NITO-medlem på jobb som bioingeniør på labben. Få svar på det du lurer på om tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon - det du trenger å vite

Du som jobber i offentlig sektor har tjenestepensjon gjennom jobben. Men hvilken ordning du har avhenger av både arbeidsplass og fødselsår. Her får du oversikt over ordningene, og informasjon om hva som skjer med pensjonen din ved jobbytte og oppsigelse.

Hva er offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon er pensjonen du får gjennom jobben i stat, kommune, helseforetak og enkelte private bedrifter med offentlig tjenestepensjonsordning.

Pensjonen består av fire deler:

Alderspensjon - pensjonen du får når du går av med pensjon.
Uførepensjon - pensjon du får hvis du blir ufør og helt eller delvis ikke kan jobbe.
Barnepensjon - pensjon dine barn får utbetalt hvis du dør.
Ektefellepensjon - pensjon din ektefelle/forhenværende ektefelle får ubetalt hvis du dør.

Denne pensjonen kommer i tillegg til det du får fra folketrygden. Størrelsen på pensjon beregnes ofte ut fra folketrygdens grunnbeløp (G).

Hva er folketrygdens grunnbeløp (G)?

1 G utgjør per 1. mai 2025 kr 130.160.

De fleste ytelsene i folketrygden angis i antall G.
Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år.

Hvilken pensjonsordning gjelder for deg?

Hvilken pensjonsordning som gjelder for deg avhenger av hvilket år du er født.

Ny offentlig tjenestepensjonsordning (kom i 2020) gjelder for alle som er født fra og med 1963.
Den gamle ordningen gjelder for opptjening fram til 2020.
Den gamle ordningen gjelder fortsatt for årskull til og med 1962.

Bruttoordning

- for deg født til og med 1962, og for opptjening til og med 2019

Dette er en bruttoordning

Bruttoordning betyr at pensjonen din beregnes ut fra sluttlønnen, med fradrag for alderspensjon fra folketrygden. Bruttoordningen sikrer dermed et visst nivå på tjenestepensjon og folketrygd samlet sett.

Slik fungerer bruttoordningen

Pensjonsberegningen tar utgangspunkt i 66 % av lønnen din. Har du 30 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger i full stilling, får du full pensjon.

Offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres på samme måte som AFP og folketrygd. Det betyr at pensjonen vil avhenge av levealderen til ditt årskull. Fra og med 1959-kullet er det ikke noen garanti om 66 % av sluttlønn i pensjon.

Den offentlige tjenestepensjonen er livsvarig. For disse årskullene utbetales AFP i årene fra fylte 62 til 67.

Viktige begrensninger

Alle som er født før 1963 har gammel AFP. Da er AFP en tidligpensjonsordning.

Dersom du tar ut gammel AFP, må du vente med å ta ut alderspensjonen til perioden med AFP er ferdig, altså når du er 67 år.

Du kan ikke kombinere offentlig alderspensjon med fortsatt arbeid i offentlig sektor. For å få pensjon må du slutte i stillingen.

Pensjonsordningen gir også rett til uføre- og etterlattepensjon.

Kan du tape pensjon på å jobbe lenge?

Hvis du er født før 1963 vil du kunne tape tjenestepensjon på å stå lenge i jobb. Dette er et urimelig utslag av samordningsreglene. Etter NITOs mening burde dette vært unngått.

Slik kan du tape pensjon:

Den samlede pensjonen din kan bli lavere hvis du står i jobb etter det tidspunktet du får tildelt «forholdstall/justeringstall 1».
Etter dette tidspunktet øker samordningsfradraget. Tjenestepensjonen blir redusert for hver måned du fortsetter å jobbe.
Tapet er størst hvis du har jobbet minst 30 år i offentlig sektor og for eldre årskull.
Tapet er minst for de siste årskullene i gammel ordning.

Du kan beholde samme årlige pensjonsutbetaling ved å vente med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden. Men tjenestepensjonen reduseres likevel. Totalt får du da mindre pensjon over tid enn om du hadde sluttet ved tidspunktet for forholdstall/justeringstall 1.

Se tabell over fra hvilken alder ditt årskull kan oppleve at pensjonen blir redusert på spk.no.

NITOs råd:

Dersom dette er en aktuell problemstilling for deg, bør du ta kontakt med pensjonsleverandøren din. Bruk pensjonskalkulatoren hos din pensjonskasse eller be om å få beregnet hva pensjonen vil bli ved forskjellige uttaksalder.

Påslagsordning

- for deg født fra 1963

Dette er en påslagsordning

Den nye ordningen fra 2020 er en "påslagsordning". All opptjening gir økt pensjon – også etter 30 år i ordningen.

Pensjonen beregnes uavhengig av folketrygden. Det er ingen samordning. Det spares opp i en pensjonsbeholdning hvert år.

Slik fungerer opptjening i påslagsordningen

Beholdningen justeres årlig i takt med grunnbeløpet (G).

Opptjeningssatsene i påslagsordningen er:

5,7 % av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G
23,8 % av inntekt mellom 7,1 og 12 G

Uttak av pensjon

Når pensjonen skal tas ut, deles pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer forventet levealder. Delingstallet indikerer hvor lenge personer i ditt årskull gjennomsnittlig vil leve på det tidspunkt du tar ut pensjonen.

Jo senere du tar ut pensjonen, jo lavere vil delingstallet være. Men samtidig vil også delingstallet ved en bestemt alder bli høyere for yngre årskull, fordi de forventes å leve lenger.

Fleksibilitet i den nye ordningen

Pensjonen utbetales livsvarig.
Du kan ta den ut fra 62 år og jobbe så mye du vil uten at pensjonen reduseres.
Du får også AFP – som utbetales livsvarig.

Uførepensjon og etterlattepensjon i offentlig sektor

Offentlig tjenestepensjon består også av uføre- og etterlattepensjon.

Uførepensjon: Ekstra sikkerhet

Du kan få dette hvis du på grunn av sykdom eller skade helt eller delvis ikke kan jobbe. Uførepensjonen utbetales i tillegg til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden.

Slik beregnes uførepensjon:

Uførepensjon gir et tillegg på 3 % av lønn og et kronetillegg på 0,25 G. For lønn over 6 G dekker uførepensjonen i tillegg 66 % av lønn.

Hvis du har inntekt over 6 G er uførepensjon spesielt viktig. Folketrygden bare dekker inntekter opp til 6 G.

Barnepensjon og ektefellepensjon: Sikkerhet for familien

Etterlattepensjon er en fellesbetegnelse for både barnepensjon og ektefellepensjon.

Barnepensjon er på 15 % av avdødes lønn
Ektefellepensjon er på 9 % av avdødes lønn

Viktig om fraskilte ektefeller:

Har du en fraskilt ektefelle som jobber i offentlig sektor, kan du få ektefellepensjon når hen dør.
Denne pensjonen får du bare hvis du selv melder fra. Du bør derfor holde kontakten med din eks.
Du må ha oppfylt vilkår om blant annet "ekteskapelig tjenestetid" på 10 år, ha vært over 45 år ved skilsmissen og ikke ha giftet deg på nytt.

Som offentlig ansatt er det altså særlig viktig å gifte seg.

Jobbytte og oppsigelse: Hva skjer med pensjonen din?

Slutte før pensjonsalder: Oppsatt pensjonsrettighet

Dersom du slutter i din jobb i det offentlige, meldes du også ut av pensjonsordningen. Skjer dette før du kan ta ut pensjon, får du en såkalt oppsatt pensjonsrettighet.

Dersom du slutter i offentlig sektor og senere blir ufør kan du har rett på en oppsatt uførepensjon. Men blir du ufør mens du er i jobb, beholder du medlemskap i pensjonsordningen som om du stod i jobb.

Gjelder kun oppsatt alderspensjon for deg som er født til og med 1962:
Vanligvis innebærer oppsatt rett at kravet til full pensjon endres fra 30 til 40 år. Dette gjelder hvis du var 30 år eller yngre ved første ansettelse i offentlig sektor. Har du for eksempel 15 års opptjening, får du 15/40 av full pensjon.

Bytte jobb innen offentlig sektor: Opptjeningstid slås sammen

Hvis du begynner i en ny jobb med offentlig tjenestepensjonsordning, slås opptjeningstiden sammen. Dette skjer fordi alle offentlige ordninger er med i en overføringsavtale.

Det er den siste pensjonsleverandøren du har hatt i offentlig sektor som har ansvar for all utbetaling av din pensjon.

Få oversikt over din pensjon

Lurer du på hva du kan forvente å få i pensjon fra Folketrygden og ulike tjenestepensjonsordninger?

Verktøy og ressurser