Dokument 25 - Overenskomster Oslo kommune

A FELLESBESTEMMELSER  

• Kap.  1  Virkeområde mv.
• Kap.  2  Ansettelse mv. og oppsigelsesfrister  
• Kap.  3   Ferie
• Kap.  4 Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon
• Kap.  5   Personalforsikringer
• Kap.  6   Lønn under verneplikt
• Kap.  7   Pensjon
• Kap.  8   Arbeidstid
• Kap.  9  Lønn
• Kap. 10  Søn- helge- og høytidsdager
• Kap. 11  Overtid
• Kap. 12  Lønnsansiennitet
• Kap. 13 Stedfortredertjeneste
• Kap. 13A Krisesituasjoner i fredstid
• Kap. 14  Disiplinære forføyninger
• Kap. 15  Vedtak om lønnsplassering
• Kap. 16  Justeringer/forhandlinger
• Kap. 17 Tvist om overenskomstens forståelse
• Kap. 18 Ikrafttreden, varighet og etterbetaling, 2. avtaleår 

B GENERELLE SÆRBESTEMMELSER

• 1 Lønnsrammesystemet
• 2 Deltidsstillinger
• 3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp
• 4 Arbeidstid mv. på tjenestereiser
• 5 Arbeidstid mv. ved ferieopphold med pasienter/klienter
• 6 Lærlinger
• 7 Avtale om bruk av fleksitid i Oslo kommune
• 8 Seniorpolitikk
• 9 Lokal lønnsdannelse

C ETATSVISE/ENKELTE GRUPPERS SÆRBESTEMMELSER OG SÆRBESTEMMELSER MED DE ENKELTE  ORGANISASJONER

• Særbestemmelser med NITO
• Lønnstabeller for Oslo Kommune

Kap. 1 Virkeområde mv.

§ 1.1 Virkeområde

Overenskomsten gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en
på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak
som er nevnt i den enkelte tariffbestemmelse.

§ 1.2 Hjemmel for å avtale andre vilkår

Partene kan avtale at lønns- og arbeidsvilkår for bestemte grupper arbeidstakere skal
fastsettes på annen måte enn det som fremkommer i overenskomsten.

Kap. 2 Ansettelse mv. og oppsigelsesfrister

§ 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling

Ansettelser skal foretas skriftlig.

Ved ansettelse og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner
(formal- og realkompetanse samt skikkethet for stillingen). Når søkere av begge kjønn står 
kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert.

Partene er enige om å prioritere arbeidet med å rekruttere og beholde personer med
minoritetsbakgrunn til stillinger på alle nivåer.

Partene er enige om å prioritere arbeidet med heltidskultur i Oslo kommune. Det skal som
hovedregel utlyses og ansettes i hel fast stilling, med mindre omfanget av arbeidet
eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Dersom forholdene ligger
til rette for det gis deltidsansatte, ved ledighet i stilling, fortrinnsrett til å utvide sin
arbeidsavtale inntil hel stilling. Det forutsettes at den deltidsansatte er kvalifisert for stillingen.

De lokale parter skal årlig drøfte virksomhetens retningslinjer for hvordan redusert bruk av
deltidsstillinger kan oppnås.

De lokale retningslinjene skal bl.a. inneholde:

• Prinsipper for unntak fra hovedregelen om ansettelse i hel stilling
• Deltidsansatte skal årlig gis tilbud om heltidssamtale. Gjennomføring kan skje i
  forbindelse med den årlige medarbeidersamtalen.
• Arbeidsgiver utarbeider oversikt over ansatte som ønsker utvidet stilling.
• Oversikten oppdateres fortløpende.
• Deltidsansatte skal oppfordres til å melde fra om de ønsker utvidet stilling
• Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å
  vurdere sammenslåing av deltidsstillinger
• Vurdering av om og eventuelt hvordan aktuelle arbeidstakere kan få utvidet stilling
• Det bør vurderes om deltidsansatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til
  å få utvidet sitt arbeidsforhold

For ansettelse i faste og midlertidige stillinger vises til arbeidsmiljølovens bestemmelser i
kap. 14 samt personalreglementet i Oslo kommune. Virksomheten skal minst en gang i året
informere og drøfte prinsippene for bruk av innleid arbeidskraft og midlertidige stillinger,
herunder omfang av og grunnlag for midlertidige ansettelser.

§ 2.2 Oppsigelsesfrister

§ 2.2.1 Alminnelige bestemmelser

Som hovedregel gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder fra og med første dag i måneden
etter at oppsigelsen fant sted.

Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3).

Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere
enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det.

§ 2.2.2 Prøvetid og engasjement med varighet inntil 2 måneder

For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil
6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av
inntil 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

§ 2.2.3 Tidsbegrenset arbeidsavtale

Ved oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtaler før utløpet av det bestemte tidsrom eller
før det bestemte arbeid er avsluttet, gjelder en gjensidig skriftlig oppsigelsesfrist på 1
måned regnet fra oppsigelsesdagen.

Kap. 3 Ferie

§ 3.1 Utbetaling av feriepenger mv.

§ 3.1.1

Feriepenger kan utbetales i juni måned i ferieåret, jf. ferieloven § 11 nr. 1. Dette gjelder
også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

§ 3.1.2

Lønn under sykdom og ved svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon gir rett til
opptjening av feriepenger.

§ 3.1.3

Avtale om overføring av ferie til det følgende ferieår og avtale om forskuddsferie skal ikke
gis innvirkning på feriepengegrunnlaget. Ved sluttoppgjør skal det foretas korrigering i
samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår.

§ 3.1.4

Vedrørende forhøyet prosentsats for arbeidstaker over 60 år:
Ferieloven § 10 (3), 2. ledd, kommer ikke til anvendelse i Oslo kommune.

§ 3.2 Avtalefestet ferie

§ 3.2.1

Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferieloven § 15, forskutteres ved at den resterende
delen innføres som en avtalefestet ordning.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferieloven § 5
nr. 1 og 2.

Arbeidstakere kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 1. Deles
den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som
vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken,
skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

§ 3.2.2

Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12 % (14,3 % for
arbeidstakere over 60 år).

§ 3.2.3

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de
tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære
ferien.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien
tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder
for dette.

§ 3.2.4

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening
av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle
arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av
opptjeningen av feriepenger.

§ 3.2.5

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret,
jf. ferieloven § 7 nr. 2, slik at én ukes sammenhengende ferie oppnås.

Partene oppfordrer til at den avtalefestede ferien plasseres slik at krav til
tjenesteproduksjonen i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med
Kristi Himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen.

§ 3.2.6

Ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte, kan den avtalefestede ferien
overføres helt eller delvis til neste ferieår.

§ 3.2.7

For skiftarbeidere tilpasses uttak av den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full
gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

Merknad:

I tariffavtaler hvor ferie etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes
som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske
gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle virksomheter avtales
nærmere mellom partene.

Kap. 4 Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon

§ 4.1 Lønn under sykefravær

§ 4.1.1 Rett til lønn under sykdom

Arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under
sykdom i inntil 1 år i sammenheng, dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer
sykepenger.

Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen. Tiltredelsestidspunktet er
den dag ansettelsen gjelder fra og vedkommende kunne ha/har tiltrådt.

Arbeidstaker med en ukentlig arbeidstid på mindre enn 15 timer, men med fast avtale om
å møte bestemte dager i uken, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng etter
14 dagers tjeneste. Sesongarbeidere og ekstrahjelp/ekstravakter har rett til lønn under
sykdom etter 4 ukers ansettelse.

Arbeidstaker som mottar fulle folketrygdytelser har ikke rett til sykelønn etter
bestemmelsen her.

§ 4.1.2 Rett til ny lønn under sykdom

Når arbeidstaker som nevnt i § 4.1.1 har tjenestegjort sammenhengende i minst 1 måned
etter 1 års sykefravær, har vedkommende på ny rett til lønn under sykdom i inntil 3
måneder.

Har arbeidstakeren tjenestegjort 6 måneder siden sykelønnsrettighetene var opphørt, får
vedkommende på ny rett til lønn under sykdom etter bestemmelsene i § 4.1.1.

§ 4.1.3 Opphør av arbeidsforhold

Dersom arbeidstakeren er syk/blir sykmeldt i oppsigelsestiden, bortfaller retten til lønn
under sykdom ved arbeidsforholdets opphør.

For midlertidig ansatte utløper retten til den tid det arbeid de var ansatt til opphører.

Forpliktelsene går fra forannevnte tidspunkt over på folketrygden.

§ 4.1.4 Omplassering

Arbeidstaker som på grunn av sykdom må gå over i lavere lønnet stilling, beholder sin
tidligere stillings lønn, dersom vedkommende har minst 2 års forutgående tjeneste i den
høyere stilling.

Sykefravær med lønn kan regnes med som tjenestegjøring i relasjon til kravet om 2 års
tjeneste i den høyere stilling.

Arbeidstakeren beholder den høyere stillings automatiske opprykksregler samt personlige
tillegg og fastlønnstillegg, som er pensjonsgivende. Derimot skal alle tillegg som er
kompensasjon for spesielle ulemper, falle bort.

Dersom en arbeidstaker på grunn av sykdom går over/omplasseres i en deltidsstilling
kombinert med delvis uførepensjon, skal vedkommende ha en forholdsmessig del
av lønnen i sin tidligere stilling etter reglene foran.

Differansen mellom uførepensjon og stillingens lønn for den del av stillingen som
vedkommende på grunn av sykdom ikke kan ivareta, skal ikke utbetales. Det samme
gjelder i de tilfeller hvor en arbeidstaker inntas igjen etter uførepensjonering.

Ved omplassering bibeholdes pensjonsgrunnlaget for så vidt angår regulativlønnen i den
høyere stilling.

§ 4.2 Vurdere attføring

Snarest mulig og senest innen den frist som følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd,
skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering og lovpålagt oppfølgingsplan være
utarbeidet. Dersom attføringstiltak utprøves i dagstilling for arbeidstaker med
ulempetillegg, beholder arbeidstakeren sin lønn etter § 4.6.1 i den perioden arbeidsgiver
betaler sykepenger.

§ 4.3 Melding om sykefravær

Arbeidstakeren har plikt til å legitimere gyldig fravær. Dersom det ikke leveres inn
tilfredsstillende dokumentasjon, skal det foretas trekk i lønn.

Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig og senest første fraværsdag innen
arbeidstidens slutt til nærmeste leder med opplysninger om fraværets sannsynlige
varighet. Skriftlig egenmelding skal leveres første arbeidsdag etter sykefraværet.
I motsatt fall vil arbeidstakeren ikke få utbetalt lønn under sykefraværet.

§ 4.4 Egenmelding og legeerklæring

Rett til bruk av egenmelding oppstår først etter 2 måneders ansettelse, og kan nyttes
opptil tre kalenderdager om gangen. Har arbeidstakeren benyttet egenmelding for 3
kalenderdager, kan ny egenmelding først benyttes etter at han/hun har vært i arbeid i 16
kalenderdager. Sykdom på vakt som strekker seg over et døgnskille skal regnes som en
sykefraværsdag.

Sykefravær over 3 kalenderdager skal legitimeres ved legeerklæring. Ved lengre
sykefravær skal legeerklæring som hovedregel fornyes hver 14. dag, med mindre
arbeidstakeren er innlagt på sykehus.

Ved hyppige sykefravær kan ethvert sykefravær kreves legitimert ved legeattest.
Virksomheten kan, ved hyppige sykefravær, etter drøfting med tillitsvalgte, henvise
arbeidstakeren til kommunens bedriftsleger/bedriftsoverlegen med henblikk på å få
kartlagt eventuelt behov for arbeidsmiljø-/attføringstiltak. Dersom arbeidstakeren
motsetter seg dette, kommer § 4.6.3 til anvendelse.

Protokolltilførsel:
I IA-virksomheter kan det iht. IA-avtalen gjelde andre bestemmelser enn det som følger av § 4-4

§ 4.5 Dokumentasjon

Ved fravær utover arbeidsgiverperiodens varighet skal det innhentes nødvendig
dokumentasjon for refusjon fra NAV. Dersom slik dokumentasjon ikke blir levert, vil det bli
foretatt trekk i lønnen.

§ 4.6 Bestemmelser som gjelder for §§ 4.1 – 4.5 og kap. 5

§ 4.6.1 Definisjon av lønn

Med lønn forstås regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige
tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt og akkordfortjeneste, jf.
dog § 4.1.4 første og tredje ledd.

Arbeidstakeren skal utbetales den lønn vedkommende til enhver tid har krav på i sitt
ansettelsesforhold, likevel slik at dersom beregningsgrunnlaget basert på de 4
forutgående uker eller etter oppsatt tjenesteplan gir høyere lønn, skal denne utbetales.

§ 4.6.2 Annet arbeid

En arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, kan med
legens tilslutning, i stedet for full sykepermisjon helt eller delvis gis annet arbeid med
bibehold av den tidligere stillings lønn, dog ikke ut over de tidsrom som lønn kan gis
etter § 4.1.1 første og annet ledd.

§ 4.6.3 Ikke krav på sykelønn

Arbeidstaker som mot bedre vitende fortier eller gir uriktige opplysninger av betydning for
rettigheter etter disse bestemmelser, har ikke krav på lønn under sykefraværet. Det
samme gjelder dersom en arbeidstaker uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens
råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn
til sin helse.

Retten til sykelønn faller bort under soning også for arbeidsgiverperioden.

§ 4.6.4 Kronisk sykdom

Dersom en arbeidstaker lider av langvarig eller kronisk sykdom eller lyte som medfører
risiko for stort samlet sykefravær, plikter vedkommende å fremme søknad for NAV om
fritak for ansvar i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder ikke ved sykefravær som skyldes
yrkesskade.

§ 4.6.5 Søknad om arbeidsavklaringspenger og/eller pensjon

Arbeidstakeren skal søke arbeidsavklaringspenger når retten til sykepenger fra
folketrygden opphører.

Kan arbeidstakeren ikke gis lønn etter §§ 4.1 – 4.5 og fortsatt er arbeidsufør, skal
vedkommende søke uførepensjon, såfremt vedkommende ikke antas å kunne
gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling innen rimelig tid.

Ved overgang til alders-, førtids- eller uførepensjon, løper lønnen til utgangen av
vedkommende kalendermåned.

§ 4.6.6 Refusjon i offentlige ytelser

Når kommunen utbetaler lønn etter bestemmelsene i kapitel 4, kan den kreve
utbetalt til seg de offentlige pensjons- og trygdeytelser som arbeidstakeren har
rett til mens vedkommende har lønn.

Dersom slike pensjons- eller trygdeytelser blir innvilget for et tidsrom tilbake
hvor lønn under sykdom eller yrkesskade allerede er utbetalt, kan kommunen
kreve overført til seg en så stor del av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs
til dekning av de foretatte lønnsutbetalinger.

§ 4.6.7 Regress

Kommunen har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn mv. under sykefravær
gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommende forsikringsselskap.

§ 4.7 Rettigheter ved fødsels-, omsorgs- og foreldrepermisjon

§ 4.7.1 Generelt

Bestemmelser i lov om folketrygd m/ forskrifter og arbeidsmiljøloven gjelder for
arbeidstakere dersom dette gir bedre ordning.

§ 4.7.2 Tjenestefri med lønn

Svangerskap og fødsel gir arbeidstaker rett til tjenestefri med lønn for den perioden
som er hjemlet i lov om folketrygd § 14-9 dersom arbeidstaker har vært i inntektsgivende
arbeid i 6 av de 10 siste måneder før nedkomst.

Ved beregning av 6 måneders tjeneste medregnes bare sykefravær med rett til
sykepenger fra folketrygden og permisjoner med lønn etc. som til sammen ikke
overstiger 4 måneder.

Ved flerbarnsfødsler forlenges stønadsperioden i henhold til bestemmelsene i lov om
folketrygd § 14-9.

Tjenestefriheten skal legges til den tid det ytes stønad (foreldrepenger), jf. for øvrig
bestemmelsene i lov om folketrygd § 14-10. Lønn gis fra det tidspunkt hun slutter i
arbeidet, dog høyst 12 uker før fødselen og minst 6 uker etter fødselen.

§ 4.7.3 Bibehold av rettigheter

Arbeidstaker som i offentlig tjeneste har opparbeidet rett til lønnet permisjon under
svangerskap og ved adopsjon beholder denne retten ved overgang til stilling i
kommunen. Det forutsettes at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen.

§ 4.7.4 Varsel om/avvikling av permisjon

Arbeidstaker skal i god tid varsle om når permisjonen tenkes avviklet, eventuelt
levere legeerklæring med sannsynlig nedkomstdato.

Hvis tjenesten på grunn av svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan
arbeidsgiver ta opp drøftelser med vedkommende arbeidstaker og dennes
tillitsvalgte om at inntil 1 1/2 måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen
såframt omplassering ikke er mulig. Arbeidstakerens ønske skal tillegges betydelig vekt.

§ 4.7.5 Sykdom under svangerskap

Hvis det oppstår sykdom under svangerskapet, får arbeidstakeren lønn under
sykdom etter §§ 4.1 - 4.5 inntil nedkomsten såfremt sykdommen legitimeres ved legeattest.

§ 4.7.6 Omplassering til annet arbeid mv.

Gravide arbeidstakere som blir omplassert til lavere lønnet stilling som følge av risikofylt
arbeid eller arbeidsmiljø, beholder den høyere stillings regulativlønn, faste årlige
lønnsmessige tillegg samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder
hjemmevakt og akkordfortjeneste.

Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en
arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

Gravide arbeidstakere som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet på grunn av
risikofylt arbeidsmiljø, og som ikke kan omplasseres, får en utvidet rett til lønn som svarer
til perioden fra fratredelsen og frem til fødselen. Denne permisjonen berører ikke
de lovfestede uker hun har rett til som ordinær svangerskapspermisjon.

§ 4.7.7 Fars/medmors permisjonsrett

Gjenopptar arbeidstakeren arbeidet etter nedkomsten før stønadsperiodens utløp, jf. §
4.7.2, gis far/medmor, i henhold til lov om barn og foreldre §§ 3 og 4, når vedkommende
fyller vilkårene i § 4.7.2 om tjenestetid, tjenestefri med lønn for den resterende del av
perioden etter bestemmelsene i lov om folketrygd, såfremt vedkommende har omsorg for barnet.

Moren skal ta ut 6 ukers permisjon etter fødselen. Den resterende stønadsperiode som
moren ikke har tatt ut før eller etter fødselen, kan far/medmor ta ut dersom vedkommende
for øvrig fyller vilkårene.

§ 4.7.8 Ny fødselspermisjon

Den som har hatt fravær med lønn etter § 4.7.2 må ha gjeninntrådt i arbeidsforholdet for å
få lønn under ny permisjon.

§ 4.7.9 Amming

Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn
inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med
lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag
foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter
reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.

§ 4.7.10 Omsorgspermisjon

I forbindelse med arbeidstakers rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel etter
arbeidsmiljøloven § 12-3, gis rett til lønn under permisjon dersom vedkommende overtar
omsorgen for andre barn under 10 år eller tar hånd om moren og barnet etter fødselen.

Bor foreldrene ikke sammen, kan arbeidstakers rett utøves av en annen arbeidstaker som
bistår moren under svangerskapet/fødselen.

§ 4.7.11 Tjenestefri uten lønn

I tilknytning til tjenestefri med lønn etter § 4.7, har hver av foreldrene ytterligere rett til
inntil 1 års tjenestefrihet uten lønn. Permisjon etter § 4.7.10 kommer i tillegg.

Har ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke har omsorg
utøves av en annen som har omsorg for barnet.

Er vilkårene for å få lønn etter §§ 4.7.2 – 4.7.7 og § 4.7.10 ikke til stede, gis tjenestefri
uten lønn etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2 til 12-5 og § 12-7.

§ 4.7.12 Adopsjon

Ved adopsjon av barn under 15 år, gis adoptivforeldre som har 6 måneders forutgående
tjeneste, rett til permisjon med lønn for den periode som er hjemlet i lov om folketrygd, fra
det tidspunkt de overtar omsorgen for barnet. Det forutsettes at begge foreldrene
arbeider utenfor hjemmet og at den som gis permisjon tar omsorgen for barnet.

Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for adopsjon etter lov om folketrygd § 14-5,
tredje ledd.

Arbeidstaker gis rett til 2 uker permisjon med lønn i forbindelse med omsorgsovertakelsen.

§ 4.7.13 Sykt barn

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til inntil 10 dagers permisjon
(15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) med lønn pr.
kalenderår for nødvendig tilsyn av barnet når det er sykt. Retten gjelder til og med det året
barnet fyller 12 år.

Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn under 12 år, har rett til lønn i inntil 20
kalenderdager (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) pr.
kalenderår for tilsyn av barnet når det er sykt.

Arbeidstaker som har omsorg for kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede
barn, får en utvidet rett til lønn i inntil 20 dager eventuelt 40 dager dersom arbeidstakeren
er alene om omsorgen for barnet. For å få utvidet rett til permisjon med lønn på dette
grunnlag, må saken forelegges Arbeids- og velferdsetaten (NAV) til forhåndsgodkjenning,
jf. bestemmelsene i Lov om folketrygd. Aldersgrensen i første og annet ledd gjelder ikke
for kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmede barn.

Fravær etter bestemmelsen her skal legitimeres som fastsatt under § 4.3.

§ 4.7.14 Langvarig syke/funksjonshemmede barn

Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og
som må delta i kurs eller opplæring på annen måte ved godkjent helseinstitusjon for
å kunne ta seg av og behandle barnet, har rett til lønn under slikt kurs- eller
opplæringsfravær. Nødvendigheten av å delta i slikt kurs må legitimeres ved legeerklæring.

Arbeidstakere som har langvarig syke eller funksjonshemmede barn som må bo i
institusjon, har rett til permisjon med lønn i inntil 10 dager pr. år for å kunne ha
omsorg for barn i eget hjem.

Lønn utbetales etter samme regler som ved egen sykdom, jf. §§ 4.1- 4.6.

§ 4.7.15 Lønn ved nedkomst- og omsorgspermisjon

Lønn i forbindelse med nedkomst- og omsorgspermisjon utbetales etter § 4.6.1.

Når kommunen utbetaler lønn etter § 4.7, kan den kreve refundert stønad
(foreldrepenger) i henhold til bestemmelsene i Lov om folketrygd.

Kap. 5 Personalforsikringer

§ 5.1 Ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom

5.1.1 Yrkesskade/yrkessykdom

(1) Ved yrkesskade (godkjent av NAV som yrkesskade/yrkessykdom likestilt som
yrkesskade) under arbeid i Oslo kommune, tilstås en engangserstatning utregnet etter
folketrygdens grunnbeløp på skademeldingstidspunktet.

(2) Bestemmelsen skal også gjelde ved fjernarbeid og når en arbeidstaker blir skadet som
følge av vold fra klient/bruker på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet
eller dødsfall.

(3) Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare
erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.

(4) Ved yrkesskade etter første ledd bærer kommunen rimelige og nødvendige utgifter ved
sykebehandling i den utstrekning disse ikke dekkes av offentlige ytelser.

5.1.2 Skade på reise

Engangserstatning etter § 5.1.3, menerstatning etter § 5.1.4 og erstatning ved dødsfall
etter § 5.1.5 utbetales også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom
hjem og arbeidssted og på tjenestereise.

5.1.3 Tap i fremtidig erverv

Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen
til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere.

5.1.4 Menerstatning

(1) Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende
måte:

15-29 % varig medisinsk invaliditet	1 G
30-70 % varig medisinsk invaliditet	2 G
Over 70 % varig medisinsk invaliditet	3 G

(2) Rett på menerstatning etter denne bestemmelsen bortfaller dersom arbeidstakeren
tilkommer menerstatning etter § 5.5 (kollektiv ulykke), og menerstatningen etter § 5.5 er
minst like høy.

5.1.5 Død

Når yrkesskade medfører død, utbetales et beløp på 15 G til ektefelle/registrert partner,
samboer eller personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

5.1.6 Samordning av reglene med lov om yrkesskadeforsikring

(1) I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter §§ 5.1.1
– 5.1.5 utbetales bare erstatning etter loven.

(2) I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter
§§ 5.1.1 – 5.1.5 enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til
erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.

§ 5.2 Omplassering

Ved overføring til annet arbeid på grunn av yrkesskade/yrkessykdom beholder
vedkommende sin tidligere stillings lønn såframt han/hun har 1 års forutgående tjeneste.

§ 5.3 Kollektiv tjenestereiseforsikring

Oslo kommune tegner tjenestereiseforsikring.

§ 5.4 Kollektiv gruppelivsforsikring

(1) Kommunen tegner gruppelivsforsikring for arbeidstakere som er ansatt i kommunen,
herunder arbeidstakere som går på attføring eller uføretrygd. Ved dødsfall utbetales et
engangsbeløp til ektefelle/registrert partner/samboer/andre som for en vesentlig del ble
forsørget av avdøde.

(2) Beløpet fastsettes slik (G er grunnbeløpet i folketrygden):

Heltidsansatte:
Ennå ikke fylt 51 år:	10 G
Fylt 51 år:	9,5 G
Fylt 52 år:	9 G
Fylt 53 år:	8,5 G
Fylt 54 år:	8 G
Fylt 55 år:	7,5 G
Fylt 56 år:	7 G
Fylt 57 år:	6,5 G
Fylt 58 år:	6 G
Fylt 59 år:	5,5 G
Fra fylte 60 år:	5 G

Deltidsansatte:
For deltidsansatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter
stillingsbrøken - dog slik at minste utbetaling er 2 G, og for arbeidstakere med 32
timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Slik avkortning foretas ikke når
arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde
ledd.

(3) Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den
rekkefølge de er nevnt):

   A. Avdødes ektefelle eller registrert partner (se dog bokstav C)
   B. Samboer (se dog bokstav C)
   C. Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om
       det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer.
   D. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var
avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av
partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.

Samboer regnes som etterlatt når vedkommende har felles bopel og felles barn med
arbeidstakeren eller har levd i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår av
folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de siste to år før
dødsfallet.

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ytelse fra forsikringsordningen
tilsvarende 1,5 G til dødsboet.

(4) Erstatningen beregnes etter G på meldingstidspunktet med tillegg av renter etter
forsikringsavtaleloven. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal
likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter G på oppgjørstidspunktet.

§ 5.5 Kollektiv ulykkesforsikring i fritiden

(1) Kommunen tegner forsikring for ulykke i fritiden for alle ansatte.

(2) Ved dødsfall utbetales forsikringssummen i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i
den rekkefølge de er nevnt):.

   A. Avdødes ektefelle eller registrert partner (se dog bokstav C)
   B. Samboer (se dog bokstav C)
   C. Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om
        det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer.
   D. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var
avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av
partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.

Samboer regnes som etterlatt når vedkommende har felles bopel og felles barn med
arbeidstakeren eller som har levd i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår av
folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de siste to år før
dødsfallet.

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ingen forsikring.

(3) Erstatningen beregnes etter G på meldingstidspunktet med tillegg av renter etter
forsikringsavtaleloven. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal
likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter G på oppgjørstidspunktet.

5.6 Samordning

Forsikringene til Oslo kommune skal samordnes, slik at samlet erstatning som følge av
dødsfall, varig medisinsk invaliditet og tap av fremtidig inntekt ikke kan overstige 18 G.

Felles protokolltilførsel:
Forsikringstilfeller som inntreffer før 01.05.2016 behandles etter vilkårene som følger av
tidligere tariffavtale.

Kap. 6 Lønn under verneplikt

§ 6.1 Lønn under lovbestemt verneplikt

Arbeidstaker med minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i Oslo
kommune har under avtjening av lovbestemt verneplikt rett til lønn i det omfang som
fremkommer i § 6.2 i inntil 18 måneder.

§ 6.2 Lønnens størrelse

§ 6.2.1 Forsørger

Arbeidstaker med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra
militære myndigheter. Dersom arbeidstakeren istedenfor kost får utbetalt kosttillegg,
trekkes dette ikke fra,

Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren enten forsørger barn under 17 år eller har
ektefelle/samboer med lavere inntekt enn 3,5 G. Som samboer regnes person som har
felles bopel og felles barn med arbeidstakeren, eller som kan dokumentere at
samboerforholdet har bestått i de siste 2 år.

§ 6.2.2 Arbeidstaker uten forsørgeransvar

Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser
fra militære myndigheter. Dersom arbeidstakeren istedenfor kost får utbetalt kosttillegg,
trekkes dette ikke fra. Det gjøres ikke fradrag for eventuelt ektefelletillegg eller eventuelt
botillegg.

Ved repetisjonsøvelser, heimevernstjeneste o.l. utbetales full lønn med fradrag av
godtgjørelser fra militære myndigheter.

§ 6.3 Tjeneste på fridager

Ved repetisjonsøvelse, heimevernstjeneste o.l. gjøres det ikke fradrag for de militære
ytelser arbeidstaker får for tjeneste på sine fridager.

§ 6.4 Reduksjon av ferien

Ferie opptjenes under lovbestemt verneplikt som om arbeidstakeren var i ordinært arbeid,
dersom arbeidstakeren utbetales lønn etter § 6.1 ovenfor.

Utkommandering til ordinær verneplikt i tiden 1. juni til 30. september medfører
tilsvarende reduksjon av ferien.

Kap. 7 Pensjon

§ 7 Pensjon

Arbeidstaker har rett til pensjon uten betaling av pensjonspremie etter den til enhver tid
gjeldende avtale om pensjonsordninger for arbeidstakere i Oslo kommune.

Kap. 8 Arbeidstid

§ 8.1 Definisjon

Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf.
arbeidsmiljøloven kap. 10.

§ 8.1.1 Ordinær arbeidstid

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37 timer 30 minutter pr. uke i gjennomsnitt.

Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl. 07.00 og
17.00 og fordeles på 5 dager pr. uke.

Ordinær arbeidstid på dager før helgedager, samt på dager mellom jul og nyttår er 6 timer.

Arbeidstiden på jul- og nyttårsaften er fire timer i tidsrommet mellom kl. 07.00 og 12.00.
Spisepausen er ikke inkludert i arbeidstiden på jul- og nyttårsaften.

Dersom det av hensyn til publikum fastsettes åpningstid og/eller ekspedisjonstid utover kl.
07.00 og 17.00, skal administrasjonen etter drøftinger med vedkommende
organisasjoners tillitsvalgte fastsette arbeidstidsordningen innenfor rammen av
overenskomsten og arbeidsmiljøloven kapittel 10. I tillegg inngås eventuelle avtaler i
samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

For hvile- og spisepause gjelder arbeidsmiljøloven § 10-9. Spisepausen fastsettes lokalt i
virksomheten etter drøftinger med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte innenfor de
rammer og de forutsetninger som følger av loven.

Innenfor rammen av § 8.1.1 gjelder følgende for arbeidstakere i kontoradministrasjonen:

Den ordinære arbeidstid for arbeidstakere i kontoradministrasjonen skal ikke overstige
gjennomsnittlig 37 timer 55 minutter pr. uke, inkludert spisepause, med mindre annet
fremgår av tariffavtale.

§ 8.2 Ordinær arbeidstid for turnuspersonell

§ 8.2.1 35,5 timer pr. uke

For følgende grupper skal ikke arbeidstiden overstige 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt:

• Arbeidstakere i turnustjeneste som omfatter tjeneste mellom kl. 20.00 og kl. 06.00.
• Arbeidstakere med søndagstjeneste minst hver 3. søndag etter oppsatt turnusplan.
• Arbeidstakere i fast nattjeneste samt arbeidstakere i fast kveldstjeneste som er en del
  av en turnusordning når deler av tjenesten faller i tidsrommet kl. 20.00 - kl. 06.00.

§ 8.2.2 Tredelt skift- og turnusarbeid

For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under § 8.2.3, og som innebærer at
den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære
arbeidstiden, med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke, slik:

• Hver arbeidet time på søn- og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1),
  regnes lik 1 time og 10 minutter
• Hver arbeidet time om natten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), regnes lik 1
  time og 15 minutter

Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten, eller på søn- og
helgedag. Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer pr. uke, og skal ikke
overskride 35,5 timer pr. uke.

§ 8.2.3 33,6 timer pr. uke

Ved helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbare turnusordninger skal arbeidstiden ikke
overstige 33,6 timer pr. uke i gjennomsnitt.

Med helkontinuerlig skift menes:
Arbeidstidsordninger som pågår døgnet rundt og uken rundt og hvor arbeidet er fordelt likt
på 2 dagskift og 1 nattskift.

Med turnusarbeid som kan sammenliknes med helkontinuerlig skiftarbeid, forstås arbeid
hvor den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt
arbeidsplan er henlagt til ulike tider av døgnet, slik at arbeidstiden for vedkommende
omfatter minst 539 timer nattarbeid pr. år og minst 231 timer arbeid på søndager pr. år.
Med nattarbeid forstås i denne forbindelse tidsrommet mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 og
søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00.

Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de tall som gjelder for krav til
nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende.

Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne
bestemmelse.

§ 8.3 Individuelle avtaler etter arbeidstakers ønske

Innenfor rammene av §§ 8.1. og 8.2 og arbeidsmiljølovens bestemmelser kan
arbeidstaker og arbeidsgiver inngå avtale om arbeidstidsordninger, som er tilpasset
arbeidstakers behov i ulike livsfaser.

Avtalene kan inngås for inntil ett år av gangen.

Når slike avtaler inngås for arbeidstakere som har sin arbeidstid regulert av § 8.1.,
tilkommer arbeidstaker ikke tillegg etter fellesbestemmelsene §§ 9 og 10.

§ 8.4 Alternative arbeidstidsordninger

Administrasjonen kan etter avtale med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte,
innenfor rammen av kap. 8 fastsette andre arbeidstids- og fridagsordninger,
jf. for øvrig arbeidsmiljøloven kap. 10.

§ 8.5 Fritak for nattvakt

Arbeidstakere over 55 år kan fritas for nattvakter dersom de selv ønsker det, og
forholdene for øvrig ligger til rette for det.

§ 8.6 Forskjøvet arbeidstid

Under særlige forhold for kortere tidsrom, eller hvor arbeidet gjør det nødvendig, kan
arbeidsgiver når tillitsvalgte er enige i det, forskyve arbeidstiden.

Det betales da 50 % tillegg for den tid som faller utenom den ordinære arbeidstid.
Godtgjøring utbetales med de samme begrensninger som følger av fellesbestemmelsene
kap. 11.

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien og aldri mindre
enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid
inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter forhandlinger er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere.

Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan
forelegges byrådsavdelingen med overordnet arbeidsgivermyndighet eller den som
bemyndiges og vedkommende arbeidstakerorganisasjon.

§ 8.6.1 Turnuspersonale

Ved endringer av turnusplan av kortere varighet på grunn av blant annet sykdom og annet fravær gjelder følgende:

   a) Varslingsfrist
Bestemmelsen om en dags varsel forstås for turnuspersonale slik at varsel skal gis
senest kl. 12.00 i døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted.

   b) Godtgjøring
Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktisk utførte (forskjøvede) arbeidstid.

Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter
turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn.

Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lengre enn arbeidstiden etter
turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid. 

Dersom forskyvning av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig, utbetales
overtidsgodtgjøring først når summen av den utførte (forskjøvede) arbeidstid overskrider
summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen.

   c) Fridag
Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag
som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det gis ny fridag senere. Den nye
fridagen gis i løpet av syv dager fra forrige fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (2).

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med
fellesbestemmelsene regler og begrensninger.

Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt foran, vil reglene om overtid i
fellesbestemmelsene kap. 11 komme til anvendelse.

   d) Avspasering
Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfellet er enige om at arbeidstakeren
får fri hele eller deler av den arbeidstid som skulle ha vært utført, skal slik fritid regnes
som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales
for den avspaserte tid.

Dersom varsel gis umiddelbart etter frammøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid
selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart. Er arbeidet påbegynt, gis
i tillegg kompensasjon som for delt dagsverk.

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med
fellesbestemmelsenes regler og begrensninger for dette under overtid.

§ 8.7 Delt dagsverk

Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det ut fra bemanningssituasjonen er
nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift.

Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales kr 160 pr. arbeidsdag.

Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, gis ytterligere kr 100 pr. fremmøte. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og
spisepausene strekker seg over 10 timer eller mer.

§ 8.8 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet forstås en vaktordning som består i at
arbeidstakeren er tilgjengelig og kan varsles på den måte som kommunen finner formålstjenlig.

Arbeidstaker plikter å delta i den ordning med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet som
blir etablert. Behovet for og omfanget av vaktordningen skal drøftes med arbeidstakerens
tillitsvalgte før vaktordningen fastsettes. Vaktordningen innarbeides i en plan, jf.
arbeidsmiljøloven § 10-3. 

§ 8.8.1 Omregningsfaktor

Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette
seg etter eget ønske. Vakthavende må dog sove på en plass hvor vedkommende uten
vanskelighet kan vekkes ved fastsatt varsling. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
regnes som hovedregel med i arbeidstiden i forholdet 1:5.

Hvor beregning av arbeidstid etter forholdstallet 1:5 virker urimelig, kan kommunen eller
organisasjonene ta opp spørsmålet om annen omregningsfaktor, jf. arbeidsmiljøloven
§ 10-4 tredje ledd.

De lokale parter kan avtale at den beregnede tid kan tas ut som timelønn tillagt 50 % eller
100 % avhengig av tidspunktet for når på døgnet beredskapsvakten utføres, i stedet for å
bli regnet med i arbeidstiden. Hvor forholdene ligger til rette for det, kan det avtales en
kombinasjon av disse kompensasjonsformene.

§ 8.8.2 Døgnvakt/helgevakt

Med døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dagen til arbeidstidens
begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før
helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.

§ 8.8.3 Utrykning

Ved utrykninger på vakten betales vanlig overtidsgodtgjøring etter
overtidsbestemmelsene, dog slik at det betales for faktisk medgått tid.

§ 8.8.4 Diverse tillegg

Tillegg for kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjørelse
betales i samsvar med fellesbestemmelsene, for det beregnede antall timer, jf. § 8.8.1, og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid. Tillegg for kvelds- og nattjeneste utbetales ikke til arbeidstaker som ikke tilkommer overtidsgodtgjørelse.

§ 8.9 Hvilende vakt

Tjenesten må utføres på arbeidsstedet, eller på et annet sted som arbeidsgiveren har
bestemt.

Timetallet for hvilende vakt på avdeling omregnes etter forholdet 1:3. Nattillegg,
lørdags- og søndagstillegg og helgedagstillegg betales for det omregnede timetall. Utkalles arbeidstaker med hvilende vakt på avdeling til aktiv tjeneste, betales denne som overtid.

Forlengelse av arbeidstiden ved vakt på vaktrom ut over det som er tillatt etter
arbeidsmiljøloven § 10-4 andre ledd, første punktum, skal være godkjent av
Arbeidstilsynet før slik vaktordning iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 andre ledd,
andre punktum.

§ 8.10 Innarbeidet tid

Arbeidsgiver kan, hvis driften tillater det, samtykke i at virksomheten eller deler av den,
innarbeider "inneklemte arbeidsdager", forutsatt at innarbeidelsen skjer på forhånd, time
for time. Den enkelte virksomhet kan samtykke i at julaften og nyttårsaften blir innarbeidet hvis driften tillater det. Innarbeidelsen skjer på forhånd time for time og etter drøfting med de tillitsvalgte.

Denne bestemmelse gjelder ikke for arbeidstakere med fleksitidsordning.

§ 8.11 Fleksibel arbeidstid

Fleksibel arbeidstid og vilkårene for dette er fastsatt i Del B Generelle særbestemmelser.

§ 8.12 Kurs o.l.

Administrasjonen kan, når driften tillater det, samtykke i at elever ved skoler/kurs som har
betydning for vedkommende arbeid, gis høve til uten trekk i lønn, å avkorte arbeidstiden
helt eller delvis med det samme antall timer skolen/kurset varer. Samtykket må gis før
skolen/kurset tar til.

Alle arbeidstakere er innen rammen av ordinær arbeidstid pliktige til å delta i kurs o.l. som arbeidsgiver holder for å øke de ansattes kvalifikasjoner.

Kap. 9 Lønn

§ 9.1 Lønnsregulativet 

 

Ltr.	Årslønn	Ltr.	Årslønn
1	429 250	41	661 600
2	432 550	42	673 500
3	435 950	43	686 100
4	439 450	44	697 400
5	442 950	45	711 100
6	446 550	46	725 200
7	450 250	47	739 500
8	454 050	48	753 700
9	457 850	49	767 400
10	461 350	50	781 900
11	464 950	51	796 200
12	468 450	52	810 500
13	472 150	53	826 000
14	476 250	54	842 200
15	480 250	55	861 800
16	484 450	56	881 400
17	488 450	57	898 000
18	492 650	58	915 600
19	496 850	59	933 700
20	501 050	60	952 800
21	505 950	61	971 400
22	510 650	62	990 800
23	515 250	63	1 011 100
24	522 500	64	1 029 400
25	526 900	65	1 050 100
26	531 900	66	1 071 000
27	537 100	67	1 091 800
28	542 700	68	1 113 500
29	548 600	69	1 135 400
30	555 000	70	1 157 500
31	561 600	71	1 180 500
32	569 400	72	1 203 600
33	577 500	73	1 227 400
34	586 600	74	1 251 700
35	595 700	75	1 276 400
36	606 000	76	1 301 900
37	617 400	77	1 327 200
38	627 700	78	1 353 600
39	638 600	79	1 380 600
40	650 600	80	1 407 800

1. Ovennevnte satser er nettolønnssatser eksklusive arbeidstakers andel av avgiften på
   kr 180 pr. år til Opplærings- og utviklingsfondet (OU-fondet).
2. For ansatte i deltidsstilling med en beregnet arbeidstid på under 15 timer pr. uke
   trekkes avgiften med 50 %.

§ 9.2 Lønnsutbetaling

Kommunen foretar utlønning etterskuddsvis en gang pr. måned, og variable tillegg den
påfølgende måned, med mindre annet er avtalt i den enkelte særbestemmelse.

Faller lønningsdagen på lørdag, søndag, helgedag eller offisiell fridag, skal lønnen utbetales
siste virkedag før slike dager.

§ 9.3 Tidspunktet for opptjening av tjenestetillegg

Arbeidstakere som fyller vilkårene for oppnåelse av tjenestetillegg i første halvdel av en
lønningsperiode, regnes å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av vedkommende periode.
Arbeidstakere som fyller vilkårene i en lønningsperiodes annen halvdel, regnes først å ha
opptjent tillegget fra begynnelsen av neste lønningsperiode. Tilsvarende regel gjelder hvor
arbeidstaker har krav på automatisk opprykk i lønnstrinn eller lignende.

§ 9.4 Trekk i lønn for fagforeningskontingent

Det kan foretas trekk i lønn for fagforeningskontingent. Den enkelte organisasjon er selv
ansvarlig overfor det enkelte medlem samt å melde lønnstrekket til virksomheten.

Kommunen er uten ansvar for medlemmenes innbetaling av fagforeningskontingent.

§ 9.5 Renter ved forsinket betaling

Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. får ikke
anvendelse på pengekrav i forbindelse med lønnsregulering, lønnsopprykk mv.
Kommunen vil søke å gjennomføre slike utbetalinger så raskt som mulig.

§ 9.6 Diverse bestemmelser om lønn

§ 9.6.1 Under 18 år

Unge arbeidstakere lønnes etter følgende skala:

Inntil 16,5 år:	80% av ltr. 1
Mellom 16,5-17 år:	82% av ltr. 1
Mellom 17-17,5 år:	84% av ltr. 1
Mellom 17,5-18 år:	86% av ltr. 1

§ 9.6.2 Lærlinger

For lærlinger gjelder særskilt fastsatte satser.

§ 9.6.3 Deltid

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for
hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

§ 9.6.4 Divisor for timelønn

Timelønnssatsen for arbeidstakere i kontoradministrasjonen og arbeidstakere med 37,5
timer pr. uke utregnes etter 1950 timer pr. år og for arbeidstakere med 35,5 timer pr. uke
etter 1846 timer pr. år. For arbeidstakere omfattet av § 8.2.2 utregnes timelønnssatsen
etter 1846 timer pr. år. Timelønnssatsen for arbeidstakere med 33,6 timer pr. uke
utregnes etter 1747 timer pr. år.

§ 9.6.5 Sikringsbestemmelse

Pr. 1. mai 2008 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere
grunnlønn enn kr 290 000 i 100 % stilling.

Pr. 1. mai 2009 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere
grunnlønn enn kr. 300 000.

Deretter skal dette beløpet reguleres med den prosentvise endringen pr 1. mai av
folketrygdens grunnbeløp (G) basert på foregående års G-regulering.
Bestemmelsen gjelder forholdsmessig for deltidsansatte jf. § 9.6.3.

§ 9.7 Godtgjørelse for skift-/turnusarbeid/arbeid etter tjenesteplan

§ 9.7.1 40 % kvelds- og nattillegg

Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33,6 timer pr. uke, samt
arbeidstaker omfattet av § 8.2.2, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40 %
tillegg til ordinær lønn.

Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er fastsatt for lørdags- og
søndagstillegget og med samme adgang for byrådsavdelingen med overordnet
arbeidsgivermyndighet til å erstatte det med et årlig beløp. Tillegget utbetales selv om det
samtidig gis helge-/høytidstillegg og lørdags- og søndagstillegg. Tillegget utbetales ikke
under overtid.

§ 9.7.2 Fast nattjeneste

Arbeidstakere i fast nattjeneste (35,5 timer pr. uke, jf. § 8.2) får i tiden kl. 20.00 til kl.
06.00 et nattillegg på 40 % i tillegg til ordinær lønn.

§ 9.7.3 Andre arbeidstakere

Arbeidstakere som ikke kommer inn under § 9.7.1 og 9.7.2, tilstås kr 25 pr. arbeidet time
for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00 med mindre andre beløp fremgår av
særbestemmelsene.

§ 9.7.4 Endret arbeidsplan

Overføres arbeidstaker med lørdagsfri til kontinuerlig skift, gis overtidsbetaling i den
utstrekning den ordinære arbeidstid i overførings- eller tilbakeføringsuken overstiger 37,5
timer pr. uke regnet fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

Faller overtidstimene etter lørdag kl. 13.00, gis 100 % tillegg, ellers 50 %. For øvrig gis
ingen kompensasjon for eventuelle tapte frilørdager.

Kap. 10 Søn- helge- og høytidsdager

§ 10.1 Arbeidstakere som har fri søn- og helgedager

Påskeaften, 1. og 17. mai er fridager uten trekk i ordinær lønn. Pålegges arbeid på disse
dager, utbetales 1 1/3 timelønn i tillegg til den ordinære timelønn.

Ulegitimert fravær dagen før eller etter betalt fridag medfører tap av lønnen for den
forutgående eller etterfølgende fridag. Ulegitimert fravær både dagen før og dagen etter
flere betalte fridager medfører tap av lønn for alle disse.

Midlertidige ansatte som er inntatt for høyst 12 ukers arbeid får ikke lønn for helgedager.

Sesongarbeidere får etter 12 ukers sammenhengende arbeid ordinær lønn på helgedager
mellom søndager. Det samme gjelder fra sesongens begynnelse dersom de har arbeidet
minst 12 uker i sammenheng en av de 2 siste sesonger.

Permisjon uten lønn både før og etter betalte fridager medfører tap av lønn for disse
dersom fraværet overstiger 14 kalenderdager.

§ 10.2 Arbeidstaker som har ordinær tjeneste lør- og søndager

Arbeidstaker med ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager får et tillegg på 22 %,
minimum kr 70 pr. time i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

Arbeidstaker som i henhold til oppsatt tjenesteplan utfører ordinær tjeneste på lørdager
og/eller søndager 19 eller flere helger, eller i minst 285 timer, i løpet av et år, får et tillegg
på 30 %, minimum kr 105 pr. time i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00. Arbeidstaker
som faller inn under Dok. 25, del A, § 8.2, og som i henhold til oppsatt tjenesteplan utfører
ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager i minst 345 timer i løpet av et år, får et
tillegg på 35 %, minimum kr 130 pr. time i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

Arbeidstaker godtgjøres kun med ett av tilleggene i første eller andre ledd. Tilleggene
reguleres ikke i tariffperioden For timelønnede arbeidstakere/ekstrahjelp, se del B, nr. 3.

Tilleggene utbetales ikke:

• Under fravær av enhver art (jf. dog kap. 4) iberegnet ferie og fridager
• Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig arbeidstid og/eller
  arbeid på lørdag/søndag
• For arbeid som etter andre bestemmelser betales med mer enn 50 % tillegg til ordinær
  lønn eller etter lønnssats fastsatt særskilt for arbeid på søn- og helgedager og dager før
  disse.
• Det samme gjelder de som har fått særskilt kompensasjon i en eller annen form for
  lørdagsarbeid.

§ 10.3 Årlig godtgjørelse

Istedenfor lørdags- og søndagstillegg betalt pr. arbeidet time kan de sentrale
lønnsmyndigheter, etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonen, for enkelte
arbeidstakere eller for grupper av arbeidstakere, fastsette en årlig godtgjørelse. Denne
godtgjørelsen skal tilsvare hva vedkommende gjennomsnittlig ville tjent i lørdags- og
søndagstillegg etter foranstående bestemmelser.

§ 10.4 Helge- og høytidstillegg/helkontinuerlig skift (33,6 timer pr. uke)

Arbeidstakere i helkontinuerlig skift får 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time i tillegg for
ordinær tjeneste på helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften,
nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag og 1. og 17. mai. Tillegget
betales på helgedager for tjeneste i tiden fra kl. 13.00 dagen forut til kl. 07.00 dagen etter,
på jul-, nyttårs- og pinseaften fra kl. 12.00 og på 1. og 17. mai fra kl. 00.00 til kl. 24.00.

Kompensasjon for tapt fridag:
Faller fridag inn på helgedag mellom søndager, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, 1. og
17. mai gis en skiftlønn i tillegg. For jul-, nyttårs-, og pinseaften gis dog bare en timelønn
for hver time vedkommende ville hatt tjeneste etter kl. 12.00 disse dager.

§ 10.5 Helge- og høytidstillegg (35,5/37,5 time pr. uke, og arbeidstakere omfattet
av § 8.2.2)

Arbeidstakere for øvrig får for ordinær tjeneste på helgedager mellom søndager, julaften,
1. og 2. juledag, nyttårsaften, nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, pinseaften og 1.
pinsedag, 1. og 17. mai 1 1/3 timelønn i tillegg pr. arbeidet time eller hvis partene er enige, fri
det arbeidede antall timer senere med utbetaling av 1/3 timelønn

Tillegget betales for helgedagene, påskeaften, 1. og 17. mai for tjeneste i tiden kl. 00.00 til
kl. 24.00. For jul-, nyttårs- og pinseaften i tiden kl. 12.00 til kl. 24.00.

Faller fridag på en av disse dager, gis ingen tilsvarende fri.

Kompensasjon for planmessig fridag:
Som kompensasjon for planmessig fridag som faller på helge/høytidsdag mellom søndager gis
1,5/313 av årslønnen

Beløpet utbetales i juni måned eller samtidig med ferietilskuddet til alle som har hatt slik
tjeneste siden 1. januar samme år.

Disse bestemmelsene i § 10.5 gjelder ikke vaktmestere og vaktmesterassistenter med
mindre annet er bestemt i særbestemmelsene.

Kap. 11 Overtid

§ 11.1 Overtidsarbeid

Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid for hel stilling er overtidsarbeid og skal
innskrenkes mest mulig. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven § 10-6.

Når hensynet til kommunens interesse krever det, kan overtidsarbeid pålegges utført.

Den enkelte arbeidstaker skal varsles i så god tid som mulig om overtidsarbeidet.

For pålagt overtidsarbeid betales overtidsgodtgjøring etter bestemmelsene i kapitlet her.

Bestemmelsene i dette kapittel kommer til anvendelse dersom ikke annet er fastsatt i
tariffavtale.

§ 11.2 50 % og 100 %- tillegg

For overtidsarbeid i tiden kl. 07.00 til kl. 20.00 betales 50 % tillegg. Mellom kl. 20.00 og kl.
07.00, på søn- og helgedager og dager før disse etter ordinær arbeidstids slutt betales
100% tillegg.

Prosenttillegget beregnes av den ordinære lønn også ved akkordarbeid.

§ 11.3 Beregningsgrunnlag

For arbeidstakere ved kontoradministrasjonene regner man med 1925 timer i året. For
andre arbeidstakere med års- eller månedslønn utregnes overtidsbetalingen etter samme
divisor som for timelønn, jf. § 9.6.4.

§ 11.4 Overtidsbetaling – ved tilkalling

Arbeidstaker som etter tilkalling møter opp til bestemt tid, men som må gå igjen fordi
vedkommendes assistanse ikke trengs, får overtidsbetaling for 3 timer.

Er arbeidet etter slik tilkalling påbegynt, skal arbeidstakeren skaffes arbeid i inntil 4 timer
eller lønnes for denne tid. Lønnes det etter dette for et tidsrom hvor det ikke arbeides, blir
overtidstillegget å regne med den prosentsats som gjaldt ved arbeidets opphør.

Ved overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid betales ikke for
tilkalling eller fremmøte.

§ 11.5 Spisepause

Ved overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid regnes en kortere
spisepause som løpende arbeidstid. Det betales for denne og den tid overtidsarbeidet
varer.

§ 11.6 Påbegynt 1/2 time

Overtidstillegget betales for hver påbegynt halve time.

§ 11.7 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet, hvilende vakt

Overtid i forbindelse med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet eller hvilende vakt på
avdeling betales etter faktisk medgått tid.

§ 11.8 Kostgodtgjørelse

Ved pålegg om overtidsarbeid umiddelbart etter arbeidstidens slutt og som varer lenger
enn 2 timer, og som ikke er varslet senest dagen før, betales en kostgodtgjørelse på kr 40.

§ 11.9 Forskjøvet arbeidstid

Ved overtid på forskjøvet arbeidstid forskyves tidspunktet for utbetaling av 100 %-tillegget
tilsvarende.

§ 11.10 Reisegodtgjørelse

Arbeidstaker som møter frem til eller avslutter overtidsarbeid eller forskjøvet arbeidstid
utenfor den alminnelige driftstid for byens kommunikasjonsmidler, får betalt reisegodtgjørelse
med kr 70. Betalingen faller bort hvis arbeidsgiver holder transport
(hertil regnes også tjenestebil), betaler transportutgifter eller holder tjenestebolig.

§ 11.11 Deltid

Deltidsansatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over
det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden
varierer fra dag til dag) eller uke.

§ 11.12 Særbestemmelser for enkelte grupper

§ 11.12.1 Skiftarbeidstaker/arbeidstaker i turnustjeneste

Skiftarbeidstaker/arbeidstaker i turnustjeneste får for overtidsarbeid på ukentlig fridag
100 % tillegg, jf. § 8.2. Må vedkommende stå helt overtidsskift i sammenheng med sitt eget,
får vedkommende 100 % tillegg etter 3 1/2 timer for så vidt vedkommende ikke etter § 11.2
foran skal ha 100 % tillegg for mer av tiden.

Må arbeidstaker i kontinuerlig skift arbeide overtid etter nattskift og i sammenheng med
dette, får vedkommende 100 % tillegg.

Arbeidstaker i kontinuerlig skift som blir tilkalt til overtid etter nattskift innen utløpet av
det etterfølgende skift, får 100 % tillegg for arbeidet tid.

§ 11.12.2 Arbeidstaker i fast nattjeneste

Må stadig tjenestegjørende arbeidstaker i fast nattjeneste (jf. § 9.7.2) pålegges
overtidsarbeid umiddelbart etter nattarbeidets avslutning, får vedkommende 50 % tillegg
for de første 3 1/2 timer, deretter 100 % med mindre arbeidstakeren etter § 11.2 foran
skal ha 100 %.

§ 11.12.3 Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på søn- og helgedager

Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på søn- og helgedager, får for overtidsarbeid på
helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag,
påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag, 1. og 17. mai et overtidstillegg på 133
1/3 %.

§ 11.12.4 Kontoradministrasjonen

Bestemmelsene under § 9.7 og § 10.1 gjelder ikke arbeidstakere i kontoradministrasjonen. 
Varer overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid over 2 timer,
skal personalet i kontoradministrasjonen ha en spisepause på 20 minutter ved den ordinære
arbeidstids slutt. Spisepausen betales som overtid. Varer overtidsarbeidet mer enn 3 timer, bør
personalet ha en spisepause på minst 1 time som ikke betales.

§ 11.12.5 Ukontrollerbar overtid

For arbeidstakere med ukontrollerbar overtid eller som selv kan avgjøre når overtid er
nødvendig for dem (oppsynsmenn/-kvinner m.fl.), kan de sentrale lønnsmyndigheter, etter
forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene, fastsette en årlig sum som
overtidsgodtgjørelse istedenfor overtidsbetaling etter bestemmelsene i dette kapittel.

§ 11.12.6 Begrensning

Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller har en særlig selvstendig stilling har rett
til overtidsgodtgjøring når disse arbeidstakerne enten:

1. følger dem de er satt til å lede eller
2. går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan) eller
3. er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet.

§ 11.13 Avspasering

Pålagt overtidsarbeid kan avspaseres hvis tjenestens tarv tillater det og arbeidsgiver og
vedkommende arbeidstaker er enige om avspasering. Avspaseringen skjer time for time
og overtidstillegget utbetales. Overtiden avspaseres i løpet av en 12 måneders periode. I
motsatt fall utbetales ordinær timelønn.

Arbeidstaker som etter sin arbeidsinstruks eller etter tilsettingsvilkårene har plikt til å
møte i politiske utvalg, herunder bydelsutvalg, utenom ordinær arbeidstid og som ikke har
rett til overtidsbetaling etter § 11.12.6, kan tilstås inntil 7 fridager pr. år som
kompensasjon for møtevirksomhet av denne karakter. Slike fridager skal fortrinnsvis
avvikles i forbindelse med ordinær ferie.

Kap. 12 Lønnsansiennitet

§ 12.1 Fastsettelse av lønnsansiennitet ved ansettelse i Oslo kommune

Lønnsansiennitet fastsettes ved ansettelse og regnes tidligst fra fylte 18 år.

All offentlig og privat tjeneste med fast avtalt arbeidstid godskrives fullt ut i
lønnsansienniteten.

Ekstrahjelp/timelønnet arbeid som utgjør minst 700 timer pr år godskrives som 1 års
lønnsansiennitet.

Ved ansettelse før 01.01.2021, se § 12.5.

Ved ansettelse som fagarbeider/håndverker etter avlagt fagprøve medregnes 2 år av
læretiden i bedrift/virksomhet i lønnsansienniteten.

Omsorgstjeneste godskrives med inntil 2 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn,
eldre og syke. Omsorgstjeneste godskrives med ytterligere 4 år i lønnsansiennitet for arbeidstaker
i stilling som spesielt er tillagt omsorgsfunksjoner.

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

§ 12.2 Opptjening av lønnsansiennitet under ansettelse i Oslo kommune

Arbeid med fast avtalt arbeidstid godskrives fullt ut i lønnsansienniteten.
Arbeidstaker beholder sin lønnsansiennitet ved overgang fra en stilling til en 
annen stilling i kommunen.

Ekstrahjelp/timelønnet arbeid som utgjør minst 700 timer pr år godskrives som 1 års
lønnsansiennitet.

Ved ansettelse før 01.01.2021, se § 12.5.

§ 12.3 Fravær under ansettelse i Oslo kommune

Fravær som regnes med i lønnsansienniteten:

   a) Fravær med hel eller delvis lønn

   b) Fravær ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og offentlig verv

   c) Permisjon uten lønn medregnes med inntil ett år

   d) Fravær under omsorgstjeneste til sammen med evt. omsorgstjeneste godskrevet
ved ansettelse etter § 12.1, 6. ledd, medregnes for inntil 2 år eller ytterligere 4 år
for arbeidstaker i stilling som spesielt er tillagt omsorgsfunksjoner

   e) Permisjon uten lønn i forbindelse med etter- og videreutdanning godskrives med
inntil 3 år

   f) Fravær ved verneplikt

§ 12.4 Nærmere om beregning av lønnsansiennitet mv. under ansettelse i Oslo kommune

Ansiennitetsdato fastsettes til den 1. i tilsettingsmåneden på grunnlag av godskrevet
lønnsansiennitet.

Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

Ansettelser av kortere varighet enn 1 måned godskrives ikke. Ansettelser av kortere
varighet enn 1 måned godskrives likevel dersom flere slike ansettelser til sammen evt.
sammen med timelønnet arbeid over 1 år utgjør minst 700 timer.

Ved avlønning i læretid i kommunen, jf. del B punkt 6, gis ikke ansiennitetstillegg.

§ 12.5 Ikrafttredelse av endrede bestemmelser og virkning ved overgang til annen
stilling i kommunen etter 01.01.2021

Ovennevnte bestemmelser om lønnsansiennitet gis virkning fra 01.01.2021.
Lønnsansiennitet for arbeidstakere i kommunen ansatt før 01.01.2021 og som gjelder
tjenestetid før dette tidspunkt, beholdes. Dette gjelder også ved overgang til annen
stilling i kommunen etter 01.01.2021.

Kap. 13 Stedfortredertjeneste

§ 13.1 Beordring - stedfortredertjeneste

Enhver arbeidstaker plikter etter beordring å utføre stedfortredertjeneste når den
ordinære arbeidstid ikke derved vesentlig økes.

§ 13.2 Godtgjøring

Under slik tjenestegjøring i høyere lønnet stilling hvor vedkommende utfører det arbeid
som ordinært er tillagt stillingen, utbetales etter 1 ukes forløp den lønn som hører til
stillingen, beregnet som om vedkommende hadde rykket fast opp i stillingen. Når lønnen er
disponibel, lønnes etter foranstående regel fra første dag, og det samme gjelder i de
tilfeller stillingsinnehaveren har utdannelsespermisjon med hel eller delvis lønn av minst 1
måneds varighet.

Lønnen skal fastsettes slik at arbeidstakeren ikke går ned i lønn, jf. § 4.6.1, som følge av
beordringen.

Det kan fastsettes dellønn ved beordring til delvis tjenestegjøring i høyere stilling.

Arbeidstakere som i løpet av de siste 12 måneder har tjenestegjort sammenlagt i 1 uke i
høyere lønnstrinn, skal ved senere vikariat ha den høyere stillings lønn fra første
tjenestedag i den høyere stilling.

Stedfortredergodtgjørelse utbetales normalt ikke til faste stedfortredere der dette er
lønnsmessig kompensert i vedkommendes lønnsplassering.

Kap. 13A Krisesituasjoner i fredstid

Kommunen kan i krisesituasjoner i fredstid, som skyldes forhold kommunen ikke har
herredømme over, beordre arbeidstakere i kommunen til annet arbeid eller arbeidssted i
kommunens tjeneste. Arbeidstakerorganisasjonene skal som utgangspunkt og hovedregel
underrettes før kommunen treffer et slikt vedtak. Drøfting i henhold til hovedavtalen skal
gjennomføres snarest mulig.

I den utstrekning beordringen fører til et mer krevende og kvalifisert arbeid enn det
vedkommende ellers utfører, skal det gis kompensasjon for dette, eventuelt etter
forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.

Kap. 14 Disiplinære forføyninger

§ 14.1 Skriftlig tjenestepåtale

Når et forhold påtales skriftlig, kan tillitsvalgte med vedkommende arbeidstakers samtykke
underrettes ved gjenpart. Vedkommende kan selv eller ved den han/hun gir fullmakt kreve
forhandlinger om saken med den som har gitt påtalen. Denne bestemmer deretter om
påtale skal stå ved makt. Krav om forhandlinger må være framsatt innen 1 uke.

Skriftlig påtale kan ikke brukes til arbeidstakerens skade, når vedkommende i 3 år etter
påtalen har vist korrekt forhold i tjenesten.

Kap. 15 Vedtak om lønnsplassering

§ 15 Administrative vedtak

De lokale organisasjoner skal underrettes om vedtak fattet om lønnsplassering av stillinger.
Dersom en lokal organisasjon er uenig i lønnsplassering av stillinger, kan det fremsettes
krav om lønnsplasseringen overfor vedkommende virksomhet. Oppnås det ikke enighet
mellom de lokale parter, kan vedkommende sentrale organisasjon fremsette krav om
lønnsplasseringen overfor Byrådsavdeling for finans.

Kap. 16 Justeringer/forhandlinger

§ 16.1 Justeringer

I tariffperioden kan det forhandles om endringer av de nåværende lønnsplasseringer. Den
økonomiske ramme for forhandlingene samt virkningstidspunktet, avtales i forbindelse med
revisjon av overenskomsten her.

Dersom det under justeringsoppgjøret ikke oppnås enighet, skal saken legges fram for en
ankenemnd som avgjør tvisten med bindende virkning fra det avtalte tidspunktet og
innenfor den avtalte økonomiske rammen.

§ 16.2 Forhandlinger

De lokale organisasjoner kan uavhengig av det som er nevnt under § 16.1 fremme krav
overfor vedkommende virksomhet om endret plassering av enkeltstillinger og grupper av
stillinger som omfattes av tariffavtalen:

   a. når stillingens/stillingenes arbeids- og ansvarsområde er blitt vesentlig endret

   b. når kommunen har særlige vansker med å rekruttere og beholde kvalifisert
arbeidskraft

   c. når kompetansekravene til en stilling er blitt endret

   d. når det gjennomføres organisasjonsmessige endringer som følge av
omstillingsprosesser i kommunen

   e. ved kompetanseutvikling hos arbeidstaker som er relevant for vedkommendes
arbeidsområde

I slike tilfelle kan vedkommende virksomhet og vedkommende lokale organisasjon inngå
avtale om:

   a. endring av stillingskode og lønnsramme innenfor sentralt fastsatt stillingsregister og
kodestruktur

   b. endring av alternativ i lønnsrammen (lønnstrinn)

   c. tillegg til regulativlønn, f. eks. bruk av kronetillegg, T-trinn som en personlig ordning.

Ved eventuell uenighet i lokale forhandlinger, sender de lokale organisasjoner saken til sine sentrale organisasjoner.

De sentrale organisasjoner kan innen 14 dager etter at lokale forhandlinger i hht.
ovenstående er avsluttet kreve sentrale forhandlinger i tilknytning til lokal uenighet.

Dersom de sentrale parter ikke kommer til enighet i sentrale forhandlinger, kan tvisten
bringes inn for ankenemnd, jf. fellesbestemmelsene kap. 16 § 16.3.

Protokolltilførsel:
Ovenstående endringer i § 16 innebærer ingen endring i den adgang kommunen bl.a. i
henhold til tidligere praksis har til å gjennomføre lønnsmessige tiltak på egen hånd.

Merknad til § 16.2 Forhandlinger
Det er de lokale tillitsvalgte som representerer arbeidstakersiden. Unntaksvis kan en
annen lokal organisasjon i virksomheten eller i en annen virksomhet eller sentrale tillitsvalgte
opptre på vegne av en arbeidstaker/arbeidstakergruppe. Vedkommende organisasjon
meddeler dette til virksomhetsledelsen.

§ 16.3 Tvisteløsning - ankenemnd

Ankenemnd som nevnt i §§ 16.1 og 16.2 opprettes bestående av 5 medlemmer, hvorav hver av
partene velger 2 og det femte medlem - lederen - oppnevnes av Riksmekleren dersom partene
ikke blir enige om valget.

Ved behandlingen av justeringsoppgjør etter § 16.1, oppnevner
forhandlingssammenslutningen arbeidstakernes 2 medlemmer, og ved behandling av krav
etter § 16.2 oppnevnes de 2 medlemmer av vedkommendes organisasjon.

Ankenemnden avgjør tvister ved simpelt stemmeflertall. Den fastsetter selv reglene for
saksbehandlingen.

Ankenemnden avgjør selv virkningstidspunktet for lønnsendringer etter § 16.2.

Dersom kommunens forberedelse av et krav har tatt urimelig lang tid, kan ankenemnden
fastsette tilbakevirkning.

Partene dekker omkostningene ved ankenemnden med en halvdel hver.

§ 16.4 Lønnsmessige tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personell

Har kommunen særlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert personell, kan
kommunen og vedkommende arbeidstakerorganisasjon inngå avtale om:

   a. endring av stillingskode/lønnsrammeplassering

   b. endring av lønnstrinnsplassering

   c. spesiell avlønning som for eksempel bruk av kronetillegg som en personlig ordning

Dette innebærer ikke endringer i den adgang kommunen har i henhold til
tidligere praksis til å gjennomføre lønnsmessige tiltak på egen hånd.

Kap. 17 Tvist om overenskomstens forståelse

§ 17.1 Tvistebestemmelse

Oppstår det tvist om forståelse av overenskomsten, skal tvisten søkes løst ved
forhandlinger, som skal finne sted snarest mulig, og ikke senere enn 14 dager etter at den
er forlangt av en av partene.

Oppnås ikke enighet, avgjøres saken som arbeidsrettssak, for så vidt partene ikke blir enige
om å henvise saken til avgjørelse av voldgiftsrett. Denne består av 3 medlemmer, hvorav
arbeidstakerne velger 1 og kommunen 1. Disse 2 velger i fellesskap oppmann. Oppnås
ikke enighet om oppmannen, oppnevnes denne av Riksmekleren.

Kap. 18 Ikrafttreden, varighet, etterbetaling, 2. avtaleår

§ 18.1 Ikrafttreden, varighet

Overenskomsten gjøres gjeldende fra 01.05.2024 til 30.04.2026. 

§ 18.2 Forenklet etterbetaling

Kommunen har adgang til å forenkle etterbetalingen ved å utbetale et prosenttillegg
tilsvarende gjennomsnittet for vedkommende gruppe. For overtid og annen
tilleggsgodtgjørelse går man ut fra den lønningsperioden som påbegynnes nærmest
1. mai.

§ 18.3 2. avtaleår

Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Oslo kommune og
forhandlingssammenslutningene om eventuell lønnsregulering for 2. avtaleår. Partene er
enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon
på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2.avtaleår, samt lønnsutviklingen for arbeidere og
funksjonærer i industrien i LO/NHO-området og andre sammenlignbare tariffområder.

Dersom partene er enige, skal det føres forhandlinger om eventuelle endringer i Dok. 25, jf.
Til meklingsprotokollen: Pkt. 2) Partsarbeid - Heltidskultur.

Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp tariffavtalen innen 14
dager etter at forhandlingene er avsluttet med 14-fjorten-dagers varsel – med utløp
tidligst 1.mai 2025.

Arbeidstakerorganisasjonenes valgte organer (representantskap, landsstyre, hovedstyre)
skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller meglingsforslag.

Tvistebehandling (interessetvist) omfatter lønnsregulering etter første ledd ovenfor, og
andre enkeltstående spørsmål vedrørende lønns- og arbeidsvilkår som partene er enige
om å ta opp under forhandlingene. Andre lønns- og arbeidsvilkår kan ikke bringes inn før
tariffavtalen er opphørt, jf. § 18.1.

1 Lønnsrammesystemet

Lønnsrammesystemet, herunder plassering i stillingsregisteret, inngår som en del av
denne overenskomst.

Vedlegg til lønnsrammesystemet:

KRITERIER FOR LØNNSFASTSETTELSE OG LIKELØNN

1.1 Innledning

1.1.1

Stillinger i Oslo kommune vil som hovedregel være innplassert i lønnsrammesystemet.

1.1.2.

Kriteriene i pkt. 1.3 nedenfor, gjelder ved bruk av lønnsrammesystemet i administrativ og
forhandlingsmessig sammenheng.

1.1.3.

Lønnsrammesystemet i Oslo kommune vil få anvendelse i hovedsak i følgende tilfeller:

   a) ved innplassering av nye og omgjorte stillinger

   b) ved flytting av en stilling/stillingsinnehaver fra ett alternativ til et annet innen en
lønnsramme eller ved flytting fra en lønnsramme til en annen

   c) ved omgjøring av en stilling fra en stillingskategori til en annen

1.1.4.

Lønnsrammesystemet forutsettes å gi muligheter for å avansere lønnsmessig på faglig
grunnlag uten å skifte stilling.

1.1.5

Det forutsettes at virksomhetene har en lokal lønnspolitikk som er drøftet med de
lokale tillitsvalgte. For å bidra til forutsigbarhet bør den lokale lønnspolitikken gjøres kjent
for alle arbeidstakere i virksomheten.

1.1.6 Lønnssamtale

Den enkelte arbeidstaker kan be om en lønnssamtale. Gjennomføring kan skje i forbindelse
med den årlige medarbeidersamtalen. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap
diskutere tiltak som kan påvirke arbeidstakerens lønnsutvikling.

For arbeidstaker som har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon bør lønnsutviklingen i
permisjonstiden være et tema i samtalen.

Det skal føres referat fra samtalen hvis en av partene ber om det.

1.2 Bruk av lønnsrammesystemet

1.2.1 Sentrale og lokale forhandlinger

De tariffmessige sider ved lønnsrammesystemet håndteres mellom de sentrale
avtaleparter. Sentrale justeringsforhandlinger, jf. fellesbestemmelsenes § 16.1, kan
omhandle systemmessige endringer og lønnsendringer for stillingsgrupper, eventuelt
endringer innen nærmere bestemte områder.

Det er de sentrale avtaleparter som enten i forbindelse med tariffrevisjoner eller i
tilknytning til lønnsregulering for 2. avtaleår fastsetter størrelsen av en eventuell avsetning
til justeringsforhandlinger og hvorvidt denne avsetning skal anvendes sentralt eller lokalt
eller som en kombinasjon av disse alternativer.

Det er de sentrale avtaleparter som enten i forbindelse med tariffrevisjoner eller i
tilknytning til lønnsregulering for 2. avtaleår fastsetter størrelsen av en eventuell avsetning
til lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Retningslinjer for lokale forhandlinger
drøftes med forhandlingssammenslutningene i etterkant av tariffrevisjonen, og i god tid før
gjennomføring av forhandlingene i den enkelte virksomhet.

1.2.2 Lokal bruk av lønnsrammesystemet

Virksomhetene i Oslo kommune lønnsplasserer stillinger etter de til en hver tid gjeldende
fullmakter, og innen de rammer som følger av lønnsrammesystemet.

1.2.3 Resirkulerte midler

Dersom de sentrale parter avsetter midler til lokale forhandlinger, fastsettes resirkulerte
midler til 0,1 % av lønnsmassen, dersom ikke de sentrale parter blir enige om noe annet.
Resirkulerte midler tillegges potten ved lokale forhandlinger.

1.2.4 Forholdet til kodestrukturen

Kodestrukturen i kommune fastsettes sentralt.

I den grad de sentrale tariffparter finner behov for å opprette nye stillingskoder, kan det
gjøres dersom partene er enige om dette. Det kan videre reises krav om oppretting av nye
stillingskoder i forbindelse med lønnsoppgjørene. Kravet må reises fra den tariffparten som
ønsker dette. Denne ordning er ikke til hinder for at Oslo kommune sentralt oppretter nye 
stillingskoder i forbindelse med administrativ lønnsfastsetting, jf. Fellesbestemmelsenes § 15.

1.2.5 Gjennomføring av lokale forhandlinger

Oslo kommune ved byrådsavdelingen med overordnet arbeidsgivermyndighet, foretar
fordelingen på de enkelte virksomheter innenfor den avsatte rammen. Fordelingen legges
frem for beregningsutvalget og resultatet meddeles organisasjonene.

De sentrale parter foretar hver på sin side nødvendig opplæring i formelle, prosessuelle og
forhandlingstekniske spørsmål.

Gjennomføring av forhandlingene planlegges av de lokale parter i fellesskap. De lokale
parter gjennomfører også lønnspolitiske drøftinger i forkant av forhandlingene.

Alle krav/tilbud skal være kostnadsberegnet.

Når arbeidsgivers siste og endelige tilbud er fremlagt, skal det inngås avtale med de
organisasjoner som aksepterer tilbudet. Det skal fremkomme av protokollen hvilke
organisasjoner som eventuelt ikke aksepterer tilbudet.

Arbeidstakere i foreldrepermisjon og andre lønnede permisjoner omfattes av lokale
forhandlinger.

1.3 Kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn

Partene er enige om følgende når det gjelder kriteriene for lønnsfastsettelse og likelønn
innenfor lønnsrammesystemet i Oslo kommune:

1.3.1 Forutsetninger/grunnlag

Følgende forhold skal vurderes og legges til grunn ved anvendelsen av kriteriene:

• Målet for tjenesten
• Brukerfokus
• Likestilling og likelønn
• Mangfold
• Alternative karriereveier

Likestillings- og diskrimineringslovens krav må synliggjøres i anvendelsen av
lønnskriteriene.

1.3.2 Kriterier

Nedenstående kriterier anvendes hver for seg eller i sammenheng.

   A    Arbeids- og ansvarsområde

Kriteriet relaterer seg til arbeidets innhold i forhold til oppgaver, ansvar, kompleksitet og
arbeidsforhold, herunder ansvar for mennesker og materielle verdier. Vesentlige endringer
(ut over det påregnelige) av arbeids- og ansvarsområdet vurderes.

   B   Ledelsesansvar

Kriteriet omfatter alle former for ledelsesansvar/lederoppgaver, og vil i hovedsak relateres
til omfang, mennesker, økonomi, fag og materielle forhold.

   C   Kompetanse

Kriteriet omfatter den samlede kompetanse (formal- og realkompetanse) som er relevant
for å utføre arbeidet. Endring av kompetansekravene og/eller kompetanseutvikling
vurderes.

   D   Mål og resultat

Kriteriet gjelder krav til tjenestens kvalitet og grad av mål- og resultatoppnåelse i forhold
til tilgjengelige ressurser på alle nivåer i organisasjonen, herunder gjennomføring og
utvikling av arbeidet.

   E   Rekruttere og beholde

Kriteriet kan brukes som virkemiddel for å beholde kvalifisert, motivert og stabil
arbeidskraft, samt for å rekruttere nye medarbeidere til kommunen.

1.3.3 Kompetanse, læring og utvikling

Både arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har interesse av at arbeidstakerne
videreutvikler sin kompetanse og samarbeider om hvordan dette skal gjennomføres.
Kompetanseutvikling som er rettet inn mot strategisk viktige områder kan bidra til at
kommunen til enhver tid har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sine oppgaver. Det er
videre sentralt at det legges til rette for at de ansatte får benyttet kompetansen sin. Dette
kan bidra til å opprettholde og utvikle kvaliteten i de tjenester Oslo kommune skal yte til
byens innbyggere. Videre kan det bidra til at kommunen fremstår som en attraktiv
arbeidsgiver. For den enkelte medarbeider kan kompetanseutvikling bidra til både trivsel,
motivasjon og egenutvikling.

De lokale partene i virksomhetene skal ha et systematisk fokus på kompetanseutvikling,
bl.a. i henhold til bestemmelsene i opplærings og utviklingsavtalen og ved å stimulere til
egne initiativ fra arbeidstakerne. Videre skal de årlige medarbeidersamtalene være et
virkemiddel for både arbeidsgiver og arbeidstaker til å sette fokus på den individuelle
kompetanse, og muligheter og behov for å dra nytte av og videreutvikle de ansattes
kompetanse.

I forbindelse med individuell kompetanseutvikling som er planlagt mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker i fellesskap, anbefales det tett dialog både før og under gjennomføring av
kompetanseutviklingen. I denne dialogen skal arbeidsgiver legge til rette for en
forventningsavklaring på et tidlig tidspunkt om hvilken betydning kompetanseutviklingen
eventuelt kan ha for arbeidsoppgaver, stillingskode og lønnsutvikling. Etter at
kompetanseutviklingen er gjennomført skal arbeidsgiver sikre en systematisk vurdering av
kompetanseutviklingens art, omfang og betydning for arbeidsoppgaver, lønnsutvikling og
eventuell innplassering i ny stillingskode som reflekterer kompetanseutviklingen.

I den utstrekning arbeidsgiver og arbeidstaker i samarbeid finner det nødvendig at
arbeidstaker gjennomfører opplæring/utdanning/videreutdanning for å kunne utføre sine
arbeidsoppgaver skal det gis nødvendig permisjon med lønn og dekning av legitimerte
utgifter. Også ved annen kompetanseheving som er av verdi for både arbeidstakeren og
arbeidsgiver skal virksomheten vurdere hensiktsmessig tilrettelegging, inkludert
muligheter for permisjon med lønn.

2 Deltidsstillinger

Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold
med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn
den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde.

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som
gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp

Lønnen fastsettes som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde.
Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidsansatte i samme
arbeidsområde.

Med mindre annet er fastsatt i fellesbestemmelsene eller særbestemmelsene, lønnes
ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres
assistanse ikke lenger trenges, for 3 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis
tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller kan de pålegges
annet arbeid i tilsvarende tidsrom.

Tillegg for delt dagsverk (jf. § 8 pkt. 8.7), kvelds- og nattarbeid (jf. § 9 pkt. 9.7),
lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager (jf. § 10)
utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang.

Timelønnede arbeidstakere/ekstravakter som utfører ordinær tjeneste på lørdager
og/eller søndager får for denne et tillegg på 22 %, minimum kr 70 pr. time i tiden
lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

4 Arbeidstid mv. på tjenestereiser

4. 1 Tjenestereiser

4.1.1

   a. Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.

   b. Dokumentert reisetid utenom ordinær arbeidstid godtgjøres med ordinær
timelønn.

   c. Er reisen ikke tilsagt dagen i forveien eller tidligere, betales inntil 2 timer av reisetiden
som overtid når den kreves utført utenfor den ordinære arbeidstid, og eventuelt
overskytende reisetid betales med ordinær timelønn.

4.1.2

Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder
også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisen og som har tilknytning til
reiseoppdraget.

4.1.3

Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og
oppdragssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere
oppdragssteder, regnes tid for reiser mellom oppdragsstedene som reisetid. Tid som
tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid.

4.1.4

Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstaker som er omfattet av avtale om
lønns- og arbeidsvilkår for toppledere i Oslo kommune.

Med mindre annet er avtalt, gjelder ovennevnte bestemmelser også for pålagte
tjenestereiser utenlands. Det vises for øvrig til Særavtale om dekning av utgifter til
reise, kost og overnatting ved tjenestereise for arbeidstakere i Oslo kommune.

Andre bestemmelser
Der det finnes bestemmelser om dekning av utgifter i forbindelse med reiser, går disse
foran dette punkt.

4. 2 Midlertidig opprettet arbeidssted ved bygg- og anleggsvirksomhet

Bestemmelsen gjelder for ansatte knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet og som må møte
på midlertidig opprettet arbeidssted/riggplass etablert for et tidsbegrenset
arbeidsoppdrag. Direkte oppmøtested ved arbeidstidens begynnelse er på den
midlertidige opprettede arbeidsplassen.

Grunnlaget for utbetaling er dekning av reisetid, reisepenger og gangtid knyttet til
midlertidig arbeidsplass for reise som foregår utenom ordinær arbeidstid.

Tillegget utbetales i form av T-trinn, som fastsettes etter forhandlinger mellom de
berørte partene i virksomheten. Dersom det ikke blir enighet i virksomheten, oversendes
saken til de sentrale parter i Oslo kommune som avgjør saken etter forhandlinger.

Utenbys
I særskilte tilfeller hvor den midlertidige opprettede arbeidsplassen ligger utenfor Oslos
grenser, avtales vilkår mellom partene lokalt i den enkelte virksomhet basert på øvrige
reisebestemmelser i Oslo kommune/Staten.

Dersom det ikke blir enighet i virksomheten, oversendes saken til de sentrale parter i Oslo
kommune som avgjør saken etter forhandlinger.

Vedrørende den konkrete utregningen og utbetaling av tilleggene/T-trinn vises det til
protokoll av 25.05.2002.

5 Arbeidstid og fritid ved ferieopphold med pasienter/klienter

Arbeidstid og fritid for personale ved helse- og sosialinstitusjoner som deltar under
pasienters/klienters ferieopphold i Norge eller utlandet:

Arbeidstid ved ferieopphold med pasienter og klienter er arbeidstid etter
arbeidsmiljøloven og tariffavtalen, med de tilpasninger som følger nedenfor:

5.1 Dagsturer

Disse reglene gjelder ikke for dagsturer. Reglene kan heller ikke anvendes ved eventuelle
fot- og sykkelturer. I slike tilfelle forutsettes det at partene lokalt avtaler spørsmål om
arbeidstid og andre vilkår under turen før turen tar til.

5.2 Arbeidsplan (turnusplan)

Før reisen tar til skal det settes opp en arbeidsplan (turnusplan) som viser den enkelte
arbeidstakers arbeidstid og fritid under reisen/oppholdet.

Antallet av arbeidstakere som skal delta i reise/opphold vurderes og fastsettes i forhold
til antall og type av pasienter/klienter.

5.3 Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Arbeidsplanen (turnusplanen) som nevnt ovenfor kan - i tillegg til det tidsrom
reisen/oppholdet varer - omfatte tidsrom før eller etter reisen/oppholdet, dog begrenset
til et samlet tidsrom på maksimum 8 uker. For det samlede tidsrom kan det i så fall nyttes
gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i samsvar med arbeidsmiljøloven § 10-5, 2. ledd.

5.4 Beredskapstjeneste

Dersom det ikke ligger til rette for å foreta gjennomsnittsberegning etter
arbeidsmiljøloven § 10-5, 2. ledd, jf. ovenfor, avtales med hjemmel i arbeidsmiljøloven §
10-4, 2. ledd, at det for reisen/oppholdet settes opp en arbeidsplan (turnusplan) på inntil
48 timer pr. uke under reisen/oppholdet. Den forlengede arbeidstid kompenseres med
timelønn + 50 %.

5.5 Hviletid mellom dagsverk og ukentlig fritid

Reglene i arbeidsmiljølovens § 10-8 (1) og (2) om hviletid mellom dagsverk og om ukentlig
fritid fravikes etter avtale med tillitsvalgte. Dette forutsetter at arbeidstakerne sikres
tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende
vern.

5.6 Reisetid

Reisetid (opphold på tog, fly mv. med nødvendig ventetid) regnes som arbeidstid i de
tidsrom arbeidstakeren har aktivt tilsyn med pasientene/klientene. Reisetid mellom kl.
23.00 og kl. 07.00 beregnes som passiv tjeneste når arbeidstakeren tillates å sove.
Arbeidstiden beregnes i forholdet 1:3.

5.7 Aktivt arbeid

Under oppholdet på feriestedet skal nattevakt mellom kl. 23.00 og kl. 07.00 normalt
innrettes som passiv tjeneste. Arbeidstiden beregnes i forholdet 1:3.

Ved aktivt arbeid på vakten (herunder eventuelle visse tilsynsordninger) betales timelønn
+ 50 % for den sammenlagt faktisk medgåtte tid pr. vakt avrundet til nærmeste halve time
(14 min. eller mindre strykes, 15 min. eller mere forhøyes til 1/2 time).

Dersom situasjonen (klientene, lokale forhold) ikke gjør det mulig å innrette nattevakten
som passiv tjeneste, regnes den med i arbeidstiden fullt ut.

5.8 Kost under reise og opphold

Arbeidstakere har fritt opphold og fri kost under reise/opphold. Dersom en arbeidstaker
på sin fritid selv velger å innta sine måltider utenom oppholdsstedet, må vedkommende
selv bære utgiftene ved dette.

5.9 Godtgjøring

For den tid reisen/oppholdet varer, gis arbeidstakeren godtgjøring på kr 110 pr. døgn.
Påbegynt døgn over 6 timer regnet fra reisens begynnelse godtgjøres som fullt døgn. For
mindre enn 6 timer gis ingen godtgjøring.

6 Lærlinger

6.1

Opplæringen av lærlinger i Oslo kommune er hjemlet i Lov om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998, gjeldende fra 1. august 1999.

6.2 For lærlinger fastsettes følgende regler for lønn:

Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for
verdiskapingstiden. Lønnen fastsettes som en prosentvis andel av begynnerlønnen for
håndverker/fagarbeider (p.t. stillingskode 67) eksklusive tillegg.
Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn
avtales innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor.

Fag som følger hovedmodellen har 2 år opplæring i skole og 2 år i bedrift/virksomhet.
Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50 % opplæring og 50 % verdiskaping. I denne
tiden lønnes lærlingen slik:

1.	2.	3.	4.	halvår
30%	40%	50%	80%	pst

6.3 Fag som ikke følger hovedmodellen
 

   a) 1 års læretid i virksomheten:
 

1. halvår:	50%
2. halvår:	80%

   b) 1 ½ års læretid i virksomheten:

1. halvår:	45%
2. halvår:	55%
3. halvår:	80%

    c) 2 ½ års læretid i virksomheten:

1. halvår:	30%
2. halvår:	35%
3. halvår:	40%
4. halvår:	65%
5. halvår:	80%

    d) 3 års læretid i virksomheten:

1. halvår:	0%
2. halvår:	15%
3. halvår:	25%
4. halvår:	35%
5. halvår:	45%
6. halvår:	80%

   e) Lærling i yrkes- og studiekompetanse (YSK-lærlinger)

Lærlinger ved YSK-linje går et fireårig utdanningsløp i en kombinasjon av skole og
arbeidsliv. Når de har status som elever og er utplassert i en virksomhet, betales pr.
time de arbeider i virksomheten med 30 prosent av begynnerlønnen (eksklusive alle
tillegg) for en fagarbeider med fagbrev. Når de har tegnet lærekontrakt, og har
status som lærlinger, skal de ha en prosentvis betaling pr. time de arbeider i
virksomheten, i henhold til prosentsatsene for lærlinger som følger hovedmodellen.

Fag med 4 års praksis/læretid i virksomhet:

1. halvår:	30%
2. halvår:	30%
3. halvår:	30%
4. halvår:	30%
5. halvår:	30%
6. halvår:	40%
7. halvår:	50%
8. halvår:	80%

   f)
Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den
som framgår av pkt. 6.3 avtales, innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt
lærlingeløp.

6.4 Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten

Lærlinger uten grunnkurs (GK) og videregående kurs (VK1) i videregående skole etter
Reform-94 skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale
lærlingelønn som følger hovedmodellen (1 årslønn)

6.5 Særlige tiltak

Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte
midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgangen på lærlinger, for eksempel
støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

6.6 Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring

For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske
funksjonshemninger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes
avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.

6.7 Ubekvemstillegg

Lærlingen utbetales ubekvemstillegg etter fellesbestemmelsene kap. 9 og 10.

6.8 Overtid

Arbeidstiden for lærlinger under 18 år fastsettes innen de rammer som følger av
arbeidsmiljøloven §§ 11-2 og 11-3. Overtid skal søkes unngått. Lærlinger over 18 år
skal normalt ikke pålegges overtidsarbeid. Hvis lærlinger likevel pålegges
overtidsarbeid utbetales lærlingen overtidsgodtgjøring etter fellesbestemmelsene
kap.11 som for arbeidstakere i full stilling, med basis i begynnerlønn i lønnsramme
101.

6.9 Sykelønn og foreldrepenger

Lærlingen gis rett til sykelønn og foreldrepenger etter fellesbestemmelsene kap. 4
med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan
medføre at læretiden forskyves.

6.10 Gruppelivsforsikring

Lærlingen omfattes av gruppelivsforsikring i fellesbestemmelsene kap. 5, med
rettigheter som tilsvarer 50 % av det beløp som fremgår av fellesbestemmelsene
kap. 5, § 5.3 for heltidsansatte.

6.11 Bruttolønn

Lærlingen omfattes ikke av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og lønnen skal
derfor utbetales som bruttolønn.

6.12

For lærlinger gjelder opplæringslovens bestemmelse i § 4-4 om rett til å få fri til å
gjennomføre teoriopplæring utenfor lærerbedriften.

Virksomheten dekker utgiftene til lærermateriell, lønn ved prøveavleggelse og ved
den teoretiske del av fagprøven.

6.13

Lærekandidater lønnes i henhold til lønnsbestemmelsene for lærlinger.

6.14

Etter avlagt og bestått fagprøve i fag som er relevant for stillingen gis
arbeidstakeren avlønning som fagarbeider.

7 Avtale om bruk av fleksitid i Oslo kommune

7.1

Denne avtale er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12, 4. ledd. For øvrig
vises til fellesbestemmelsene kap. 8.

7.2

Innføring og praktisering av fleksitid i virksomheten skal ikke føre til forringelse av
servicenivået overfor publikum.

7.3

Tillitsvalgte etter hovedavtalen og administrasjonen kan kreve drøftinger om
innføring og praktisering av fleksibel arbeidstid.

Dersom virksomheten og/eller tillitsvalgte anser at fleksibel arbeidstid bør innføres
for hele eller deler av virksomheten, legger administrasjonen saken frem for
medbestemmelsesutvalget til avgjørelse.

7.4

Dersom en arbeidsgiver pålegger en arbeidstaker å arbeide utover ordinær
arbeidstid, skal dette kompenseres med overtidsbetaling etter fellesbestemmelsene
kap. 11. Arbeidstaker kan ikke pålegges å arbeide fleksitid utover ordinær arbeidstid.

Pålagt overtidsarbeid som etter avtale skal avspaseres og plusstimer i
fleksitidsregnskapet, skal holdes atskilt.

Arbeidstakeren kan selv velge om overtidstimer som etter avtale med arbeidsgiver
kan avspaseres time for time, jf. fellesbestemmelsene kap. 11, i stedet skal overføres
fleksitidsregnskapet ved avregningsperiodens slutt for å unngå at minustimene blir
trukket i lønn. I slike tilfeller skal overtidstillegget utbetales.

7.5

Avtalen gjelder alle arbeidstakere innen vedkommende virksomhet.
Byrådsavdelingene anses som virksomheter i forhold til disse bestemmelser.

Unntak fra retten til å bruke fleksitid gjelder for de arbeidstakere som av tjenstlige
grunner ikke kan komme inn under ordningen. Etter forutgående drøftinger fastsetter
den enkelte virksomhet hvilke arbeidstakere/arbeidstakergrupper som av tjenstlige
grunner må unntas.

7.6

Deltidsansatt som arbeider hele dager omfattes av ordningen med fleksibel
arbeidstid, såfremt dette ikke skaper problemer for utførelsen av arbeidet.
Tilsvarende ordning kan også gjøres gjeldende for deltidsansatte som arbeider et
mindre antall timer pr. dag. Deltidsansatte vil i så fall også få muligheten til å ta
ut/flekse opptjente plusstimer. Den enkelte virksomhet kan imidlertid bestemme at
deltidsansatte som arbeider deler av dager kan unntas fra fleksitidsordningen
dersom vedkommende er ansatt på deltid for å dekke en bestemt del av
arbeidsdagen.

7.7

Arbeidstakere som kommer inn under ordningen med fleksibel arbeidstid skal være
underlagt kontroll med arbeidstiden. Kontrollordningen fastsettes av virksomhetens
leder etter drøftinger med de tillitsvalgte.

7.8

Arbeidstidsbestemmelser betinget av ordningen med fleksibel arbeidstid er som
følger:

   a. Arbeidstid og kjernetid

 Med kjernetid menes det tidsrom da alle må være i tjeneste.

 Med ytre arbeidstid menes det tidsrom da arbeidstakerne kan være i tjeneste og der
 ankomst og sluttid kan variere fra dag til dag.

 Arbeidstakere med fleksibel arbeidstid har en kjernetid fra kl. 09.00 – 14.30.

 Den ytre arbeidstiden ut over kjernetiden er fra kl. 07.00– 09.00 og fra kl. 14.30 –
 20.00 mandag til fredag hele året.

 Det kan likevel ikke arbeides mer enn 12 timer pr. dag eller 48 timer pr. uke.

 Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det også
 opparbeides fleksitid på frilørdager med inntil 5 timer i tidsrommet fra kl. 07.00 til
 18.00.

 For fleksitid mellom kl. 17.00 og kl. 20.00 og på frilørdager skal det ikke utbetales
 godtgjørelse etter fellesbestemmelsene kap. 9.

 For arbeidstakere som har en annen arbeidstid kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte
 avtale andre tidspunkter for kjernetid og ytre arbeidstid innenfor rammene av daglig
 og ukentlig arbeidstid i denne avtale under de forutsetninger som ellers følger av
 denne avtale.

   b. Avregningsperioden kan ikke overstige 12 måneder. Avregningsperiodens lengde
 avgjøres av vedkommende administrasjon, etter drøfting med de tillitsvalgte.

   c. Det tillates overført 45 plusstimer eller inntil 10 minustimer til neste
avregningsperiode. Plusstid over 45 timer blir strøket uten kompensasjon. Plusstimer
og minustimer avvikles i oppsigelsestiden. Avvikling av fleksitid i avregningsperioden
skal godkjennes av arbeidsgiver på forhånd i hvert enkelt tilfelle. I rimelig tid før
avregningsperiodens utløp, skal arbeidsgiver og arbeidstaker planlegge hvorledes
opparbeidede plusstimer som ikke kan overføres skal kunne avspaseres før
avregningsperiodens utløp. Ved fravær som fører til mer enn 10 minustimer ved
utgangen av hver måned foretas trekk i lønn.

   d. Arbeidstakere med fleksibel arbeidstid kan, etter godkjenning fra nærmeste
overordnede ta ut/flekse opptjente plusstimer.

For ansatte på heltid skal uttaket av fleksitid begrenses oppad til maksimum 24 hele
dager pr. kalenderår. Deltidsansatte har begrensningen i forhold til sin
stillingsstørrelse. Arbeidstakeren kan i stedet for hele dager gis adgang til å ta
ut/flekse et tilsvarende antall timer. Ved en kombinasjon av timer og dager, kan det
ikke tas ut/flekses mer enn til sammen 24 hele dager pr. kalenderår i hel stilling.
Fellesbestemmelsene § 8.10 gjelder ikke for arbeidstakere med fleksitidsordning.
Julaften/nyttårsaften kan tas ut/flekses i henhold til fleksitidsordningen, og kommer i
tillegg til de 24 dagene pr. år.

Det er kun anledning til å avtale uttak/fleksing av opparbeidet plusstid fra gang til
gang. Det er ikke anledning til å inngå faste, bindende avtaler om uttak/fleksing av
plusstid.

Det er anledning til å ta ut/flekse plusstid i sammenheng med ferier etter avtale med
overordnede og så fremt hensynet til driften tillater det.

Uttak/fleksing av plusstid må ikke være til hinder for den ordinære ferieavvikling.
Praktisering av bestemmelsene i 7.8 d. avgjøres av virksomhetens leder.

8 Seniorpolitikk

Oslo kommune skal etablere tiltak for å motivere seniormedarbeidere til å stå lenger i
arbeid.

Aktuelle tiltak kan blant annet være seniorperspektiv i karriereplanleggingen,
retrettstilling, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidstid samt trening i arbeidstiden.
Medbestemmelse i virksomhetenes lokale tiltaksplaner for seniorpolitikk ivaretas innenfor
gjeldende avtaleverk. De lokale tiltaksplanene skal gjøres kjent blant virksomhetens
ansatte.

9 Lokal lønnsdannelse

Dette kapittelet gjelder for stillinger innenfor avtaleområde LOK, jf. stillingsregisteret.
Lønnsfastsettelsen for disse gruppene foregår i sin helhet lokalt i virksomheten.

De lokale parter gjennomfører forhandlinger etter denne bestemmelsen tidligst mulig etter
1. mai og senest innen 1. desember hvert år. Ved forhandlingene kan det gis både generelle og
individuelle tillegg. Ved forhandlingene tas det hensyn til lønnsutviklingen i Oslo kommune for
øvrig, samt til virksomhetens totale situasjon, herunder økonomi og rekrutteringssituasjonen.
Virkningsdato for lønnsendringene er 1. mai med mindre partene lokalt kommer til enighet om
annen dato.

Ved vurdering av individuelle tillegg i de årlige forhandlinger og ved lønnsfastsettelse
utenom de årlige forhandlinger, legges kriterier for lønnsdannelsen til grunn, se Generelle
særbestemmelser pkt. 1.3.2.

Dersom det ikke oppnås enighet mellom de lokale parter, kan vedkommende organisasjon kreve
sentrale forhandlinger. Krav om sentrale forhandlinger må fremmes innen 14 dager etter at lokale
forhandlinger iht. ovenstående er avsluttet.

Dersom det heller ikke oppnås enighet mellom de sentrale parter kan saken bringes inn for
ankenemnd, jf. fellesbestemmelsenes § 16.3. Krav om nemndsbehandling må fremmes innen 14
dager etter at sentrale forhandlinger iht. ovenstående er avsluttet. Vedkommende organisasjon
oppnevner arbeidstakernes to medlemmer. Nemnden kan ikke fastsette lønnstillegg ut over den
økonomiske rammen i tariffoppgjøret i Oslo kommune for øvrig.

Utenom de årlige forhandlingene kan det foretas lønnsregulering dersom det har oppstått
spesielle behov for å beholde og rekruttere arbeidstakere. Lønnsregulering etter denne
bestemmelsen skjer etter drøftinger mellom de berørte parter. Kommer partene ikke til
enighet, kan uenigheten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.

Protokolltilførsel: Denne bestemmelsen innskrenker ikke arbeidsgivers adgang til å fatte
administrative vedtak, jf. Fellesbestemmelsenes § 15.

Lønnsrammesystemet gjelder ikke, bortsett fra der annet er angitt.
Fellesbestemmelsene § 9.1 og kap. 16 gjelder heller ikke, bortsett fra der annet er angitt.
Avgift til Opplærings- og utviklingsfondet (OU-fondet) beregnes som for øvrige stillinger.

Forhandlinger i henhold til fellesbestemmelsene § 11.12.5 Ukontrollerbar overtid
gjennomføres lokalt i virksomheten.

Særbestemmelser kommer i tillegg til/erstatter fellesbestemmelsene og/eller de generelle
særbestemmelser.

Protokolltilførsel vedr. C:
I de tilfeller kommunen og en organisasjon har opprettet særbestemmelser for en bestemt
virksomhet eller en bestemt gruppe arbeidstakere, kan en annen organisasjon kreve
opprettet tilsvarende særbestemmelser med kommunen. Rett til å opprette og forhandle
om særbestemmelser i medhold av denne bestemmelse betinger at vedkommende
organisasjon organiserer 17,5 % eller mer av de arbeidstakere bestemmelsen gjelder for.

Dersom særbestemmelse er inngått mellom kommunen og en organisasjon og vilkårene
ovenfor ikke lenger er til stede basert på dokumenterte medlemstall pr. 1.1., opphører
særbestemmelsen som avtale mellom kommunen og vedkommende organisasjon.

§ 1

I de tilfeller arbeidstakere organisert i NITO utfører arbeid på linje med eller sammen med
arbeidstakere omfattet av andre særbestemmelser, tilkommer NITOs medlemmer
tilsvarende godtgjøring.

§ 2

Overordnet personale - hjemmevakt

For overordnet personale i Brann- og redningsetaten og Vann- og avløpsetaten som ikke
tilkommer overtidsgodtgjøring etter overtidsbestemmelsene, gis kr 158,84 pr. vaktdøgn i
kompensasjon for utrykning og arbeid på vakten.

I de tilfeller sivilingeniører, ingeniører, teknikere, montører mv. deltar på lik linje i en og
samme vaktordning, skal de ha samme kompensasjon som de øvrige vaktdeltakere.

Godtgjøringen forhøyes med 100 % for vakt på søn- og helgedager og dager før disse samt 1. og 17. mai. Det samme gjelder for vakt fra fredag til lørdag når vedkommende ikke har ordinært arbeid på lørdag.