Hvordan kan du varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen?
Det skal være trygt å varsle. Vi tar deg gjennom reglene sånn at det blir lettere å forstå hva du kan varsle om, hvordan du skal gå fram og hva arbeidsgiver må gjøre når noen varsler.
Varsling - kort oppsummert
- Du har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
- Hvordan du varsler, skal gå fram av rutinene for varsling på din arbeidsplass. Arbeidsmiljøloven har også bestemmelser om hvordan du kan gå fram for å varsle på en forsvarlig måte.
- Arbeidsgiver har plikt til å undersøke varselet og å verne den som varsler. Det er forbudt å gjengjelde mot den som varsler. Du kan klage til diskrimineringsnemnda hvis du mener du har blitt utsatt for gjengjeldelse fordi du har varslet.
- Du som er NITO-medlem kan søke råd hos NITO i saker om varsling.
Hvordan skal du varsle?
Varsling skal skje på en forsvarlig måte. Her er noen måter å gjøre det på:
- Internt: Varsle til arbeidsgiver, i samsvar med virksomhetens rutiner, via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Virksomheten skal ha egne rutiner for varsling.
- Til offentlig tilsynsmyndighet: Varsle til en offentlig tilsynsmyndighet som for eksempel arbeidstilsynet.
- Eksternt: Varsle til media eller offentligheten. Dette krever at du er i god tro om innholdet i varselet og at varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse. Du må også først ha varslet internt eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.
Dette må arbeidsgiver gjøre hvis noen varsler
Når det varsles om kritikkverdige forhold, må arbeidsgiver undersøke saken tilstrekkelig. Det må de gjøre innen rimelig tid.
Arbeidsgiver har ansvar for å sikre et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte, særlig for den som varsler. De skal iverksette tiltak for å hindre gjengjeldelse.
Arbeidsgiver skal sikre en forsvarlig saksbehandling ved håndtering av varselet.
Forbud mot gjengjeldelse
Det er forbudt å gjengjelde mot den som varsler. Gjengjeldelse kan for eksempel være trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden, advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff.
Diskrimineringsnemnda og/eller domstolene kan avgjøre om det har vært ulovlig gjengjeldelse.
Har du blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse, har du rett til å kreve erstatning for økonomisk tap og oppreisning. Diskrimineringsnemnda og/eller domstolene kan bestemme at du har krav på erstatning.
Les mer på diskrimineringsnemnda.no
Ofte stilte spørsmål om varsling
Hva er "kritikkverdige forhold"?
Arbeidsmiljøloven gir deg rett til å varsle om lovbrudd, brudd på virksomhetens etiske retningslinjer, eller allment aksepterte etiske normer i samfunnet.
Det kan for eksempel være hvis det er fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, brudd på personopplysningssikkerheten, eller et uforsvarlig arbeidsmiljø.
Hvem har rett til å varsle?
Retten til å varsle gjelder arbeidstakere og innleide ansatte. Varslingsretten gjelder også for andre med tilknytning til en virksomhet, inkludert elever og studenter, vernepliktige, pasienter og deltakere i arbeidsmarkedstiltak.
Kan jeg få sparken for å ha varslet?
Nei, det er forbudt å gi deg sparken for å ha varslet.
Arbeidsmiljøloven forbyr gjengjeldelse mot varslere. Oppsigelse, avskjed eller andre disiplinærtiltak regnes som ulovlig gjengjeldelse.
Andre eksempler på forbudt gjengjeldelse er:
- Trusler og trakassering
- Urettferdig forskjellsbehandling
- Sosial utestengelse
- Advarsel
- Endring i arbeidsoppgaver
- Omplassering eller degradering
- Suspensjon
Har du blitt utsatt for gjengjeldelse, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Du har også rett til å kreve erstatning for økonomisk tap og oppreisning.
NITO er her når det gjelder
Mange vet ikke hvor de skal begynne når det oppstår usikkerhet i arbeidslivet. Som fagforening er vi her for å gi deg trygghet, støtte og konkrete råd – når du trenger det mest.