Norges maritime næring er i krise. Så kom koronakrisen og samtidig et nytt fall i oljeprisen. Næringen får fall etter et fall, og effekten vil gjøre seg gjeldende denne høsten og utover i 2021.
Konsekvensen kan være en kraftig nedgang i sysselsettingen.
Beregninger fra Menon Economics viser at vi kan miste 13.000 arbeidsplasser fra 2019 til 2022.
Dette er bare de som blir registrert som helt ledige, permitterte er ikke tatt med i beregningen. Et slikt fall i sysselsettingen vil få alvorlige ringvirkninger for lokalsamfunnene.
Tiltakene regjeringen så langt har kommet med, har liten effekt på nedgangen i
sysselsettingen akkurat nå. Selv om det er mange krysningspunkter mellom petroleum og maritim næring, er det fortsatt mange i maritim industri som ikke har nytte av hjelpen
oljeindustrien har fått. Ikke minst gjelder dette de større skipsverftene som nå begynner å få tomme ordrebøker.
Norge har verdensledende maritim kompetanse. Vi er avhengige av denne kompetansen hvis vi skal klare å utvikle eksportrettet og grønn skipsfartsnæring for framtida.
Regjeringen ønsker å satse på grønn skipsfart som maritim sektors vei ut av krisen. NITO støtter dette helhjertet, men det forutsetter at vi har kompetanse til å gjennomføre omstillingen. I verste fall vil mye av denne kompetansen gå tapt, og arbeidet for det grønne skiftet i maritim sektor vil stoppe opp.
Framtidas maritime næring må bygges på dagens ansatte og deres kompetanse. Nå må
regjeringen våkne og sikre at næringen overlever.
NITOs landsmøte krever at regjeringen utformer en maritim tiltakspakke. Pakken må gi
umiddelbar effekt. Den må skape arbeidsplasser i Norge. Den må sørge for at vi beholder og videreutvikler de gode kompetansemiljøene i maritim klynge. Den må være bærekraftig, grønn og eksportrettet.
NITOs landsmøte krever følgende tiltak i redningspakke for den maritime industrien:
- Utredning og bygging av offentlig finansierte maritime prosjekter, slik som
minerydderfartøyet Vanguard og forskningsfartøy under Havforskningsintituttet, må
forseres. Det er viktig at finansiering betraktes som et ledd i tiltakspakkene på grunn
av koronasituasjonen. - Finansieringsordninger for miljøvennlig fornyelse av nærskipsflåten må styrkes.
Betingelsen for å få lån og garantier for å bygge skip i Norge må bedres med økte
midler og lenger løpetid. - Kondemneringsordningen for nærskipsfartøy må styrkes, minst med 200 millioner, og det
må opprettes en kondemneringsordning for eldre offshorefartøy. Ordningene må virke
sammen med tiltak for finansiering og garantier for investeringer. Om mulig må de
som investerer i miljøvennlige skip få en ekstrakompensasjon ved kondemnering av
utgåtte fartøy. - Det må bevilges midler til nye utslippsfrie ferger og hurtigbåter, og settes krav til
miljøteknologi for effektivisering og automatisering av fergeoverfarter. - For å sende tydelige signaler om at skip skal bygges i Norge, må det stilles klare krav
til norske lønns- og arbeidsforhold og HMS-standarder. Det må gis midler til
farledsutbedring og havneutvikling, som utbygging av infrastruktur for lading og
landstrøm. Dette vil være lønnsomt, gagne miljøet, styrke sjøveiens konkurransekraft
og bidra til godsoverføring fra vei til sjø.