Dette betyr Helsereformutvalgets utredning for NITO
NITOs BFI-leder, Kaja Marienborg, er positiv til retningen, men mener det fortsatt er en lang vei å gå.
Mandag la Helsereformutvalget frem sin utredning «Én helsetjeneste» som skal legge grunnlaget for regjeringens kommende helsereform.
Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt, har vært NITOs representant i referansegruppen til Helsereformutvalget.
– Nå skal NITO bruke tid til å lese de nesten 500 sidene i utredningen og utarbeide organisasjonens syn på utredningen og en kommende helsereform til regjeringen, sier Marienborg.
Det er en kompleks og omfattende utredning med mange temaer. Marienborg er særlig fornøyd med at utvalget bedre samhandling om helsedata, en såkalt digital grunnmur.
–Vi må sørge for rett kompetanse, for å sikre en trygg og riktig diagnostikk der pasienten er. Da kan vi redusere overforbruket av laboratorieressursene. Vi trenger konkrete forslag til hvordan vi kan få på plass en digital grunnmur, sier Marienborg.
– Bioingeniørmangelen er undervurdert
Marienborg reagerer på at utvalget peker på mangel på arbeidskraft som en av hovedutfordringene, men mangler fokus på bioingeniørmangelen.
– Uten bioingeniører stopper diagnostikken, og da stopper også pasientbehandlingen. Allerede i dag ansetter laboratorier personell uten autorisasjon fordi de ikke får tak i bioingeniører, understreker hun.
NITO er bekymret for en tilsvarende utvikling også innen andre yrkesgrupper, blant annet bruk av medisinsk-teknisk personell uten nødvendig sertifisering. Marienborg mener dette er en alvorlig utvikling som kan gå direkte utover pasientsikkerheten.
Lang vei å gå for digital samhandling
BFI-lederen synes det er positivt at utvalget løfter samhandling om helsedata, men er bekymret for hvordan utfordringene skal løses.
– Når sykehus som ble bygget i 2025 fortsatt kjøper inn faksutstyr, sier det noe om hvor langt unna sømløs samhandling vi er, sier Marienborg og legger til:
– Prøvesvar må følge pasienten mellom kommuner og sykehus, for det er ofte der forløpet stopper opp.
Laboratoriet blir flaskehalsen
Utvalget vil gjøre dagens helsefelleskap om til strategiske helseutvalg. Her mener BFI-lederen at laboratorietjenesten bør nevnes eksplisitt:
– To av tre medisinske beslutninger tas på bakgrunn av et prøvesvar uavhengig av om prøven er tatt i spesialisthelsetjenesten eller kommunen. I dag blir ofte laboratoriet flaskehalsen i helsetjenesten på grunn av mangel på rett kompetanse. Skal kommuner og sykehus planlegge pasientforløp sammen, må diagnostikken være med rundt bordet fra start, sier hun.
Hun legger til at NITO er fornøyd med at utvalget foreslår en kunnskapsgjennomgang om rehabilitering som grunnlag for en senere reform.
