Brudd i arbeidstidsforhandlingene i skolen
– Arbeidstid i skolen handler ikke bare om lærernes hverdag. Det handler også om kvaliteten på opplæringen, samfunnets kompetansebehov og tilliten til fellesskolen.
Det sier Kjetil Tysse-Hostad (bildet), forhandler og seniorrådgiver i NITO, etter at lærerorganisasjonene brøt arbeidstidsforhandlingene med KS 20. januar.
Bruddet betyr at arbeidstidsavtalen i skolen, SFS 2213, nå blir en del av vårens hovedoppgjør.
– Når arbeidsgiversiden ønsker større fleksibilitet uten samtidig å sikre tid til kjerneoppgavene, er det et alvorlig signal. Undervisning, forberedelser og faglig oppfølging kan ikke bli noe man kan kutte i når det passer, sier Tysse-Hostad.
Hva er SFS 2213?
- SFS 2213 er arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal skole.
- Regulerer blant annet undervisningstid og tid til for- og etterarbeid.
- Avtalen forhandles mellom KS og organisasjonene som organiserer lærere.
- Etter bruddet i januar 2026 blir avtalen del av hovedoppgjøret.
Undervisning må ha tydelige rammer
I forhandlingene har KS ønsket store endringer i arbeidstidsavtalen. De vil ha mer fleksibilitet i hvordan opplæringen organiseres, og åpne for ulike avtaler for ulike deler av skoleverket.
– Det er grunn til å stille spørsmål ved retningen. Når undervisning omtales som noe som kan tilpasses uten tydelige rammer, risikerer vi at selve undervisningskvaliteten svekkes, sier Tysse-Hostad.
Han peker på at både lærere og yrkesfaglærere står i et stadig krysspress mellom flere oppgaver, økt dokumentasjonskrav og forventninger om mer individuell oppfølging.
– Da blir det avgjørende å verne om tiden som faktisk går til planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Det er ikke å være rigid - det er å være profesjonell.
Yrkesfag og realfag er avgjørende
NITO organiserer blant annet yrkesfaglærere og faglærere med høy teknologisk og ingeniørfaglig kompetanse. Disse lærerne spiller en nøkkelrolle i å utdanne framtidens fagarbeidere og teknologer.
– Skal Norge lykkes med omstilling, grønn industri og teknologisk utvikling, må vi ta yrkesfag og realfag i skolen på største alvor. Det forutsetter lærere som har rammer til å gjøre jobben sin skikkelig, sier Tysse-Hostad.
Han advarer mot å bruke fullføringsreformen som begrunnelse for omfattende endringer i arbeidstidsavtalen.
– Målet om at flere skal fullføre videregående er helt riktig. Men løsningen er ikke å gjøre arbeidstiden mer utydelig. Det er tvert imot å styrke kvaliteten i det ordinære opplæringstilbudet.
Avtalen fungerer godt i dag
Ifølge Tysse-Hostad viser både erfaring og evalueringer at dagens arbeidstidsavtale i hovedsak fungerer godt.
– Avtalen sikrer et minimum av forutsigbarhet og et vern for undervisningskvaliteten. Når KS ønsker å bygge ned dette vernet, uten å vise hvordan kvaliteten faktisk skal ivaretas, blir avstanden for stor.
Han mener bruddet ikke var uventet.
– Når arbeidsgiver går inn i forhandlinger med mål om å endre grunnleggende prinsipper, uten å ta innover seg lærernes arbeidshverdag, er det vanskelig å finne felles grunn.
Nå går saken til hovedoppgjøret
At arbeidstidsavtalen nå blir en del av hovedtariffoppgjøret, gjør saken enda viktigere, mener NITO.
Tysse-Hostad er tydelig på at NITO vil bidra konstruktivt videre.
– Vi forventer at KS kommer tilbake til forhandlingsbordet med reell vilje til å finne løsninger som styrker både lærernes arbeidsvilkår og dermed også kvalitet i undervisningen. Det bør være et felles mål.
