Nå må vi stå opp for tilfluktsrom på Mjøssykehuset
Debatt: Trond Brønstad, avdelingsleder NITO Innlandet vest. Innlegget ble publisert i Oppland Arbeiderblad fredag 3. juli.
I forslaget til ny forskrift om tilfluktssteder, som Justis- og beredskapsdepartementet nylig sendte ut på høring, er kravet om tilfluktsrom i nybygg over 1000 kvadratmeter tatt ut. I stedet legger regjeringen opp til at behovet i større grad skal vurderes konkret, blant annet med utgangspunkt i kommunale planer og eksisterende beskyttelsesmuligheter.
Dette går på tvers av regjeringens egne signaler i fjorårets totalberedskapsmelding. Der ba regjeringen Stortinget om å oppheve byggestoppen for tilfluktsrom og innføre en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg.
Det er ikke bygget nye tilfluktsrom i Norge siden 1998, og vi ligger langt bak våre nordiske naboland når det gjelder tilfluktsrom til befolkningen.
Som en av landets største fagforeninger er NITO opptatt av å beskytte arbeidstakere som må være på jobb også i krig og krise, ikke minst innen helse. Vi har derfor jobbet aktivt for å få tilfluktsrom på plass i det kommende Mjøssykehuset.
Det var derfor en seier da Helse- og omsorgskomiteen i april avga innstilling i saken. Stortinget ba regjeringen vurdere om nye sykehus som skal planlegges, eller som ennå ikke er ferdig prosjektert, bør sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter – og hvordan det i så fall kan gjennomføres. Mjøssykehuset ble trukket fram som et konkret eksempel på et utbyggingsprosjekt som trenger en rask avklaring dersom tilfluktsrom skal være aktuelt. Nå som planleggingen av Mjøssykehuset går videre, haster det å få denne avklaringen på plass. Hvis spørsmålet ikke løses nå, kan muligheten bli vesentlig vanskeligere å realisere senere i prosjektet.
Forskriften som nå er på høring, skaper på nytt usikkerhet om Mjøssykehuset og andre nye helsebygg faktisk får tilfluktsrom. Det er et paradoks.
I høringsnotatet bruker departementet selv sykehus som eksempel på virksomheter som kan bli pålagt å bygge tilfluktsrom: kritiske, stedbundne virksomheter med personell som må være fysisk til stede for å holde driften i gang i krig. Sykehus oppfyller dermed alle de tre kriteriene departementet legger til grunn. Samfunnskritisk funksjon, stedbundethet og stedbundet personell.
Likevel innfører høringsforslaget ingen byggeplikt. Det eneste som foreslås, er at ansvarlig departement skal vurdere behovet ved den enkelte virksomhet. En eventuell plikt er skjøvet til en senere fase. Dermed mangler prosjekter som Mjøssykehuset den forutsigbarheten som er nødvendig når så viktige beredskapstiltak skal innarbeides i planleggingen.
Dette er ikke godt nok.
Når et prosjekt som Mjøssykehuset åpenbart oppfyller alle kriteriene myndighetene selv har satt, så må det også utløse en tydelig plikt og et krav.
