Han vil ha alle tannteknikere inn i NITO
- Vi er i praksis dentalbransjens ingeniører. Jeg vil ha hele yrkesgruppen inn i NITO. Her får vi en sterkere stemme, bedre vilkår og mer faglig tyngde, sier tanntekniker Erik Sundnes Reiten.
Han kaller seg «dental ingeniør» og er tydelig på hvor han hører hjemme. Ikke fordi han vil distansere seg fra tannteknikeryrket, men fordi arbeidsoppgavene og kunnskapene hører til i ingeniør- og teknologfellesskapet.
For Reiten handler ikke organisering om symbolikk, men om innflytelse og trygghet i et arbeidsliv i rask endring. Han mener NITO er den naturlige arbeidstakerorganisasjonen for nåtidens tannteknikere.
- Jeg er glad for at stadig flere teknikere innen tannbehandling finner veien til NITO, sier han.
Høyteknologisk hverdag og stort ansvar for pasientene
Tannteknikere er definert som produsenter av individuelt tilpasset medisinsk utstyr, med strenge krav til kvalitet og dokumentasjon. Etterspørselen etter arbeidskraft sies å være stor.
Reitens arbeidsdag beskrives som digital, presis og pasientnær.
Han forklarer:
- Jeg designer tannerstatninger på datamaskinen. Jeg gjør Computer-Aided Design (CAD) av dentale kroner, broer, implantatprotetikk, avtakbare proteser, samt modellene og annet vi behøver til ferdigstilling. Dette freses eller 3D-printes deretter i vårt fresesenter, det vi kaller Computer-Aided Manufacturing (CAM).
- Så ferdigstiller vi det i laboratoriet, før det går ut til kundene våre, sier han.
I tillegg jobber Reiten og kollegene med utenlandske samarbeidspartnere om deler av produksjonen. De utfører også reparasjoner på laboratoriet og har pasientkontakt på henvisning fra tannlegene.
Høy kompetanse
- Vi sitter midt i skjæringspunktet mellom helse, teknologi, håndverk og pasienten. Det krever høy kompetanse, sier han.
Reiten peker på at utdanningen har vært på bachelorgrad-nivå siden slutten av 90-tallet.
- Mange av de eldre i bransjen, både kolleger og kunder, ser fortsatt ikke på oss som en høyere utdannet yrkesgruppe, sier han.
Selv har han bachelorgrad i tannteknikk fra Høgskolen i Oslo (nå OsloMet) og to års klinisk påbygg ved Universitetet i Aarhus. Fra høsten 2026 utdannes tannteknikere fra Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå har han en jobb han trives godt i, i Hønefoss.

Han opplever mismatch mellom kompetansenivået, ansvaret som helsepersonell og betalingsviljen for dette. Både tanntekniske arbeidsgivere og Norges tannteknikerforbund mener etterspørselen etter arbeidstakere er stor. Noe også antallet studenter som tas opp ved utdanningen viser.
- Likevel ligger lønnsnivået langt under sammenlignbare yrkesgrupper, sier han.
Reiten mener det er på tide for tanntekniske arbeidstakere å gjøre som de aller fleste andre yrkesgrupper i Norge; å bli del av et relevant arbeidstakerfelleskap.
- Vi trenger noen som representerer oss i en type trepartssamarbeid, modellen arbeidslivet i Norge er bygget etter. Jeg mener NITO er nøkkelen til både sterkere fagmiljø, politisk innflytelse og riktige vilkår for arbeidstakerne i yrkesgruppen, sier han.
Og han påminner oss at trepartssamarbeidet i Norge fungerer for alle parter. Også for arbeidsgiverne og myndighetene.
Tannteknikerne har en viktig jobb
For han handler yrkesnavnet «dental ingeniør» om mer enn en flott tittel – det handler om å bli tatt på alvor som høykompetent faggruppe.
- En del av jobben vår er å være rådgivere for tannlegene, slik at de klarer å utføre sine egne jobber og ende med et godt protetisk resultat. Vi har mye å lære av dem, men de lærer også mye av oss, sier Reiten.
- Noen ganger virker det som at tannlegene forventer at vi skal lære dem tannlegefaget. Det tror jeg vi gjerne gjør, men vi ønsker å bli anerkjent og også betalt for det. Vi har tross alt investert mye i å skaffe oss kompetansen og vi er autorisert helsepersonell som tar vår del av ansvaret for pasientens trygghet, understreker han.
Videre forklarer han:
- Min hypotese er at noen av de største utfordringene min yrkesgruppe har, kommer av manglende tradisjon for fagorganisering, Arbeidsgivere og arbeidstakere har rett og slett ikke jobbet sammen for bransjens beste. Arbeidstakere har ikke hatt noe eget forbund i det hele tatt. Det innebærer at medlemsgrunnlaget som jobber for bransjens utvikling har vært og er veldig lite. Da stiller man ikke sterkt i diskusjoner med myndighetene, når lover og vilkår utformes,.
Bli fagorganisert
- I dag er Norges Tannteknikerforbund (NTTF) i praksis både arbeidsgiver- og arbeidstakerforbund, sier Reiten.
Han mener dette er uheldig. Og forklarer:
- I de aller fleste bransjer skilles det tydelig mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i forbundsarbeidet. Ta ortopediingeniørene for eksempel, som er vår nærmest beslektede yrkesgruppe. Disse er også såkalte «produsenter av individuelt tilpasset medisinsk utstyr». Ortopediingeniørene har Ortopeditekniske Virksomheters Landsforbund (OVL) for virksomhetene og NITO Ortopedi for arbeidstakerne. Tannteknikere burde hatt noe tilsvarende, med NTTF for virksomhetene og NITO «Dental» for arbeidstakerne, sier han.

Hvorfor skal tannteknikere velge NITO?
For Reiten er NITO det naturlige valget:
- NITO er arbeidstakerorganisasjonen jeg som dental ingeniør hører hjemme i. Her finnes ingeniør- og teknologfellesskapet, en viktig lønnsstatistikk, interessante kurs og gode muligheter for faglig utvikling.
Han trekker særlig frem lønnsstatistikken som gir et konkret grunnlag i lønnssamtaler.
- NITO gir oss også et sterkt ingeniør- og teknologmiljø å identifisere oss med. Og en oppdatert, oversiktlig nettplattform som presenterer alle medlemsfordelene på en utmerket måte, sier han.
NITOs «avtalesjekk» er også noe Reiten verdsetter.
- Avtalesjekken er et tilbud der NITOs jurister tar en gjennomgang av arbeidsavtalen din. Særlig fint når du bytter jobb, og hvor du har mulighet til å gjøre kontrakten bedre. Dette er et veldig nyttig verktøy! For spesielt unge, nyutdannede og yrkesutøvere fra utlandet er dette gull verdt. Mange vet ikke hva som er «normalt» i norsk arbeidsliv, sier han.
Reiten benytter seg av bank- og forsikringsavtalene gjennom NITO og ser webinarer og live-streams. Han følger med på kursene som tilbys og kommer til å delta når det rette melder seg.
Tannteknikere er velkommen i NITO
Tannteknikere er en yrkesgruppe som driver med teknisk arbeid på høyt nivå, og er derfor en viktig gruppe for NITO.
- Med yrkesgruppens tekniske bachelorgrad gjør det at de fleste tannteknikere kvalifiserer til medlemskap, sier Maria Honerød, rådgiver i NITOs opptaksteam.
Hun opplyser at også studenter som tar en bachelorgrad i tannteknikk kvalifiserer til studentmedlemskap i NITO.

Hvorfor er det viktig for tannteknikere å være fagorganisert?
Reiten snakker om viktigheten av høy organisasjonsgrad:
- Fordi det er sånn arbeidslivet i Norge fungerer. Alle bør støtte opp om trepartssamarbeid, ryddige arbeidsforhold og tydelige interessefellesskap. Det tjener vi på i lengden, alle parter.
Reiten understreker at du trenger noen "i ryggen", både når det gjelder faglig utvikling og når vilkår skal forsvares eller forbedres. Dette både som individ og som yrkesgruppe.
Fremover ser han for seg en samlet, tydeligere tannteknikergruppe i NITO.
- Jeg ser fremtiden vår som en del av NITO, som en naturlig del av ingeniør- og teknologfamilien. Det er mange tannteknikere som allerede har funnet veien til NITO, og flere er på vei, sier han og smiler bredt.