniør- og teknologiutdanning på bakgrunn av kompetansebehovet.

God overgang til arbeidslivet

Et godt organisert arbeidsliv av både arbeidsgivere og arbeidstakere er viktig for enkeltmennesket og den viktigste delen av den norske samfunnsmodellen. Partssamarbeidet gir gode løsninger på konflikter mellom partene i arbeidslivet og styrker tilliten i samfunnet.

Et arbeidsliv som ser muligheter fremfor begrensninger i mennesker, er et bedre arbeidsliv. Alle har et ansvar for å arbeide systematisk for å hindre diskriminering. Diskriminering basert på fagorganisering må motarbeides.

Fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet. Nyutdannede må få bedre tilgang til samfunnets sikkerhetsnett etter overgangen til arbeidslivet og få gode ansettelsesforhold i passende stillinger med de tilhørende rettighetene. I ansettelsesprosessen skal søkerne bli behandlet med respekt, og alle bør få beskjed om avslag. Gruppeintervjuer, store ubetalte caseoppgaver og personlighetstester må unngås.

Det er avgjørende at studentene kan konsentrere seg mest mulig om studiene. Arbeid ved siden av studiene bør være relevant for framtidig karriere. Privat og offentlig sektor må ansette flere studenter i sommerjobb. Praktikantordninger må være betalt og/eller studiepoenggivende. Det trengs vesentlig flere praktikantstillinger i offentlig sektor. Praktikantstillinger skal gi reell opplæring og praktikanter skal få tilstrekkelig oppfølging.

Studenter må få bedre tilgang til samfunnets sikkerhetsnett og gode overganger til arbeidslivet. NAVs velferdstjenester må endres for å tilgjengeliggjøre et bedre sikkerhetsnett for studenter, spesielt i overgangen til arbeidslivet. Nyutdannede som ikke er i arbeid må kvalifisere for dagpenger tilsvarende som ved minimumsinntekt. Dagpengeordningen må i tillegg utformes på en måte som i større grad fanger opp studenters arbeid.

Karriererådgivningen ved universiteter og høyskoler må styrkes og være tilgjengelig ved alle campus. Det må tydeliggjøres hva karrieretjenestene tilbyr, og studentene trenger mer informasjon om sin overgang til arbeidslivet. Studentene bør introduseres for karrieretjenestene tidlig i studieløpet.

NITO Studentene mener:

• Direkte og indirekte diskriminering er forbudt og skal ikke finne sted. Alle mennesker må være inkludert i arbeidslivet.
• For å styrke overgangen til arbeidslivet, er det nødvendig med flere sommerjobber og stillinger for nyutdannede.
• Testing av evner, personlighet og intelligens i ansettelser bør begrenses mest mulig.
• Internships og praksis som ikke tilbyr studiepoeng skal være betalte.
• Bruken av særlig uavhengig stilling må reduseres, særlig overfor nyutdannede.
• Stillinger beregnet for nyutdannede skal alltid være med overtidsbetaling.

Samfunnets fremtid

Norge må gå foran som et lavutslippssamfunn og for produksjon av fornybar energi. Det må bygges ut vesentlig mer fornybar energiproduksjon i Norge. Avgjørelser må tas med hensyn til fremtidige generasjoner og miljøet, og Parisavtalen skal ligge til grunn for å redusere klimagassutslippene. Norge er godt posisjonert for å være en ledende industrinasjon og leverandør av ny grønn teknologi. Den norske modellen og partssamarbeidet er avgjørende for å sikre en rettferdig omstilling.

Samfunnet må begrense store miljøinngrep og sikre en bærekraftig utnyttelse av ressurser som skog, hav og fjell. Det er viktig å sikre biomangfoldet. Norske virksomheter skal ikke drive med miljø- og klimadumping i andre land.

Norge må øke utviklingstakten og anvendelsen av ny energiteknologi. Vi må satse på utvikling, forskning og investering i klimanøytral og miljøvennlig energi. Det må i større grad settes av midler til energiforskning for å ivareta trygg tilgang til rimelig energi, deriblant kjernekraft. Det er også behov for å stimulere til økt energieffektivisering.

Ingeniører og teknologers rolle i samfunnet preges mer og mer av etiske utfordringer knyttet til personvern og kunstig intelligens. Evnen til å stille kritiske spørsmål og vurdere langsiktige konsekvenser av teknologi blir viktig.

Det er viktig at spørsmålene om hvem som bør ta det moralske, etiske og juridiske ansvaret for kunstig intelligens gis en fremtredende plass på den politiske dagsordenen og i samfunnsdebatten. Alle skal eie sine egne personopplysninger og biologiske data. Individet må ha mulighet til å samtykke til bruk eller tilgjengeliggjøring av sine personopplysninger, herunder helseinformasjon. Etiske normer for kunstig intelligens må defineres, og man trenger et system for ansvarsvurdering og ansvarsstillelse.

Teknologiutviklingen øker problemene med falsk og misvisende informasjon, og skaper flere ekkokamre i samfunnet. Vi må sikre samfunnets motstandskraft mot utviklingen, da dette
undergraver tilliten til demokratiske institusjoner, påvirker valg og skaper splittelse i samfunnet. Dette gjøres blant annet ved å lære unge kildekritikk og skape forståelse for hvordan falsk informasjon oppstår, spres og utnyttes.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon med akselererende teknologiutvikling, digitalisering og trusler som hybrid krigføring og cyberangrep legger press på det norske samfunnet. Godt kjente beredskapsplaner, sikring av kritisk infrastruktur og styrking av nasjonal sikkerhets- og beredskapskompetanse øker motstandskraften og gjør det norske samfunnet bedre forberedt i møte med framtidige kriser. Studentboliger må sikre at leietakerne har plass til beredskapslager.

NITO Studentene mener:

• Norge skal være en stabil energileverandør med lavest mulig klimagassutslipp.
• Strømkostnadene til husholdninger og virksomheter kan reduseres gjennom teknologi og ordninger for energieffektivisering.
• Studentboliger må få tilgang til ordninger for energiutbygging, -effektivisering og prisordninger som tilsvarende andre boliger.
• Norge må være tett koblet på EUs mål og satsing på industripartnerskap, innovasjon og konkurransekraft. EUs system for klimakvotehandel (EU ETS) er et grunnleggende tiltak for å redusere utslippene.
• EØS-avtalen gir en forutsigbar ramme og likeverdige konkurransevilkår for norsk industri, næringsliv og arbeidsplasser.
• Økonomiske virkemidler som skatter og avgifter må innrettes slik at de fremmer utvikling og bruk av produkter og ny teknologi som bidrar til utslippsreduksjoner og energieffektivisering.
• Norge må være ledende innen sirkulærøkonomi ved utvikling av produkter som er designet for holdbarhet, gjenbruk, reparasjon og resirkulering.
• Det må satses på målrettede virkemidler for energisparing i industrien, i bygg, i husholdningene og i generelt forbruk. Energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse må stimuleres i større grad.
• Strømnettet må bygges ut for å passe med nye behov, klimamålene og omstilling av industrien.
• Det bør legges til rette for andre teknologier enn kun elektrifisering, blant annet biodrivstoff og fjernvarme for å fremme ulike bærekraftige energiteknologier.
• Forskningsinnsatsen på fornybare og fremtidsrettede energiteknologier må økes, blant annet innen kjernekraft.
• Karbonfangst- og lagring må skaleres opp i Norge og Europa.
• For å sikre digital suverenitet, må Norge og Europa satse på egne modeller for kunstig intelligens, digitale tjenester, datasentre og datalagring.
• Det må sikres at kunstig intelligens ikke utvikles og trenes på skjeve datasett, og det må etableres standarder for dette. Datasett benyttet for å trene algoritmer må kunne dokumenteres.
• Virksomheter må risikovurdere sine løsninger basert på kunstig intelligens og rapportere eventuelle brudd på retningslinjer. De må også stå ansvarlig for skade påført av deres systemer, herunder erstatningsansvar.
• Norge skal stille seg imot utvikling og bruk av fullt autonome våpensystemer der maskiner kan ta beslutninger uten menneskelig kontroll, og arbeide for internasjonale
  prinsipper som sikrer menneskelig ansvar i slike beslutninger.