Et ryddig arbeidsliv er vårt beste konkurransefortrinn
Vi må rydde opp i en ulovlig og uhensiktsmessig praksis rundt særlig uavhengige stillinger. Dette truer ikke norsk konkurransekraft, men bidrar til et ryddig og bærekraftig arbeidsliv.
Dette debattinnlegget sto på trykk i Dagens næringsliv mandag 19. oktober.
I et innlegg i DN 15. oktober, hevder advokatene Nerli-Røyneberg og Mo at høyesterettsdommen om særlig uavhengig stilling er et eksempel på en utvikling som styrker arbeidstakerrettigheter og svekker konkurransekraften for norske virksomheter. Vi i NITO var partshjelper i saken og mener dette er feil. Dommen pålegger ikke arbeidsgivere nye forpliktelser, den klargjør gjeldende rett og vil bidra til ryddige arbeidsforhold.
Det sentrale vilkåret for unntak er at arbeidstaker har reell kontroll over egen arbeidstid og arbeidsmengde. Fleksibel arbeidstid og frihet i oppgaveløsningen er ikke tilstrekkelig.
Høyesteretts avgjørelse kan ikke ha kommet overraskende på arbeidsgiversiden. Gjennom flere tiår har det kommet tydelige signaler om at unntaksbestemmelsene praktiseres videre enn loven gir grunnlag for. I NITO behandler vi mellom 200 og 300 saker om dette årlig. Problemstillingen har dessuten fått betydelig oppmerksomhet både fra Arbeidstilsynet og i mediene.
Artikkelforfatterne gir en noe påfallende beskrivelse av formålet med arbeidstidsbestemmelsene når de skriver at reglene skal «beskytte arbeidstakere mot uheldige belastninger som kan føre til redusert arbeidsevne». Lovens ambisjon er ikke bare at arbeidstakerne skal holde seg arbeidsføre. Arbeidstidsbestemmelsene skal beskytte arbeidstakernes helse og velferd, og sikre en rimelig balanse mellom arbeid og fritid.
Det er viktig å ha klart for seg at Høyesterettssaken ikke først og fremst handler om retten til overtidsbetaling, men retten til vern. Arbeidstidsreglene setter grenser for arbeidstidens lengde og plassering. Overtidstillegget er først og fremst et virkemiddel for å begrense bruken av overtid. Med riktig bemanning og god utnyttelse av fleksibiliteten i regelverket er det fullt mulig å holde overtidsbruken nede. Loven gir betydelig rom for fleksible løsninger.
Ryddige og forsvarlige arbeidstidsordninger er i både arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets interesse. Rovdrift på arbeidstakere, som vi dessverre ser mange eksempler på, kan gi en kortsiktig gevinst, men regningen kommer senere. Arbeidstakere som slites ut, blir syke eller faller ut av arbeidslivet, innebærer store omkostninger både for den enkelte, virksomhetene og samfunnet.
Høyesterett har nå gitt en generell og tydelig avklaring av hvor grensen for «særlig uavhengig stilling» går. Oppgaven fremover bør derfor ikke være å lete etter nye måter å tøye grensene på, men å sørge for at praksis bringes i samsvar med loven.
Artikkelforfatterne hevder at forbedrede arbeidstakerrettigheter svekker norsk konkurransekraft. Det er verdt å minne om at den norske modellen, som kjennetegnes av ryddige arbeidsforhold, er et av Norges viktigste konkurransefortrinn.
Av Kirsten Rydne og Hege Glimsdal, advokater i NITOs arbeidslivsavdeling.
