- Det er altfor få som evner å selge seg selv. Ofte framkommer det ikke godt nok hvilken kunnskap og erfaring de forskjellige kandidatene har, fordi CV og søknad inneholder for lite informasjon og mange har dårlig layout, sier Vigdis Lamberg.

Vigdis Lamberg, Karriereakademiet
Vigdis Lamberg leder i dag Karriereakademiet, en av NITOs samarbeidspartnere. Hun har mange års erfaring med karriererådgivning. Foto: Henrik Bie.

Tre gode tips når du skal skrive CV og søknad 

Fem-sekundersregelen

Kommunikasjonsfolk og journalister lever etter fem-sekundersregelen: Du har fem sekunder på deg til å hekte på leseren.

Derfor ser dagens nettaviser ut som de gjør med overskrifter som består stort sett av sensasjonspregede superlativer eller krisekommunikasjon. Det får oss lesere til å klikke, og mange klikk er tegn på artikkelens suksess.

Som jobbsøker må du tenke som en klikk-journalist. Det stiller ekstra høye krav til utforming av CV og søknad.

Det etterlatte inntrykk

Glem myten om at en CV skal være på én side. Ditt liv fortjener mer plass, og det er også nødvendig for å skape et etterlatt inntrykk som gjør at du kommer til intervju.

En CV kan være så lang det er nødvendig; jo eldre du er, jo lenger. Slaget står på førstesiden! Her må du henge ut «fiskekroker» så du hekter på leseren i løpet av fem sekunder.

Det gjør du ved å etablere et felt, gjerne med lys blå bakgrunnsfarge, med tittelen: Nøkkelkvalifikasjoner med relevans til jobb x i firma y. 

Den som skal rekruttere vil umiddelbart forstå at denne teksten er skreddersydd. Layouten bidrar til å holde på interessen. Her skal du ha med de elementene fra din karriere som er relevant eller har overføringsverdi til jobben du søker på.

Kurs, utdanning, noen av dine tidligere jobber, noen sertifikater, systemer du behersker, verv som har gitt deg overførbar erfaring og kanskje en hobby med overføringsverdi til jobben. Samt noen av dine framtredende egenskaper.

Resten av CV-en gir en fyldig beskrivelse av dine jobber, kurs og utdanning. Det spiller ingen rolle hvor lang CV-en er. Leseren er hektet på. Gi leseren føde; beskriv arbeidsoppgaver og gjerne resultater og hva du har lært i ulike jobber. Firma og tittel alene sier altfor lite.

Søknad = salgsbrev

Unngå norskstil-fella. Altfor mange bygger opp søknaden med innledning, hoveddel og avslutning slik vi gjorde da vi skrev stil. Innledningen består ofte av en betraktning av selskapet, og hvor mye du vil lære av å jobbe der.

Da har det plutselig gått fem sekunder uten at leseren har fått vite hvorfor de skal ansette deg. Arbeidsgivere er ikke så opptatt av hva du vil lære, men hva du kan du bidra med.

Hva motiverer deg for stillingen? «Fortell meg noe jeg ikke vet» heter det i kommunikasjonsfaget. Oppsummeringen av de relevante egenskapene og erfaringen du ofte skriver i siste avsnitt, må være først.

Deretter speiler du søknadsutlysningen så godt som mulig når du beskriver vesentlige deler av utdanning og arbeidserfaring som du tror de er interessert i.

Glem ikke at din erfaring som fotballtrener for lilleputtlaget som 15-åring er et signal om at du tidlig tok ansvar og har lederkompetanse. Eller at butikkjobben du har hatt ved siden av studiene har lært deg å yte service, logistikk og tilfredsstiller ditt ønske om å samspille med mennesker. Relasjonskompetanse er alltid en viktig egenskap. Uansett.

- Felles for medlemmene i NITO er at de har høy utdanning, og i tillegg har mange bred arbeidserfaring å vise til. Det fører til at de aller fleste CV-er og søknader er for generelle. Tenk annerledes, oppfordrer hun. - Det er stor konkurranse om jobbene og gjerne hundrevis av søkere til hver jobb.

Derfor er det viktig å få fram differensiatorene: Hva er det du har ekstra som de du konkurrerer med antakeligvis ikke har?

- Du har kun fem sekunder på deg til å få leseren interessert. Derfor står slaget på side én på CV og i første avsnitt i søknaden, understreker Lamberg.

Du må lære å endre tankesett fra å være jobbsøker til å bli kompetanseselger

Fikk hjelp av NITOs jobbsøkerteam

«Petter» er ett av NITO-medlemmene Vigdis har hjulpet. Han tok kontakt med NITOs jobbsøkerteam da han var sisteårsstudent på sivilingeniørstudiet.

- Søknaden hans var ikke så verst, men innledningen måtte han jobbe en del med for å fange min interesse. Det var enkelte av kravene i stillingsutlysningen «Petter» ikke kunne tilfredsstille og dette skrev han om tidlig i søknaden. Dette er en feil mange begår når man har lite erfaring.

Hun forteller at han fikk beskjed om å ikke skrive om det han var svak på, men heller utbrodere sine sterke sider og framheve annen relevant erfaring.
«Petter» er en aktivmann og har jobbet på hjemgården siden barndommen, vært speiderleder, hatt en rekke tillitsverv, hatt veilederfunksjoner overfor studenter og jobbet i bar ved siden av studiene. Alle gode egenskaper som kan spilles på i en søknad.

Han fikk også i oppgave å jobbe med CV-en. - Den var kun var på én side, hadde mange ulike skrifttyper, grelle farger, manglet foto og hadde ikke fokus på overføringsverdien av de såkalt «ikke-relevante» jobbene og vervene «Petter» hadde hatt.

Inkluder alle jobber og verv i CV-en

Andre hadde nemlig fortalt «Petter» at ungdomsjobber ikke var viktig når man skulle søke en ingeniørstilling.

- Dette er helt feil, sier Lamberg. Disse jobbene og vervene er med å skape et etterlatt inntrykk og er viktig for å få ham til å skille seg ut blant kanskje hundrevis av andre søkere.

Les mer om hvordan NITO kan hjelpe deg med din CV og jobbsøknad

Vigdis Lamberg
Mentoring med Vigdis Lamberg. Personen på bildet er ikke kandidaten "Petter" som er omtalt i saken. Foto: Henrik Bie.

Med en søknadsfrist som gikk ut på søndag og det allerede var fredag kveld, måtte Lamberg jobbe raskt. Han fikk tilsendt en ny CV-mal og lenker til artikler med fagstoff omkring dette.

- Lørdag ringte «Petter» meg med noen spørsmål. Han var i gang med å skrive ny CV og endre på søknaden. Den samme kvelden kom ny CV til vurdering. Den var helt topp! Meget selgende og perfekt skreddersydd til den aktuelle stillingen. Her har alle noe å lære.

To jobbtilbud og mer i lønn

- I dagene som fulgte kontaktet «Petter» meg igjen, og kunne fortelle at han hadde blitt innkalt til to ulike intervjuer. Da hadde vi en samtale omkring hvilken stiling det ville være strategisk å velge dersom han fikk tilbud om begge, forteller Lamberg.

«Petter» fikk to tilbud, og valgte den stillingen han syntes passet ham best. Deretter ble det lønnsforhandlinger. Petter forventet en lønn på om lag 750.000 kroner.

- Vi la en strategi for hvordan han kunne gå fram for å få opp lønnen og han endte på 850.000 kroner, avslutter hun.

«Petter» er et fiktivt navn. Kandidaten som omtales ønsker ikke å stå fram med at han fikk hjelp i CV- og søknadsprosessen, selv om han er svært takknemlig for hjelpen han fikk. Vi har allikevel fått lov til å bruke hans historie.