Gå til innhold

Pensjon på 1-2-3

Synes du pensjon er vanskelig og uoversiktlig? Hva får du fra folketrygden, og hva er egentlig tjenestepensjon? Har du krav på AFP, og hvor kan du sjekke hva du får utbetalt når du blir pensjonist? Vi gir deg en kort innføring i de ulike ordningene som tilsammen utgjør din pensjon.

Ny medlemsfordel: NITO Egen pensjonskonto (lanseres 2021)

På nyåret vil en lovendring gjøre at arbeidstakere i privat sektor får mulighet til selv å velge hvem som forvalter pensjonen.

NITO tilbyr NITO Egen pensjonskonto som ny medlemsfordel. NITO Egen pensjonskonto skal bidra til at medlemmene får mer pensjon for pengene. Vi har som mål å tilby Norges beste tilbud på pensjonssparing.

Les mer om NITO Egen pensjonskonto

mann på høsttur foto GettyImages.jpg

Slik er pensjonen din satt sammen

Pensjonen din er satt sammen av tre ulike elementer:

  1. Pensjon fra folketrygden – gir alle med en viss botid i Norge pensjon livet ut.
  2. Det du har tjent opp gjennom tjenestepensjon på jobben – her er det ulike ordninger i offentlig og privat sektor, og det varierer hvor gode disse ordningene er.
  3. Det du har spart privat, for eksempel gjennom IPS – individuell pensjonssparing.

Pensjon fra folketrygden

Folketrygden sikrer alle med en viss botid i Norge pensjon livet ut. Du vil få mer i pensjon dess flere år du har jobbet og jo mer du har tjent. Men det er en begrensning på hvor høy pensjon du får fra folketrygden. 

Befolkningen blir stadig eldre, og dermed øker også de offentlige pensjonsutbetalingene. For at staten skal tåle framtidige pensjonsutgifter, har pensjonsordningen vært gjennom store endringer. 

En viktig endring i den nye modellen for folketrygden er at de årlige utbetalingene av pensjon er tilpasset hvor lenge du forventes å være pensjonist. I praksis vil hva du får utbetalt være avhengig av når du tar ut pensjon og hvor lenge folk i ditt årskull forventes å leve, såkalt levealdersjustering.

  • Jo lenger du står i jobb, jo mer får du i pensjon per år.
  • Jo lenger du er forventet å leve etter avsluttet karriere, jo mindre penger får du per år.

FØDT FØR 1963 - DU KAN TAPE PÅ Å STÅ LENGE I JOBB

Er du født før 1963 vil du i visse tilfeller kunne tape pensjon på å stå lenge i jobb. Dette er et urimelig utslag av pensjonsreglene, som etter NITO sin mening burde vært unngått.

Tapet i samlet pensjon vil kunne oppstå i de tilfeller

hvor arbeidstaker har tatt ut folketrygden tidlig, men venter til etter fylte 67 med å ta ut den offentlige tjenestepensjonen. Dersom dette er en aktuell problemstilling for deg, bør du ta kontakt med pensjonsleverandøren din for å få beregnet hva pensjonen vil bli ved forskjellige uttaksaldre.

Hvilke regler gjelder for de ulike årskullene?

Pensjonssystemet har blitt endret i flere omganger, og det gjelder derfor forskjellige regler for ulike årskull. Noen regler gjelder imidlertid uansett hvilken ordning du har:

  • Du kan ta ut pensjon når du er mellom 62 og 67 år – hvis du har nok opptjening.
  • Du kan velge å kombinere delvis pensjon og delvis jobb. 
  • Du får utbetalt alderspensjon fra folketrygden så lenge du lever.

Født før 1954

For disse årskullene gjelder gamle beregningsregler.

Født mellom 1954 og 1962 

For disse årskullene gjelder en kombinasjon av gamle og nye beregningsregler.

Født 1963 eller senere

For disse årskullene gjelder helt nye beregningsregler.

Du kan miste medlemskapet ditt i folketrygden hvis du jobber lenge i utlandet

Hvis du som arbeidstaker sendes til utlandet for å jobbe for arbeidsgiver, er du fortsatt medlem av folketrygden dersom:

  • arbeidsgiver betaler lønn og arbeidsgiveravgift
  • du ikke jobber lenger enn ett år utenlands

Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, blir du automatisk meldt ut av folketrygden. Du kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet.

Hva er konsekvensene av ikke å være medlem i folketrygden?

  • Folketrygden dekker ikke medisinske utgifter i utlandet.
  • Du får ikke automatisk rett til behandling i Norge.
  • Du opptjener ikke rettigheter til pensjon eller annen trygd i Norge.
  • Du kan fortsatt være med i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning.

Relatert

Arbeidstakere fra utlandet som arbeider i Norge skal være medlem i folketrygden

Dersom du har bodd og jobbet i Norge minst ett år, kan du tjene opp pensjon i Norge. Du søker om pensjon fra det landet du er bosatt i. Se nærmere om kriterier og rettigheter for arbeidstakere fra utlandet som arbeider i Norge på nav.no.

Sparegris med penger som gulrot.jpg

Tjenestepensjon – pensjon fra jobben

Tjenestepensjon er den pensjonen du tjener opp gjennom jobbens pensjonsordning. Den kommer i tillegg til den pensjonen du får fra folketrygden. 

Når levealderen øker og årlig pensjonsbetalinger fra staten blir lavere, blir tjenestepensjonen desto viktigere.

I det private ble tjenestepensjon obligatorisk i 2006, men det er stor variasjon i hvor gunstige ordningene er.

Tema: Privat tjenestepensjon

Tema: Offentlig tjenestepensjon

Avtalefestet pensjon - AFP

I det offentlige har alle hatt avtalefestet pensjon (AFP), som gir mulighet for å gå av med pensjon før fylte 67 år. Kun en del av de ansatte i privat sektor har dette.

Det er forskjellige regler som gjelder for AFP i privat og offentlig sektor.

Tema: AFP

Privat sektor: Hvilke rettigheter har jeg til AFP?

AFP er en tariffavtalt ordning, dagens private AFP kan gi et betydelig livsvarig tilskudd til alderspensjonen fra folketrygden. Logger du deg inn på nav.no kan du se hva pensjonen vil kunne utgjøre.

Du må være ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver som har AFP-ordning fram til du skal ta ut pensjon. AFP er altså ikke en pensjon hvor du har tjent deg opp rettigheter slik som tjenestepensjon. 

Arbeidstaker må ved fylte 62 år ha vært i en privat AFP-ordning 7 av de siste 9 år (overgangsregler for eldre årskull). Dersom ansiennitetskravet ikke er oppfylt ved 62 år, får man ikke rett til AFP.

Det er også en rekke andre vilkår som må være oppfylt for å få en utbetaling, se afp.no for utfyllende informasjon.

Offentlig sektor: Hvilke rettigheter har jeg til AFP?

Eksisterende AFP-ordning - tidligpensjonsordning

Dagens AFP-ordning er en tidligpensjonsordning. Du kan bare ta ut AFP hvis du går av ved pensjon før fylte 67 år.

De som er født i 1962 eller tidligere vil beholde dagens AFP-ordning. 

Ny AFP-ordning - Kan kombinere jobb og pensjon

Det innføres en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Denne gjelder for dem som er født fra 1963. Det blir overgangsordninger for dem født 1963-1966.

Ny AFP gis i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd. AFP gir opptjening i alderen 13-61 år. Det nye med ny AFP i offentlig sektor er at den kan tas ut ved siden av jobb. 

AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år som en livsvarig ytelse.

Ved uttak blir ny offentlig AFP levealderjustert ved hjelp av delingstall årlig, i likhet med alderstrygd fra folketrygden.

Betinget tjenestepensjon for dem som ikke kvalifiserer til ny AFP

De som ikke kvalifiserer for ny AFP vil få en betinget tjenestepensjon.

Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i året med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til og med det året en fyller 61 år. Ordningen innføres samtidig med ny påslagsordning for personer født i 1963 eller senere.

Betinget tjenestepensjon skal også kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år, og årlig pensjon levealderjusteres ved hjelp av folketrygdens delingstall.

Kilder: Finansportalen.no, Pensjonsavtale ny offentlig tjenestepensjon

Hvor kan du finne ut hva du får i pensjon?

Eldre mann i blå treningsjakke.jpg
Vet du hvor mye du får å rutte med som pensjonist? Hvordan planlegger du pensjonstilværelsen din?

Med ny folketrygd vil du kunne komme bedre ut nå enn før pensjonsreformen – hvis du har en god pensjon fra jobben og venter lenge med å ta ut pensjon.

Motsatt vil du kunne komme dårligere ut enn i forrige pensjonsmodell hvis du pensjonerer deg tidlig, og/eller ikke har vært omfattet av tjenestepensjonsordninger. Eller at tjenestepensjonsordningen har vært lite gunstig.

Få oversikt over din pensjon

Lurer du på hva du kan forvente å få i pensjon fra Folketrygden og ulike innskuddsordninger? På norskpensjon.no og nav.no/pensjon kan du få en viss oversikt.

Sparegris og hus.jpg

Privat sparing til pensjon

Det du sparer selv kommer i tillegg til den pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen på jobben. Egen sparing er spesielt viktig for unge som er omfattet av den nye pensjonsmodellen, de som har hatt få år som yrkesaktiv, de som har en dårlig tjenestepensjon eller som ikke har tjenestepensjon via jobb.

Råd for sparing til alderdommen
  • Betal ned gjeld først. Begynn med det lånet med høyeste omkostninger og dårligste betingelser (typisk forbrukslån) og betal ned det gunstigste lånet til sist (studielån).

  • Begynn sparingen tidlig. Selv små beløp vil vokse takket være renters rente-effekt underveis. Opprett gjerne spareavtale med faste trekk hver måned.

  • Eier du bolig og har høy formue kan det være lurt å sette deler av formuen i individuell pensjonssparing (IPS). Da får du lavere skatt nå, men høyere skatt når du får utbetalt pengene som pensjonist.

  • Velg høyere aksjeandel i sparingen din og trapp denne ned når pensjonsalderen nærmer seg. Historisk er aksjer mer lønnsomme enn banksparing, men de har også høyere risiko. Når det fremdeles er lenge til pensjonsalderen, tåler du svingningene bedre. 

  • Samle alle dine pensjonskapitalbevis på ett sted. Dersom du har jobbet for flere arbeidsplasser med innskuddsordning, kan du ha samlet opp flere pensjonskapitalbevis og ha spart opp pensjon i flere ordninger. Dette er lite oversiktlig, og du må som regel betale et ganske betydelig administrasjonsgebyr for hver ordning. Dersom du samler alle dine pensjonskapitalbevis ett sted, kan du redusere administrasjonsgebyrene. Oversikt over pensjonsavtalene dine finner du på norskpensjon.no

Finansportalen.no: Råd om sparing og oversikt over ulike spareprodukter

Vurderer du individuell pensjonssparing (IPS)?

Vi har laget en oversikt over hva du bør tenke på når du velger om du vil spare i IPS for å få utsatt skatt. Sammen med KLP har vi også laget et medlemstilbud for deg som ønsker å spare i IPS. 

Hva er IPS? Må jeg starte individuell pensjonssparing?

NITO hjelper deg med pensjon

  • NITO setter opp ulike kurs og møter om pensjon for våre medlemmer – sjekk vår kurskalender.
  • NITO har en egen faggruppe med ekspertise på pensjon. Har du spørsmål om pensjonsuttak, pensjon i den nye jobben eller endringer av pensjonsordninger på din arbeidsplass, kan du
  • Har du fått tilbud om en ny jobb? om å sjekke arbeidsavtalen din og hvilken pensjon arbeidsgiver har forpliktet seg til.

Sluttpakker og gavepensjon

Har du fått tilbud om sluttpakke eller å gå av med pensjon tidlig i forbindelse med omorganisering? 

Sikre 70 % av sluttlønnen

Dersom en del av en sluttavtale er å pensjonere seg tidligere, kan man avtale å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år og forhandle fram en gavepensjon. Denne sikrer at man opprettholder en viss prosent av lønnen man hadde da man gikk av.

NITOs anbefaling er at arbeidsgiver forplikter seg til å dekke differansen mellom pensjonsutbetalingen og 70 % av sluttlønn, fram til arbeidstakeren fyller 67 år. En slik forpliktelse er viktig fordi folketrygd, tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP) blir lavere jo tidligere man begynner å ta ut pensjon.

Pass på at avtalen oppfyller kravene til AFP

En god del krav må være oppfylt for å gå av med AFP:

  • Arbeidsplassen må være omfattet av en AFP-avtale.
  • Du må stå fullt ut i arbeid de siste tre årene før du tar ut AFP. Det betyr at den ansatte ikke kan avtale å motta 100 % lønn og arbeide 50 % før han eller hun går av med AFP.
  • Du må ta ut alderspensjon fra folketrygden ved siden av uttak av AFP-pensjon i privat sektor.
  • Du må være 62 år for å ha rett til å gå av ved AFP, om ikke annet er avtalefestet for ditt yrke.
  • Du må ha høy nok pensjonsopptjening for å ha rett til å gå av ved pensjon ved fylte 62 år.
Sluttlønn gir ikke rett til oppsparing i tjenestepensjonsordning

Når den ansatte fratrer stillingen, har han eller hun ikke rett til å fortsatt stå i arbeidsgivers pensjonsordning. Selv om du mottar sluttlønn vil du derfor ikke tjene opp i tjenestepensjonsordningen, dersom ikke annet er avtalt, og uansett ikke gjennom folketrygden.

Ta en grundig vurdering av pensjonstilbudene før avtale inngås

Ta en grundig vurdering av pensjonstilbudene før dere går med på en avtale. NAV kan gi deg en serviceutskrift som viser hva du vil få utbetalt i ren pensjon uten eventuelle gavetillegg. NITOs jurister kan bistå i å vurdere konkrete tilbud om førtidspensjon.

Pensjonsrådgivning i din virksomhet?

Mange virksomheter har tilbud om pensjonsrådgivning til sine ansatte. Her får du snakke med en ekstern pensjonsekspert som ser på nettopp din sak. Ta kontakt med din nærmeste leder for å høre om dere har et slikt tilbud.

Eksperter på lønn og arbeidsvilkår

NITOs forhandlings- og arbeidslivsavdeling er eksperter på alt som angår din lønn og arbeidsvilkår. Kontakt oss om du trenger råd og veiledning.

22053500 Hverdager 9-15

NITOs advokater svarer på spørsmål om lønn og arbeidsvilkår. Det er gratis for deg som er medlem.

Publisert: Sist oppdatert: