KS-oppgjøret i gang: Kompetanse må lønne seg
Lær hva som skjer når, hvorfor årets oppgjør er ekstra krevende, og hva NITO krever for deg som jobber i kommunal sektor.
Fredag 10. april klokken 12 startet de sentrale forhandlingene med KS. Det er kun medlemmer i undervisningsstillinger, de som tilhører kapittel 4 i hovedtariffavtalen, som får sin lønn fastsatt i de sentrale forhandlingene.
Likevel er oppstarten viktig for alle NITOs medlemmer i kommuner og fylkeskommuner. Dette er et hovedoppgjør og hele avtaleverket ligger på forhandlingsbordet. Resultatet for undervisningspersonell i de sentrale forhandlingene, er også noe mange skjeler til når de lokale forhandlingene starter senere i år.
Viktige datoer i oppgjøret
| Dato | Hva skjer? |
| 10. april | De sentrale forhandlingene starter |
| 30. april kl. 24.00 | Frist for de sentrale forhandlingene |
| 7. mai | Oppstart mekling hvis partene ikke blir enige |
| 28. mai kl. 24.00 | Frist for å bli enige i en eventuell mekling |
| 29. mai | Første mulige streikedag hvis ikke mekling fører fram |
| Forsommer og utover høsten | Lokale forhandlinger i de enkelte kommuner og fylkeskommuner |
Årets hovedoppgjør ligger an til å bli de mest kompliserte på mange år. Forhandlingene skjer i en tid med stram kommuneøkonomi mange steder. I tillegg er både hovedavtalen og flere særavtaler dratt inn i hovedoppgjøret.
Gro Gaarder, leder av NITO Kommune
I hovedavtalen ligger spillereglene for samarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte. Den er vanligvis ikke en del av hovedoppgjøret, men ble det etter at Akademikerne og KS ikke ble enige under forhandlingene i vinter. Det samme gjelder flere særavtaler, blant annet om arbeidstid for undervisningspersonell.
– Dette gjør årets forhandlinger enda mer kompliserte enn et vanlig hovedoppgjør, hvor det kun forhandles om bestemmelsene i hovedtariffavtalen og lønn for medlemmene i kapittel 4, forklarer Gaarder.
Dette er viktig for NITO
NITO går inn i forhandlingene med en rekke krav på vegne av medlemmene. Noen handler om mer tekniske ting i avtaleverket, mens andre er veldig konkrete. Det handler om kompetanse og beredskap, lokal pott til lærerne, pensjon på vakttillegg og sikring av reelle lokale forhandlinger.
Kompetanse er avgjørende for beredskapen
Kommunesektoren står overfor store oppgaver og endringer fremover. Kommunene helt avhengige av å tiltrekke seg og beholde riktig kompetanse for å løse disse oppgavene. Dette er spesielt viktig med tanke på beredskapen, som er i sterkt fokus i totalforsvarsåret 2026.
– Vi forventer en reallønnsvekst som gjør at kommunesektoren blir en attraktiv arbeidsgiver og får den nødvendige kompetansen. Lønn er fremdeles er et viktig personalpolitisk virkemiddel for å sikre at kommunene kan levere de tjenestene innbyggerne forventer, sier Gaarder.
Reallønnsvekst og lokal pott for lærere
NITO forventer reallønnsvekst for medlemmene i undervisningsstillinger. Det må settes av en lokal pott også til denne gruppen. Det er lokalt på den enkelte skole at utdanning, kunnskap og innsats best kan verdsettes.
Pensjonsgivende vakttillegg
Et viktig prinsipielt og økonomisk krav er at alle vakttillegg må bli pensjonsgivende. Dette handler om rettferdighet og langsiktig økonomisk trygghet for medlemmer som går i vaktordninger.
Sikre reelle lokale forhandlinger
De fleste av NITOs medlemmer i KS får sin lønn fastsatt gjennom lokale forhandlinger, forankret i kapittel 3 og 5 i hovedtariffavtalen. Siden dette er et hovedoppgjør, skal også selve forhandlingsbestemmelsene revideres.
NITO krever at praktiseringen av disse bestemmelsene må sikre reelle lokale forhandlinger. De sentrale partene har et stort ansvar for å legge til rette for gode og frie forhandlinger, som er reelt basert på de avtalte kriteriene i hovedtariffavtalen.
– Det viktige her er at det skjer frie og reelle forhandlinger der de sentrale forhandlingene i kapittel 4 ikke blir en fasit, men et av flere hensyn, avslutter Gaarder.
Forberedelsene starter nå
Selv om de lokale forhandlingene først skjer til høsten, er det viktig at tillitsvalgte starter forberedelsene allerede nå. Følg med på nito.no for løpende oppdateringer de kommende ukene.
For tillitsvalgte: Guide til lokale lønnsforhandlinger i kommunen
Forstå avtaleverket i kommunen
Hva er hovedtariffavtalen?
Hovedtariffavtalen inneholder rettighetene og spillereglene for lønn og andre økonomiske rettigheter. Den bestemmer blant annet hvordan lønnsutviklingen skal skje, både i de sentrale forhandlingene og lokalt på din arbeidsplass.
Hva er hovedavtalen?
Hovedavtalen handler om medbestemmelse på arbeidsplassen, ikke om lønn. Den gir spillereglene for samarbeidet mellom ledelsen og de tillitsvalgte, og inneholder bestemmelser om personalpolitikk og hvordan omstillinger skal håndteres.
Hva er kapittel 3, 4 og 5?
Dette er ulike deler av hovedtariffavtalen som bestemmer hvordan lønnen din forhandles.
- Kapittel 3 gjelder ledere, som får fastsatt sin lønn i lokale forhandlinger.
- Kapittel 4 gjelder blant annet undervisningspersonell, og her forhandles lønnen sentralt.
- Kapittel 5 gjelder de fleste ingeniører og teknologer i kommunen. Her fastsettes hele lønnen gjennom lokale forhandlinger i den enkelte kommune.
Hva er en særavtale?
Særavtaler er avtaler som regulerer spesifikke forhold som ikke dekkes av hovedtariffavtalen. Eksempler på dette er avtaler om arbeidstøy, reiseregulativ, pensjonsordninger eller arbeidstid for spesifikke yrkesgrupper.
Særavtaler kan være sentrale eller lokale. I hovedoppgjøret er det sentrale særavtaler som er tatt inn i forhandlingene. Lokale særavtaler forhandles i din virksomhet for å regulere lokale forhold.
