11. april kom partene i frontfagsoppgjøret i havn med årets sentrale del av lønnsoppgjøret. Oppgjøret er anslått til å gi årslønnsvekst på 2,7 prosent i 2021. Det er imidlertid viktig å huske at dette oppgjøret omfatter operatørene i privat sektor, og at flere av dem også skal gjennomføre lokale forhandlinger.
I fjor anslo man at oppgjøret skulle ende på 1,7 prosent, men med fasiten i hånd så vi at den faktiske kostnaden ble over 2 prosent.
Lokale forhandlinger
- Også det siste året har en del bransjer og virksomheter gjort det godt, og da skal selvsagt også de ansatte ha uttelling. Dette blir viktig i de lokale forhandlingene, sier Markussen.
- Mange av våre medlemmer har aldri jobbet mer, omstilt seg raskere og bidratt mer til produktivitetsvekst enn det siste året.
- I 2020 kom mye vekst i gjennomsnittlig lønnsnivå fordi lavtlønte gikk ut av statistikken gjennom oppsigelser og permittering. I 2021 kommer forhåpentligvis disse tilbake, og det kan trekke gjennomsnittet ned. Da må vi ha gode lokale oppgjør dersom vi samlet skal nå veksten som er forutsatt i frontfagsrammen.
Forhandlinger lokalt er allerede gjennomført for noen av NITOs medlemmer i det private, men for de fleste vil forhandlingene skje fram mot sommeren eller like etter sommerferien.
For gruppene i offentlig sektor skal det nå gjennomføres sentrale forhandlinger, før man går i gang lokalt.
Markussen er tydelig på at 2,7 prosent heller ikke i offentlig sektor er en fasit.
Aldri stått på hardere
- Mange av våre medlemmer hadde dårligere lønnsvekst enn frontfaget i 2020, samtidig som de aldri har stått hardere på for å bidra i en vanskelig tid. Da blir det selvsagt feil å si at frontfagsoppgjøret er grunnlaget for forhandlingene.
- Fronfagsmodellen skal være en norm for lønnsveksten i samfunnet over tid, ikke en fasit for de ulike forhandlingsområdene de enkelte år, avslutter han.