Privat tjenestepensjon - dette trenger du å vite
Tjenestepensjon er en viktig del av din fremtidige økonomi. Her får du oversikt over de tre ulike ordningene, hva du bør sjekke ved jobbskifte, og hvordan du som NITO-medlem kan få mest mulig ut av pensjonsoppsparingen.
Privat tjenestepensjon er en pensjon du får gjennom arbeidsgiveren din. Den kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden og avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen er lovpålagt for alle som jobber i privat sektor.
Arbeidsgiveren din må sette av minst 2 % av lønnen din opp til 12 G til pensjon. Det betyr at hvis du tjener 700.000 kroner i året, må arbeidsgiveren sette av minst 14.000 kroner til pensjon for deg.
Mange arbeidsgivere setter av mer enn minstekravet. Hvor mye som settes av til pensjon for deg, avhenger av pensjonsordningen i bedriften din.
Hva er folketrygdens grunnbeløp (G)?
1 G utgjør per 1. mai 2025 kr 130.160.
- De fleste ytelsene i folketrygden angis i antall G.
- Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år.
Tre hovedtyper av privat tjenestepensjon
Det finnes tre hovedtyper av tjenestepensjon i privat sektor. Hvilken type du har avhenger av pensjonsordningen i bedriften hvor du jobber.
Hva er forskjellene på de ulike ordningene, og hva er en bra ordning? Les mer under den enkelte ordningen.
Innskuddspensjon
Hvordan fungerer innskuddspensjon?
- Arbeidsgiver setter av et beløp til pensjon for deg hvert år.
- Pengene plasseres i fond gjennom pensjonsleverandøren.
- Du får pensjon basert på hvor mye som er spart opp når du går av med pensjon.
Hvor mye betaler arbeidsgiver inn til min pensjon?
- 7 % av lønn opp til 12 G
- I tillegg: 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G
Er innskuddsgrensene tilpasset alderspensjonen i folketrygden?
Ja, innskuddsgrensene er tilpasset alderspensjonen i folketrygden.
- I folketrygden sparer du 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G i en pensjonsbeholdning.
- Har du høyere lønn enn 7,1 G, får du ikke mer pensjon fra folketrygden. Men: Arbeidsgiver kan kompensere for dette taket ved å sette inn opp til 18,1 % for lønn over mellom 7,1 G og 12 G i pensjonsinnskudd.
Hva betyr det at innskuddspensjonen har investeringsvalg?
Nesten alle innskuddspensjonsordninger i dag gir deg som arbeidstaker investeringsvalg. Det betyr at du selv kan bestemme hvordan pensjonen din skal investeres – for eksempel i aksjer, renter eller en kombinasjon.
De fleste pensjonsleverandører har et forhåndsvalgt investeringsvalg. Jo yngre du er, desto høyere andel av pengene vil være investert i aksjer. Normalt trappes andelen aksjer ned når du nærmer deg pensjonsalder. Du kan selv endre dette.
Velger du høy aksjeandel har du mulighet for høyere avkastning over tid. På kort sikt kan aksjemarkedet svinge mye, og verdien av innskuddet kan variere.
Et vanlig råd er:
- Høy aksjeandel når du er ung og det er lenge til du skal starte uttak av pensjon.
- Lavere aksjeandel når du nærmer deg pensjonsalder, for å sikre verdiene.
Det er ingen fasit på hva som er “riktig” nedtrappingsplan. De forskjellige pensjonsleverandørene har ulike løsninger på når aksjeandelen begynner å trappes ned. Det å starte nedtrapping ved en for tidlig alder kan gi unødvendig tapt avkastning.
Finansportalen har god og oppdatert informasjon om innskuddspensjon (forbrukerradet.no)
Hva er fordelene og ulempene med innskuddspensjon?
Fordeler med innskuddspensjon:
- Du vet hvor mye som settes av til pensjon hvert år.
- Gode sparesatser kan gi høye utbetalinger.
- Du kan ofte velge hvordan pengene skal investeres.
- Pengene følger deg hvis du bytter jobb.
- Hvis du dør, går pengene til dine etterlatte.
Ulemper med innskuddspensjon:
- Du vet ikke hvor mye du får i pensjon – hvor høy pensjon du får er blant annet avhengig av hvor mye arbeidsgiver betaler i innskudd og avkastningen på pensjonskapitalen.
- Du tar risikoen for dårlig avkastning.
- Pensjonen er ikke livsvarig. Du kan derfor få mange år som pensjonist uten noen utbetaling fra tjenestepensjonsordningen.
Ytelsespensjon
Hvordan fungerer ytelsespensjon?
- Du tjener opp rett til pensjon basert på lønn og hvor lenge du jobber.
- Arbeidsgiveren garanterer en bestemt pensjon når du går av.
- Pensjonen utbetales livsvarig.
Hvordan beregnes ytelsespensjon?
Hvor lenge må jeg være medlem for å få full pensjon?
For å få full ytelsespensjon, må du som regel ha vært medlem i pensjonsordningen i minst 30 år.
Hva er inkludert i ytelsespensjonsordningen?
Ordningen inkluderer ofte også uførepensjon og etterlattepensjon. Det betyr at du kan være dekket hvis du blir ufør, eller at dine etterlatte får en ytelse hvis du dør.
Hvordan fungerer betalingen fra arbeidsgiver?
Arbeidsgiver betaler en forsikringspremie som dekker både sparing til alderspensjon og forsikring hvis du blir ufør eller dør.
Hvor mye arbeidsgiver betaler for dette, avhenger blant annet av alderen på de ansatte og hvor god avkastning det blir på pensjonsmidlene.
Hva er fordelene og ulempene med ytelsespensjon?
- Du vet hvor mye du får i pensjon (basert på sluttlønn).
- Pensjonen er livsvarig.
- Arbeidsgiveren tar investeringsrisikoen – lav risiko for deg som arbeidstaker.
- Inkluderer ofte uføre- og etterlattepensjon.
- Mindre fleksibilitet.
- Kan være vanskelig å ta med seg ved jobbskifte.
- Arbeidsgiveren kan endre ordningen.
- Krever lang opptjeningstid (vanligvis 30 år) for full pensjon.
- Rettighet fra ytelsesordning (fripolise) har normalt liten avkastning.
Merk:
- Kostnadene er mindre forutsigbare for arbeidsgiver.
- Forpliktelsene knyttet til ytelsespensjonsordningen inngår i selskapets balanseregnskap.
- Ytelsespensjon vil normalt være den beste ordningen for de fleste arbeidstakere, typisk ingeniører med relativt høy lønn.
Hybridpensjon
Hvordan fungerer hybridpensjon?
Hybridpensjon er en mellomting mellom innskudds- og ytelsespensjon.
I opptjeningstiden fungerer den omtrent som en innskuddsordning gjennom at arbeidsgiver setter av penger til pensjon basert på lønnen din:
- 7 % av lønn opp til 7,1 G.
- 18,1 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G.
- Pengene settes inn på en pensjonsbeholdning i ditt navn.
Hvordan blir utbetalingen med hybridpensjon?
Hvilke valgmuligheter finnes i hybridpensjon?
- Du kan for eksempel få en garanti som sikrer at innskuddet ditt ikke tapes. En slik garanti vil normalt gi lavere avkastning, men mer forutsigbar pensjon.
- Pensjonsordningen kan også sikre at avkastningen følger den vanlige lønnsveksten i samfunnet.
- Pensjonen kan også forvaltes med investeringsvalg, på samme måte som innskuddspensjon.
Hva er fordelene og ulempene med hybridpensjon?
- Du får normalt pensjonen utbetalt livsvarig – så lenge du lever.
- Du får en arvegevinst* dersom du lever lenge og får normalt høyere utbetaling enn ved innskuddspensjon – alt annet likt.
Ulemper med hybridpensjon:
- Hybridpensjon koster normalt litt mer enn innskuddspensjon.
- Hvis du dør tidlig, får ikke de etterlatte pengene som er igjen på pensjonskontoen din.
*når noen i ordningen dør, blir dere pensjonsbeholdning fordelt på de gjenlevende i forsikringsordningen. Dette kalles arvegevinst.
Hva er pensjonsbevis?
Kapitalen fra en hybridpensjon kalles pensjonsbevis. Denne kan ikke slås sammen med egen pensjonskonto og kapital fra innskuddspensjon.
Pensjonskonto
Du som har innskuddspensjon får pensjonen din samlet på én konto som følger deg. Du kan selv velge hvem som skal forvalte pensjonen din.
Mange har pensjonsopptjening fra flere arbeidsgivere i ulike innskuddspensjonsordninger. Ved å samle alt på én konto kan du spare mye i gebyrer.
NITO tilbyr deg som er medlem svært konkurransedyktige priser på forvaltning av både egen pensjonskonto og pensjonskapitalbevis. Tilbudet inkluderer også gratis pensjonsrådgivning. Målet er at du skal få mest mulig pensjon for pengene.
Når du bytter jobb - hva skjer med pensjonen?
Fripolise fra ytelsesordning
Slutter du i en jobb med ytelsespensjon uten å ta ut pensjonen, får du en fripolise. Den viser hva du har rett på i årlig livsvarig pensjon.
Fripolisene har nesten ikke vært oppregulert de siste årene, og holder dermed ikke tritt med inflasjon og lønnsutvikling. De kan derfor miste verdi over tid.
Når det gjelder uførepensjon, er det nå mest vanlig at arbeidsgiver tegner en forsikring uten fripoliserettigheter. Det betyr at du ikke får rett til uførepensjon gjennom tjenestepensjonen dersom du slutter i jobben uten å ha blitt ufør. Du får bare fripolise hvis du har vært med i ordningen i minst ett år.
Pensjonskapitalbevis fra innskuddsordning
Hvis du slutter i en jobb med innskuddspensjon før du tar ut pensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Det viser hvor mye som er spart opp på pensjonskontoen din.
Hvor mye du får i pensjon avhenger av hvilken avkastning du får og hvilke kostnader som trekkes, fram til du begynner å ta ut pengene.
Dersom du har et pensjonskapitalbevis vil det som oftest lønne seg å bruke medlemsfordelen NITO pensjonssparing.
Pensjonsbevis fra hybridordning
Hvis du slutter i en jobb med hybridordning før du tar ut pensjon, får du et pensjonsbevis. Det viser hvor stor pensjonsbeholdning du har opptjent.
Pensjonsbevis kan forvaltes med garantert avkastning eller med fritt investeringsvalg.
Sjekk dette når du bytter jobb
Første bud er: Sjekk hva du får i pensjon i den nye jobben.
1. Hvor høy er innskuddsprosenten?
Siden tjenestepensjonsordningene varierer mye, er dette et viktig punkt å avklare ved ansettelse.
For eksempel: Tjener du 900.000 kroner i året, kan arbeidsgivers årlige innskudd til pensjon variere fra ca 18.000 til 63.000 kroner, avhengig av hvor god pensjonsordningen er. Forskjellene blir enda større ved høyere lønn.
2.Har arbeidsgiver inngått tariffavtale med avtalefestet pensjon (AFP)?
I tillegg til vanlig tjenestepensjon har en del også avtalefestet pensjon (AFP).
AFP er en tariffavtalt ordning. Det betyr at bedriften må ha AFP i tariffavtale med en fagforening.
AFP kan gi et betydelig livsvarig tilskudd til alderspensjonen fra folketrygden. Logger du deg inn på nav.no kan du se hva pensjonen vil kunne utgjøre for deg.
3. Har arbeidsgiver uførepensjon?
- Hvis du blir langvarig syk vil Nav dekke 66 % av lønn opp til 6 G.
- Hvis du har uførepensjon gjennom arbeidsgiver får du dekket lønn opp til 12 G.
Få oversikt over din pensjon
Pensjon for tillitsvalgte
Få oversikt over det viktigste du som er tillitsvalgt i privat sektor trenger å vite om pensjon - fra drøftingsrett på endring av pensjonsordningen til AFP og styringsgruppe.
