NITO om statsbudsjettet: Etterlyser beredskapspakke til kommunene
Kravene til lokal beredskap øker, men satsingen på kommunene uteblir. – Regjeringens budsjettforslag står ikke i forhold til utfordringene kommunene skal løse, mener NITO-president Kjetil Lein.
– Når flom eller ekstremvær rammer, må kommunene være beredt. Da må avløp og annen kritisk infrastruktur fungere. Regjeringen undervurderer kommunenes investeringsbehov, sier NITO-president Kjetil Lein.
Regjeringen foreslår en vekst på 3,2 milliarder kroner i kommunesektorens frie inntekter neste år. Etter at økte kostnader knyttet til den demografiske utviklingen er dekket, står kommunene igjen med et økt handlingsrom på bare 0,5 milliarder kroner.
– Regjeringen foreslår samtidig 2,2 milliarder kroner til statlige beredskapstiltak. Det er positivt, men hvor er satsingen på kommunenes beredskap? Kommunene forvalter kritisk infrastruktur som innbyggerne er avhengige av hver dag, og som må fungere også i kriser.
– Dette står ikke i forhold til utfordringene kommunene står overfor. Kommunene skal håndtere et voksende investeringsbehov innen beredskap, klimatilpasning og kritisk infrastruktur, samtidig som mange sliter økonomisk allerede i dag, påpeker Kjetil Lein.
Beredskap koster
Kommunene har ansvar for store deler av den infrastrukturen som samfunnet er avhengig av i hverdagen og i kriser. Samtidig øker investeringsbehovet som følge av mer ekstremvær og et betydelig vedlikeholdsetterslep.
– Kommuneøkonomi er beredskap. Kommunene er de første som møter krisene når de oppstår, derfor er det alvorlig når de økonomiske rammene ikke står i forhold til oppgavene de er forventet å løse.
– Når kommunene må prioritere hardere, er det ofte investeringer i kritisk infrastruktur som må vente. Det gjør lokalsamfunnene mer sårbare, sier Lein.
Rapport bekrefter utfordringene
Tidligere i år la NITO fram rapporten «Mot værhard virkelighet», utarbeidet av Menon Economics, om beredskapen i teknisk sektor i norske kommuner.
Rapporten viste at ingen kommuner oppfyller alle lovpålagte krav innen sikkerhet og beredskap.
Les rapporten her: https://www.nito.no/aktuelt/nito-i-samfunnet/beredskapssvikt-i-kommunene/
– Det mest bekymringsfulle funnet i rapporten er at de minste kommunene kommer dårligst ut. De har samme ansvar som store kommuner, men langt mindre fagmiljøer og kapasitet. Da er det vanskelig å forstå at regjeringen ikke bruker statsbudsjettet til å styrke kommunenes evne til å forebygge og håndtere kriser, avslutter Lein.
