Gå til innhold
2020

Skuffende kompetansereform fra regjeringen

- NITO er skuffet over forslaget til kompetansereform. Dette er ingen reform. Vi savner satsing og fornyelse, sier NITO-president Trond Markussen om regjeringens nye kompetansereform.

Regjeringen la 22. april fram kompetansereformen “Lære hele livet”. Statsminister Erna Solberg uttalte i den forbindelse følgende: «Vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Derfor er reformen så viktig».

Trond-Markussen-NT-02050.jpg- Dette er en skuffende satsing. I en tid med krise og en erkjennelse av at kompetanse er løsningen for å komme ut av krisene, er forslagene fra regjeringen noe tamme og basert på gårsdagens løsninger. Vi savner en reell satsing, og fornying både med forslag og ressurser. En kompetansereform er en langsiktig investering, sier Markussen (bildet). 

Arbeidslivets behov

NITO er enig med statsministeren i at en reform må matche arbeidslivets behov, men savner at regjeringen tar i bruk verktøykassa og avklarer viktige prinsipielle spørsmål.  
 
- Koronakrisen har vist at regjeringen kan snu seg rundt og satse når det er behov. Vi savner denne endringsviljen i reformen, sier Markussen.  
 
Bakgrunnen for reformen er arbeidet fra flere utvalg og tilhørende utredninger. NITO mener derfor det er skuffende lesning at ikke det tas større grep.  

Spesielt savner NITO følgende tiltak og avklaringer:

  • Kombinere navstønad og studier som kan være del av en grad: Regjeringen åpner for at det blir enklere å ta utdanning mens man mottar dagpenger, men det vil treffe en svært begrenset gruppe og i et begrenset tidsrom. Skal det fungere i praksis må det gjelde lenger enn til 1. september. Tiden er overmoden for å la arbeidsledige få kombinere navstønad og utdanning som del av en grad.
  • Kostnader til etter- og videreutdanning: Reformen avklarer ikke det viktige spørsmålet om hvordan etter- og videreutdanning (EVU) skal finansieres. Det er uforståelig for oss at det er behov for å utrede dette nærmere. Tiden er inne for at regjeringen tar et prinsipielt standpunkt. NITOs mening er at arbeidsgiver har hovedansvaret for finansiering av de ansattes EVU. Staten må bidra med insentiver.
  • Regionale kompetansefond: For å oppnå reell omstilling og sikre at næringslivets kompetansebehov dekkes, mener NITO at regionale kompetansefond, styrt av arbeidslivets parter, er et viktig tiltak og gryteklart for gjennomføring. Forrige krise viste at et slikt samarbeid sikrer at lokalsamfunnene får dekket sine kompetansebehov og at utdanningsinstitusjonene kan bidra effektivt med tilbud.
  • Studieforbundene er en skjult juvel. Studieforbundene kan med fordel brukes mer av regjeringen. De er landsomfattende og kjenner til arbeidslivets behov, som tilbyder av mange forskjellige kurs for arbeidstakere. De kan og vil spille en viktigere rolle i å sikre kompetansetilbud til alle i befolkningen.

Partene i arbeidslivet

- Vi er veldig glade for at regjeringen adresserer partene i arbeidslivet og at de er viktige også i en kompetansereform. For NITO sin del stiller vi spørsmålet om regjeringen tenker for tradisjonelt rundt hvem som er partene. Regjeringen bør inkludere flere. Da blir løsningene bedre. NITOs over 91 000 medlemmer finnes i alle sektorer og har kunnskap og ideer som er nyttige for regjeringen, sier Markussen.  
 
 
 
 
 
 

Publisert: Sist oppdatert: