Mange tenker på 1. mai som en fin ekstra fridag på våren, spesielt når dagen faller på en hverdag. – Men vet du egentlig hvorfor du har fri 1. mai?
Bak denne fridagen ligger en lang kamp for rettigheter mange av oss som jobber i dag tar for gitt. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag, den kom som et initiativ fra fagorganiserte i USA.
Arbeidernes rettigheter markeres spesielt 1. mai
Det historiske bakteppet for de amerikanske arbeiderne ligner situasjonen i Europa og Norge på 1800-tallet: Framvekst av fabrikker der arbeidsfolk ikke hadde rettsvern. Det var normalt å ha arbeidsdager på opptil 16 timer, i en arbeidsuke som varte i minst seks dager.
Arbeidsforholdene var ofte helsefarlige. Folk jobbet ofte under dårlige kår. HMS var et ukjent begrep og dødeligheten i arbeidslivet var stor.
For å bedre forholdene var det helt nødvendig at arbeiderne gikk sammen og organiserte seg. Vi fikk de første fagorganisasjonene.
Kampsakene har vært mange: Arbeidskontrakt, lønn, likelønn, likestilling, rett til lunsjpause, ferie og så videre.
På slutten av 1800-tallet at markeringen ble gjort i form av demonstrasjonstog. Åttetimersdagen var hovedparolen i flere Iand. I Norge ble åttetimersdagen gjennomført i 1919 da ordningen ble ført inn i loven om arbeidervern.
Fortsatt skjevheter – 1. mai er viktig
Det er fortsatt utfordringer i norsk og internasjonalt arbeidsliv. Selv i dag er det skjevheter her i landet, men utfordringene er betydelig større i andre deler av verden. Dette kommer til uttrykk i demonstrasjonstog som arrangeres rundt i Norge og i hele resten av verden denne dagen.
1. mai er offentlig høytidsdag i Norge og offisiell flaggdag. Dagen ble gjort til fridag under 2. verdenskrig av ministerpresident Vidkun Quisling 23. april 1942. Vedtaket ble opphevet etter frigjøringen i 1945, men Stortinget gjeninnførte datoen som offentlig fridag i 1947.
1. mai minner oss på det gode vi har og hva vi fortsatt må stå opp for. Det er viktig å organisere seg. Står man sammen, står vi sterkere. Om organisasjonsgraden går ned, står vi i fare for at kampen for rettigheter i arbeidslivet forvitrer.
Hvorfor være fagorganisert – hvorfor skal jeg organisere meg?
