Gå til innhold

Avtalefestet pensjon (AFP)

Ordinær pensjonsalder i Norge er 67 år. Men mange har mulighet for å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) allerede når de er 62 år. Hvem har denne muligheten, og hvilke regler gjelder?

Sparegrisisolstol.jpg

Hva er  AFP?

Avtalefestet pensjon (AFP) kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen din. Det er store forskjeller mellom ordningene i privat og offentlig sektor. I privat sektor er det mange som ikke har krav på AFP, mens i offentlig sektor er alle arbeidstakere omfattet.

En fellesnevner mellom privat og offentlig sektor er at du må være tilsluttet ordningen på det tidspunkt du ønsker å ta ut AFP. Og i begge sektorer kan uttak tidligst skje når du er 62.

På denne siden tar vi deg gjennom hovedtrekkene i AFP-ordningene i privat og offentlig sektor. De fullstendige vilkårene finner du hos din pensjonsforvalter (for eksempel SPK eller privat forvalter som Nordea). Det er reglene når du søker om AFP som avgjør om du får AFP, og det er forvalter av ordningen som tar stilling til søknaden.

Ofte stilte spørsmål om AFP

Video: Marianne Kjellsen, advokat i NITO, forteller hva du bør være obs på når du bytter jobb.

Hvordan vet jeg om vi har AFP-ordning der jeg jobber?

I offentlig sektor har alle arbeidstakere AFP gjennom tjenestepensjonsordningen.

I privat sektor er ikke alle arbeidstakere omfattet av AFP. Flere vilkår må være tilstede for at du i privat sektor skal være med i en  AFP-ordning:

  1. Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning. Altså må dere ha en tariffavtale som inneholder AFP. 

    NITO har AFP i overenskomsten med både NHO, VirkeSamfo og KA. I direkteavtalene (lokale avtaler inngått direkte mellom NITO og bedriften) vil dette variere. Eldre direkteavtaler har ikke AFP, mens nye direkteavtaler vil ha dette.

  2. At dere har en tariffavtale med AFP er ikke nok alene. Avtalen må også være gjort gjeldende på din arbeidsplass –  ikke bare på hovedkontoret, men på den enkelte lokasjon i bedriften. Du kan være omfattet av AFP-ordningen hvis en annen fagforenings avtale med AFP er gjort gjeldende der du jobber.

At det er aktivert en tariffavtale med AFP der du jobber, betyr at du er med i selve AFP-ordningen. Men i tillegg er det en rekke vilkår du må fylle på uttakstidspunktet, blant annet ansiennitet, for at du faktisk kan ta ut AFP.

  • Lurer du på om NITO har avtale som gjelder på din bedrift, sjekk Min side/medlemskap.

  • Vil du at NITO skal få tariffavtale gjort gjeldende på din bedrift/lokasjon, ta kontakt med oss på

  • Lurer du på om en annen fagforening har avtale gjort gjeldende i din bedrift, spør HR.

Tariffavtaler privat

Hva skjer med min AFP hvis jeg bytter jobb fra offentlig til privat sektor?

Dersom du veksler mellom jobb i offentlig og privat sektor, må du være klar over at reglene for AFP er forskjellige. 

Det er spesielt viktig å være klar over at tid i den «gamle» AFP-ordningen i offentlig sektor ikke medregnes som ansiennitet i privat AFP. Bytter du til det private etter fylte 57, oppnår du ikke rett til AFP om du kommer fra en slik ordning.

Med den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er intensjonen at tid i den private og den offentlige ordningen legges sammen ved beregning av ansiennitetstid.

Hva skjer med AFP når jeg bytter jobb fra stat til kommune (eller omvendt)?

Alle ansatte i offentlig sektor er tilsluttet AFP-ordning.

Hvis du bytter jobb fra en offentlig virksomhet til en annen, taper du hverken pensjons- eller AFP-rettigheter. De offentlige tjenestepensjonsordningene og den offentlige AFPen sees under ett når det gjelder medlemstid i ordningene.

Bytter du jobb fra stat til kommune, eller fra for eksempel fra Statens vegvesen til fylkeskommunen, fører ikke dette til tap av verken pensjons- eller AFP-rettigheter.

Hva skjer med min AFP hvis jeg bytter jobb innen privat sektor?

Bytter du mellom jobber i det private er det to ting du må være obs på:

  • Har den nye jobben AFP-ordning?
  • Rekker jeg å tjene opp AFP-rettigheter 7 av de siste 9 årene før jeg fyller 62?
  • Kommer jeg til å jobbe en bedrift med AFP når jeg blir 62?

Hvis du bytter fra en jobb med AFP-ordning til en ny jobb som også har AFP-ordning, så legges opptjeningstiden din i disse to ordningene sammen. I praksis skjer det ingenting med din AFP.

Hvis du bytter fra en jobb med AFP-ordning til en ny jobb uten AFP-ordning, så har du ikke lenger rett til AFP. Du får ikke med deg noe fra den gamle AFP-ordningen.

Hvis du bytter fra en jobb uten AFP-ordning til en ny jobb som har AFP-ordning, så er det avgjørende om du rekker å jobbe 7 av de siste 9 årene før du blir 62. Ellers rekker du ikke å tjene opp rett til AFP. I praksis betyr det at hvis du skal bytte til en jobb med AFP, så må du gjøre det før du er 55 for å tjene opp rett til AFP.

 

Kan jeg miste rettighetene til AFP hvis jeg blir syk?

Offentlig sektor

Jobber du i offentlig sektor vil ikke perioder med sykepenger påvirke din rett til AFP. Men du kan ikke ha AFP ved siden av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden.

Privat sektor

Jobber du derimot i privat sektor, vil langvarig sykdom kunne ha innvirkning på dine rettigheter til AFP.

  • Er du sykemeldt inntil 80 prosent, så beholder du AFP-rettigheter som om du er i full jobb.
  • Blir du 100 prosent sykemeldt, så kan du ikke være borte mer enn to av de siste tre årene før du går av med AFP. Er du borte mer enn to år, så mister du retten til AFP.

Også i privat sektor gjelder det at du må være ansatt i virksomheten når du blir 62 for å kunne gå av med AFP.

 

Du finner flere spørsmål og svar hos Fellesordningen for AFP

Få oversikt over din pensjon

Lurer du på hva du kan forvente å få i pensjon fra Folketrygden og ulike innskuddsordninger? På norskpensjon.no og nav.no/pensjon kan du få en viss oversikt.

AFP i privat sektor

Dagens private AFP kan gi et betydelig livsvarig tilskudd til alderspensjonen fra folketrygden. Logger du deg inn på Din pensjon hos NAV kan du se hva pensjonen vil utgjøre.

Det er ikke noe som heter fripoliserettigheter eller pensjonskapitalbevis når det gjelder AFP, siden du må være i ordningen når du tar ut AFP. AFP er ingen opptjent rettighet, men en kvalifiseringsordning; du må fylle en rekke vilkår på uttakstidspunktet. 

Hvem kan gå av med AFP (privat sektor)?

I tillegg til at du må jobbe et sted med AFP-ordning, er det også ansiennitetsregler som avgjør om du har krav på AFP.

  • Du må ha opparbeidet deg nok ansiennitet i ordningen når du fyller 62 – selv om du velger å ta ut AFP senere enn 62.
  • Ansiennitetsperioden er fra fylte 53 til 62, og i syv av disse årene må du ha vært i en AFP-ordning (gjelder de født 1955 eller yngre).
  • Hovedarbeidsforholdet ditt må ha vært hos arbeidsgiver med AFP-ordning, og du kan heller ikke ha hatt større inntekter fra andre.

Video: Marianne Kjellsen, advokat i NITO, forklarer hvem som har rett til AFP i privat sektor.

UTTAK AV AFP (PRIVAT SEKTOR)

I tillegg til regler om ansiennitet, er det også regler knyttet til tidspunktet du vil ta ut AFP. Du må på uttakstidspunktet være tilsluttet AFP-ordningen, og må ha vært det de tre siste år. Men du kan i løpet av disse tre årene ha vært ute av ordningen i til sammen 26 uker, og inntil to år ved sykdom.

Det er en forutsetning for å ta ut AFP at du tar ut alderspensjonen fra folketrygden. Folketrygden kan tas ut gradert fra 20 prosent mens AFP er ugradert. AFP blir levealdersjustert etter de samme prinsipper som i folketrygden – jo senere den tas ut, jo høyere blir pensjonen. AFP beregnes på grunnlag av all arbeidsinntekt du har hatt, uansett hvor lenge du har vært i ordningen. Men inntekt over 7,1 G (se faktaboks) medregnes ikke.

REGELVERK AFP (privat sektor)

I privat sektor er AFP-ordningen avtalt i tariffavtaler. Ovenfor har vi gjengitt hovedtrekkene i ordningen. Hos afp.no finner du mer informasjon om ordningen, og om vilkårene for å ta ut AFP. AFP-reglene er kompliserte, og det er lett å trå feil. Det er derfor viktig at du leser informasjonen hos afp.no nøye.

Hvordan finansieres privat AFP-ordning? 

Arbeidsgiver betaler en premie til AFP-ordningen, men en relativt stor andel av kostnadene dekkes av staten, om lag 40 prosent de siste årene.

Det er også viktig å være klar over at et stort antall arbeidstakere i privat sektor ikke er omfattet av AFP-ordningen.

AFP i offentlig sektor: Som privat fra 1963-årgangen

For deg som er født før 1963 er AFP fortsatt en førtidspensjonsordning mellom 62 og 67 år.

  • For denne aldersgruppen blir AFP avkortet mot arbeidsinntekt.
  • Det er først etter perioden med AFP at du kan ta ut tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden.
  • AFP fra fylte 62 til 65 kan utgjøre i overkant av 50 prosent av inntektsnivået ved pensjonering.
  • Fa 65 til 66 vil AFP for mange øke til 66 prosent. 

Årskullene fra og med 1963 får en helt annerledes AFP, etter mønster av AFP i privat sektor.

  • AFP blir en livsvarig ytelse, som tas ut sammen med folketrygdens alderspensjon.
  • Du kan fritt kombinere AFP med fortsatt arbeidsinntekt.
  • Ytelsen er fleksibel og levealdersjustert på samme måte som folketrygden.
  • Utsetter du uttaket av AFP, blir den årlige ytelsen høyere.

Regelverk AFP (offentlig sektor)

I statlig sektor er AFP-rettighetene regulert i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. I kommunal sektor finner du AFP-rettighetene i vedlegg til Hovedtariffavtalen. Offentlig ansatte som er innmeldt i tjenestepensjonsordningen er også tilsluttet AFP-ordningen.

Har du jobbet både i offentlig og privat virksomhet? Avklar om du har rett til AFP

AFP-rettighetene kan være like viktige som tjenestepensjonen. Dersom du veksler mellom jobb i offentlig og privat sektor, må du være klar over at reglene for AFP er forskjellige. 

Det er spesielt viktig å være klar over at tid i den «gamle» AFP-ordningen i offentlig sektor ikke medregnes som ansiennitet i privat AFP. Bytter du til det private etter fylte 55, oppnår du ikke rett til AFP.

Med den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er intensjonen at tid i den private og den offentlige ordningen legges sammen ved beregning av ansiennitetstid.

Du kan miste rettighetene til AFP

Du kan miste dine rettigheter til AFP hvis du ikke er i arbeid på tidspunktet du vil gå av, for eksempel hvis du

  • har takket ja til en sluttavtale uten arbeidsplikt
  • har vært langvarig syk
  • gjennom en omorganisering har blitt overført til en ny virksomhet (nytt organisasjonsnummer) uten AFP-avtale.

Ta kontakt med oss i NITO hvis du har spørsmål.

Sluttpakker og gavepensjon

Eksperter på lønn og arbeidsvilkår

NITOs forhandlings- og arbeidslivsavdeling er eksperter på alt som angår din lønn og arbeidsvilkår. Kontakt oss om du trenger råd og veiledning.

22053500 Hverdager 9-15

Publisert: Sist oppdatert: