Thorstein (37) har aldri angret på at han valgte yrkesfag – i dag har han doktorgrad
Da Thorstein søkte yrkesfag, rynket skoleveilederen på nesa. Nå jobber han som ingeniør.
Da Thorstein Ravneberg Rykkje (37) skulle søke videregående skole, sto han mellom å gå studiespesialisering eller yrkesfag. For ham var valget enkelt, forteller han, som i dag har en doktorgrad fra Høgskulen på Vestlandet (HVL).
– Jeg har ikke angret et sekund, slår han fast om avgjørelsen å gå yrkesfag.
Etter en yrkesmesse fikk Rykkje muligheten til å se hvordan en gravemaskin fungerte, og deretter var han solgt. Han ville lære mer om hvordan store anleggsmaskiner virker.
– Superhardt år på skolebenken
Etter å ha tatt fagbrev i anleggsmaskinreparatørfaget i 2008, jobbet han både på et verksted for anleggsmaskiner og som maskinist på ubåt i Forsvaret. Etter noen år følte Rykkje at han hadde plukket opp det meste som var å lære om maskinene.
– Da var det enten videreutdannelse eller å søke ny jobb, og jeg satset på utdannelse. Det var ingeniør som virket mest naturlig for meg. Jeg undersøkte de ulike retningene, og det som så ut til å bygge videre på det jeg allerede kunne om hydraulikk og mekanikk var maskiningeniør, forteller han.
Før Rykkje kunne starte på bacheloren i ingeniørfag, måtte han gjennom et år med forkurs.
– Det var et superhardt år på skolebenken med matematikk, fysikk, norsk og engelsk, og noe samfunnsfag på siden. Men vi var en god gjeng som jobbet hardt og kom oss igjennom det.
Verdifull støtte fra NITO
Rykkje forteller at i tiden som bachelorstudent var den faglige støtten NITO tilbød gjennom kræsjkursene viktig.
– Det var helt konge. Det var tidligere studenter som holdt kurs for oss i det vanskeligste mattefaget for ingeniører på høyskolen. Kursholderen kom inn og gjorde en glitrende jobb. På fire timer fikk han meg opp i hvert fall to karakterer, sier han, og legger til at andre medlemsfordeler som innboforsikring også kom godt med.
37-åringen mener at ord ikke strekker til når man skal sette verdien av et fagbrev. Han understreker at det er viktig å bli kvitt den gamle forestillingen om at å gå yrkesfag er for de umotiverte.
– For de som sitter på ungdomsskolen og skal søke videre, så mener jeg det er en «no-brainer» å for yrkesfag først. Få deg en jobb, få deg erfaring-, og så kan du gå på universitet. Da har du en jobb i bunnen, og du kan finansiere leilighet mens du studerer, sier Rykkje, som selv var ringevikar og jobbet en dag i uken som mekaniker ved siden av studiene.
Unik kompetanse
Bacheloroppgaven sto klar i 2016, og Rykkje bestemte seg for å fortsette studieløpet. Da falt valget på anvendt matematikk på Universitetet i Bergen (UiB), fordi han ønsket en dypere forståelse for matematikk og numeriske løsninger. Rykkje tok med seg kompetanse både fra ingeniørfag og fagbrevet, noe som kom godt med da han skulle skrive masteroppgaven.
– Det var en av de sjeldne gangene at en student på det masterprogrammet leverte et fysisk objekt de hadde bygget og kjørt beregninger på. Jeg bygget en stålpendel og kjørte en numerisk analyse på bevegelsen av den. Det er de ikke vant til på UiB, at studenter kan sveise, humrer han.
På slutten av masterstudieløpet, slo Rykkjes gamle professor og bachelorveileder, fra HVL, på tråden.
– Han spurte om jeg var interessert i en doktorgrad, forteller 37-åringen.
De to hadde samarbeidet om å skrive både bachelor- og masteroppgaven til Rykkje. Deretter startet arbeidet som stipendiat ved Ph.d-programmet Datateknologi.
Ble NITO-tillitsvalgt
Under doktorgradsløpet ble 37-åringen tillitsvalgt for NITO ved institusjonen. I perioden fikk han blant annet med seg tre lønnsforhandlinger.
– NITO-medlemmene er spredt rundt på ulike institutter og avdelinger. Å invitere fysisk til ulike arrangementer gjør at vi har fått til litt mer tverrfaglig diskusjon og innsikt i hvordan de ulike instituttene har løst forskjellige problemer.
– Det har skapt et veldig godt samhold i gjengen, påpeker han, og legger til at han har fått god faglig støtte som tillitsvalgt fra NITO.
– Leverer høyt nivå
I dag jobber Rykkje som ingeniør i Palfinger Marine Norway i Bergen. Selskapet jobber med offshore-kraner, og rollen hans innebærer en samarbeidsposisjon med høyskolen. Han driver forskning og utvikling ved bruk av studentprosjekter på bachelor- og masternivå.
Han roser studentenes innsats:
– Det er litt brutalt, og de får kniven på strupen for vi trenger det de gjør. Det blir mer motivasjon, men også mer press, men de er veldig motiverte, og de leverer på et høyt nivå, sier 37-åringen.
Rykkjes neste mål er å få mer arbeidserfaring som ingeniør, og han er spent på de neste fire-fem årene.
– Det neste store «hullet» jeg ser i CV-en, er at jeg ikke har jobbet som ingeniør i industrien lenge. Nå har jeg jobbet ett år, og det er spennende prosjekter i Palfinger. Jeg trives godt i posisjonen min, der jeg kan jobbe tett med studentene fra høyskolen, sier han.
