Realfagsløft i skole, høyere utdanning og arbeidsliv
Det er behov for en gjennomgående realfagssatsning for å utdanne flere ingeniører og teknologer. NITO etterspør løft i skolen, høyere utdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet.
Norge står overfor en varslet kompetansekrise. Færre unge velger realfag, og vi har for få ingeniører og teknologer til å dekke fremtidens behov. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, styrke konkurransekraften og sikre bærekraftig utvikling, må interessen for realfag vekkes tidlig – og holdes ved like gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet.
- NITO mener myndighetene må ta ansvar for en helhetlig realfagssatsing – fra skole og høyere utdanning til livslang læring og etter- og videreutdanning i arbeidslivet.
Realfagsløft i skolen
Realfag og teknologi i skolen må styrkes, og interessen må skapes tidlig blant langt flere barn og unge. Vi må også sørge for at flere med realfagskompetanse velger å bli lærere. Norske skoleelever presterer gjennomsnittlig dårligere i matematikk og naturfag enn tidligere. Det må en nasjonal innsats til for å snu denne trenden. Undervisningen må stimulere den enkelte elev, og skolene bør styrke samarbeidet med arbeidsliv og med utdanning på høyere nivå for å vise relevans i fagene.
NITO mener at:
- regjeringen må lage en ny realfagsstrategi for økt læring og kompetanse i realfag
- antall timer i naturfag på ungdomstrinnet må økes til minimum internasjonalt gjennomsnitt
- naturfaget i ungdomsskolen deles opp i fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi
- realfag skal gi større uttelling på karakterkortet fra både grunnskolen og videregående opplæring.
- teknologi og programmering etableres som et fellesfag i grunnskolen og videregående opplæring
- rekrutteringen av realfaglærere med dybdekompetanse styrkes.
Økt kompetanseutvikling i arbeidslivet
Norge løser ikke kompetansemangelen med nyutdannede alene. For å møte framtidens behov i arbeidslivet, må etter- og videreutdanning få et kraftig løft – med økte bevilgninger og sterke insentiver for livslang læring.
NITO mener at:
- kompetanseutviklingen i arbeidslivet trenger sterkere offentlig finansiering
- universiteter og høyskoler må stimuleres til å utvikle etter- og videreutdanning som er relevante og målrettede for arbeidslivet og samfunnets behov
- kompetansepolitikk og kompetansetiltak må være tema i dialogen mellom partene på arbeidsplassen
- bransjeprogrammene må videreutvikles som tiltak i kompetansepolitikken med økte midler og varighet
STEM-satsing i høyere utdanning og forskning
Norge skal ha en forskningsbasert ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse. Dette forutsetter økt finansiering av utdanningene, som inkluderer infrastruktur, praksisplasser og undervisningstimer. Det er behov for et løft i kvaliteten på ingeniør- og teknologiutdanningene med mer variasjon i undervisnings- og vurderingsformer.
Høyere utdanning er et offentlig ansvar. Regjeringen bør gjennom bevilgninger og styring sikre effektiv ressursutnyttelse og ivareta behovet for nasjonal samordning mellom universiteter og høyskoler. NITO mener rammeplaner er et viktig styringsverktøy for norsk ingeniørutdanning.
NITO mener at:
- ingeniør- og teknologiutdanningene trenger en finansiering som gjør det mulig å tilby disse utdanningene med god kvalitet over hele landet
- forskningsinnsatsen må fremdeles økes, og samarbeidet mellom næringslivet, forskningsmiljøene og offentlig sektor bør styrkes
- basisbevilgningen til forskningsinstitutt innen teknisk-industrielle- og miljøfag bør økes for å styrke deres rolle i det grønne skiftet
- alle ingeniørutdanninger bør ha tilbud om studiepoenggivende praksis
Les også: NITOs politikkhefte 2024-2027
