Mange tenker på 1. mai som en fin ekstra fridag på våren, spesielt når dagen faller på en hverdag. – Men hvorfor feirer vi 1. mai?
1. mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Denne dagen er arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag, som kom som et initiativ fra fagorganiserte i USA tilbake til 1800-tallet.
Denne dagen ble faktisk markert for første gang allerede tilbake til 1890, men ble ikke en offisiell flaggdag før etter krigen, i 1947.
Åttetimers arbeidsdag
Med den industrielle revolusjonen kom framvekst av fabrikker som medførte at arbeidsfolk hadde lange arbeidsdager på opptil 16 timer, i en arbeidsuke som varte i minst seks dager.
Arbeidsforholdene var ofte helsefarlige. Fabrikkeierne utnyttet gjerne arbeiderne hensynsløst, og folk jobbet ofte under dårlige kår. HMS var et ukjent begrep og dødeligheten i arbeidslivet var stor.
For å bedre forholdene var det helt nødvendig at arbeiderne gikk sammen og organiserte seg. Vi fikk de første fagorganisasjonene.
Kampsakene har vært mange: Arbeidskontrakt, lønn, likelønn, likestilling, rett til lunsjpause, ferie og så videre.
På slutten av 1800-tallet ble markeringen gjort i form av demonstrasjonstog. Åttetimersdagen var hovedparolen i flere Iand. I Norge ble åttetimersdagen gjennomført i 1919 da ordningen ble ført inn i loven om arbeidervern.
Derfor har vi fri 1. mai
Hvorfor er markeringen lagt til akkurat 1. mai lurer du kanskje på?
Ifølge SNL er årsaken til at markeringen ble lagt til 1. mai en demonstrasjon som begynte 1. mai 1886 i Chicago.
Da streiket 200 000 arbeidere for innføring av åttetimers arbeidsdag. Streiken varte i flere dager og førte til flere sammenstøt mellom demonstrantene og politi.
Visste du at...
Det var Vidkun Quisling som først innførte lovfestet fridag 1. mai, i 1942 («Arbeidets dag»). Den ble så fjernet tre år senere, og innført på ny etter krigen, i 1947.
1. mai - en dag for felleskap og solidaritet
1. mai er en dag hvor vi feirer kampene som er vunnet fram av arbeiderbevegelsen. Men det er likefullt en dag vi markerer de kampene vi fortsatt står ovenfor.
For ja, det er enda utfordringer i både norsk og internasjonalt arbeidsliv. Selv i dag er det skjevheter her i landet, men utfordringene er betydelig større i andre deler av verden.
Dette kommer til uttrykk i demonstrasjonstog som arrangeres rundt i Norge og i hele resten av verden denne dagen.
1. mai minner oss på det gode vi har og hva vi fortsatt må stå opp for. Det er viktig å organisere seg. Står man sammen, står vi sterkere. Om organisasjonsgraden går ned, står vi i fare for at kampen for rettigheter i arbeidslivet forvitrer.
1. mai minner oss på det gode vi har og hva vi fortsatt må stå opp for. Det er viktig å organisere seg. Står man sammen, står vi sterkere. Om organisasjonsgraden går ned, står vi i fare for at kampen for rettigheter i arbeidslivet forvitrer.
Hvorfor være fagorganisert – hvorfor skal jeg organisere meg?
