NITO-sak i Høyesterett: Hvem kan være ansatt i særlig uavhengig stilling?

I sin første jobb etter utdannelsen ble NITOs medlem ansatt som prosjektleder i et entreprenørfirma der han ble pålagt stadig nye prosjekter til tross for at han ga tilbakemelding på at belastningen ble for stor.

- Da arbeidsgiver gikk konkurs sto han igjen med en høy timesaldo som ikke var kompensert, verken med avspasering eller lønn.  Han fremmet da et overtidskrav med begrunnelse i at han var ulovlig unntatt arbeidstidsbestemmelsene i en såkalt særlig uavhengig stilling, forteller NITOs advokat Hege Glimsdal.

- Når arbeidsavtalen man tilbys inneholder en bestemmelse om at man skal være unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, er det få som tør å utfordre dette under en tilsettingsprosess, mener Kirsten Rydne, advokat i NITO.

Det viser seg også å være vanskelig å utfordre dette senere. Arbeidstakerne står i et avhengighetsforhold til arbeidsgiver og er derfor ofte tilbakeholdne med å utfordre arbeidsgivers beslutninger.

- Dette er årsaken til sakene som prøves for retten som regel reises etter at arbeidsforholdet er avsluttet, og da som et overtidskrav. Det er viktig å ha klart for seg at Høyesterettssaken ikke først og fremst handler om retten til overtidsbetaling, men retten til arbeidstidsvern, sier Rydne.

Arbeidstidsbestemmelsene setter maksimumsgrenser for arbeidstid og minimumsgrenser for arbeidsfri for å hindre uforsvarlig arbeidsbelastning og sikre arbeidstakernes rett til en rimelig balanse mellom arbeidsliv og privatliv, påpeker Glimsdal. 

Bestemmelsene skal i utgangspunktet omfatte de aller fleste arbeidstakerne, men loven gjør et unntak for arbeidstakere med ledende og særlig uavhengig stilling.

- Enkelt forklart er det en forutsetning at de som unntas, selv skal kunne regulere egen arbeidstid, sier NITOs advokat.

- Tanken bak er at disse arbeidstakerne ikke har behov for beskyttelsen arbeidstidsbestemmelsene gir, fordi de har stor grad av kontroll når det gjelder egen arbeidstid, forklarer hun.

Les mer: Hva kreves for å ha en særlig uavhengig stilling?

- Arbeidstakere som unntas og som ikke har reell mulighet til å begrense sin egen arbeidsbyrde er i praksis helt ubeskyttet. Arbeidsgiver har ikke samme forpliktelse til å føre oversikt over disse arbeidstakernes arbeidstid som overfor øvrige arbeidstakere, og de gjør det sjelden, forklarer Glimsdal. 

Hun ser stadig eksempler på at arbeidsbelastningen for denne kategorien arbeidstakere kommer helt ut av kontroll. 

- Dette har vært høyt oppe på vår agenda gjennom mange år. NITO har ført og vunnet en rekke rettssaker, jobbet rettspolitisk, fulgt opp et stort antall bedrifter, bedriftsgrupper og enkeltmedlemmer med godt resultat, men problemet er seiglivet, sier hun.

- Det er ingen tvil om at unntaket for særlig uavhengige stillinger har blitt praktisert i langt større utstrekning enn det som var lovgivers intensjon, mener Hege Glimsdal.

Grenseløs arbeidstid er ikke hensiktsmessig.  Ingen er tjent med at arbeidstakerne slites ut.

Lange arbeidsdager i avgrensede perioder kan fungere fint, mener hun, under forutsetning av at arbeidstakeren kan ta seg inn igjen med tilstrekkelig avspasering.

- Loven gir vid adgang til å avtale alternative arbeidstidsordninger med både arbeidstaker selv, tillitsvalgte, eller fagforening sentralt, sier Kirsten Rydne.  

Både arbeidsgivers og arbeidstakers behov kan etter vårt syn kan dekkes ved å utnytte fleksibiliteten som ligger i lovverket.

Løsningen er å finne i lovens rammer for arbeidstid og ikke i den generelle unntaksadgangen. - Dersom arbeidsgiversiden mener handlingsrommet er for lite er dette et politisk spørsmål, avslutter Rydne.