Fortsatt støtte til europeisk romfart
NITO fikk sammen med flere organisasjoner gjennomslag for å unngå at støtten til European Space Agency ble avviklet. Innspillene fra NITOs medlemmer og tillitsvalgte har vært viktige.
Styrking av lokal kraftberedskap
NITO har gjentatte ganger tidligere vært kritiske til en veldig lav grense for krav til funksjonelt skille for nettselskaper. NITO er derfor tilfreds med at regjeringen denne høsten har lyttet til flere aktører, deriblant NITO, og foreslått å øke grensen til igjen å kun gjelde for nettselskaper med 100.000 eller flere kunder.
Tidligere har grensen på 10.000 kunder ført til et økt konsolideringspress på lokale kraftselskap, som igjen har hatt negative konsekvenser både for lokale arbeidsplasser og lokal kraftberedskap.
Økt satsing på sirkulær økonomi
Høyres representanter i energi- og miljøkomiteen leverte våren 2022 et representantforslag om konkretisering av politikken for en mer sirkulær økonomi. Saken gikk til høring, og NITO er glad for at «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle bransjer og næringer, å innhente oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet forbundet med nye, sirkulære forretningsmodeller, og etablere flere treparts bransjeprogrammer.»
NITO vet at ingeniører og teknologer vil stå sentralt i overgangen til en mer sirkulær økonomi, blant annet på designsiden av produkter. En kartlegging av dette behovet er nyttig for videre satsing og økt grad av sirkulær økonomi i samfunnet.
Utdanning og dagpenger
NITO og andre fagorganisasjoner har stått sammen i kravet om å gjeninnføre såkalt lang opptjeningsperiode på dagpenger. Resultatet er nå at ingen mister retten til dagpenger på grunn av den foreslåtte omleggingen.
NITO har i årevis arbeidet for at permitterte og arbeidsledige skal kunne ta studiepoenggivende utdanning mens de mottar dagpenger. Vi mener utdanning og opplæring er viktige bidrag for å komme seg tilbake i arbeid – spesielt for ingeniører og teknologer.
Under koronapandemien valgte regjeringen å midlertidig åpne for dette. Etter mer press fra NITO m.fl. valgte regjeringen til slutt å gjøre ordningen permanent. Dette er en stor seier for oss etter så mange års arbeid.
Les sak: Endelig permanent regelverk om å kombinere studier og dagpenger
Utnytte kunstig intelligens for å nå bærekraftsmålene
I Meld. St. 40 (2020 –2021) Mål med mening erkjenner regjeringen at gode data er nødvendig for å utnytte potensialet som ligger i kunstig intelligens.
“Sentralt for dette potensialet er evnen til å samle, lagre, analysere og bruke data i et langt større omfang enn tidligere. Den raske utviklingen av nye nett og nettjenester kan spille en sentral rolle for at det norske og globale samfunnet skal kunne løse noen av de største utfordringene vi står overfor.”
I høringsinnspillet understrekte NITO at en av de største utfordringene vi står overfor knytter seg til dataøkonomi.
Kunstig intelligens (KI) er et av de viktigste verktøyene som kan benyttes for å stoppe klimaendringene. Ved hjelp av teknologien vil det være lettere å navigere gjennom klimakrisen.
En grunnleggende forutsetning for KI er data. Uten tilgang til gode data vil Norge miste et unikt konkurransefortrinn både nasjonalt og internasjonalt.
Krever ny gransking av Alexander Kielland-ulykken
NITO har sammen med Tekna, Lederne og Safe møtt stortingspolitikere og bedt om en ny gransking av hva som skjedde da boligplattformen Alexander Kielland i 1980 kantret og kostet 123 mennesker livet i det som forblir Norges verste industrikatastrofe. Riksrevisjonen har nå kritisert tidligere etterforskning av ulykken.
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om katastrofen som en ny granskning må se nærmere på. Dette må skje i samarbeid med fagforeninger og Kielland-nettverket.
Vår kritikk inkluderer mangelfull oppfølging av overlevende og pårørende samt uklare ansvarsforhold rundt ulykken.
Med moderne teknologi og vitenskap kan flere nye aspekter ved hendelsen også studeres og analyseres mer grundig.
Les saken: 41 år etter Norges verste industrikatastrofe – fortsatt spørsmål som må besvares
Stor støtte i den nye åpenhetsloven
Vi har lenge fulgt med på arbeidet med Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), og mener loven er et stort skritt i retning av bedre arbeidsforhold for flere mennesker.
Loven vil pålegge større norske bedrifter å opplyse om hvordan de følger opp grunnleggende menneske- og arbeidsrettigheter i sin produksjon.
NITO er veldig fornøyd med loven, men vil at Stortinget går et skritt lenger og pålegger bedriftene å opplyse om de har tariffavtaler med sine ansatte.
Vi vil at norske myndigheter arbeider for at også EU krever at varer og tjenester produsert i det indre markedet er merket med hvorvidt de kommer fra en virksomhet med tariffavtale.
Videre mener vi at Norge kan gå foran i å kreve slik merking av varer og tjenester gjennom offentlige anbudsprosesser.
Hjelp til maritim industri
NITO har siden pandemien begynte jobbet for krisetiltak for en hardt rammet maritim industri. Det har siden mars 2020 kommet en del ordninger rettet mot sektoren, men NITO har flere ganger påpekt at det er for lite for sent.
I stortingsmeldingen om maritim næring fikk NITO blant annet gjennomslag for at det skal etableres en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, at kondemneringsordningen for offshoreskip skal styrkes og at rammebetingelser for eksportfinansiering skal bli bedre – alle tiltak vi har spilt inn i høringssvar.
Vi har ikke minst stått på for Rolls-Royce Marine. Da dette selskapet skulle selges, fryktet våre tillitsvalgte for arbeidsplasser og for verdifull kompetanse.
Sammen med andre fagforeninger og staten sørget vi for at Kongsberg Gruppen kjøpte selskapet og døpte det om til Kongsberg Maritime.
Kort etter ble bedriftens ansatte likevel igjen konfrontert med nedbemanning og outsourcing, forverret av pandemien. NITO står igjen på barrikadene sammen med våre allierte for å redde selskapet.
Vi vil at regjeringen gir signaler om at kravet til avkastning er for høyt i forhold til hva som er realistisk etter en sammenslåing. Vi ber også om at staten fremskynder byggingen av skip som er viktige for norsk forsvar og forskning. Dette har man delvis fått gjennomslag for.
NITO fortsetter dialogen med politikerne og håper å finne flere løsninger.
Utvalgte saker fra våre nettsider:
Hjelp under koronakrisen
Koronaviruset satte hele Norge på prøve, og NITO har gjennom hele pandemien vært i tett dialog med regjering og Storting for å sikre at NITOs medlemmer har en jobb å gå til, og at de ved permittering eller oppsigelse får hjelpen de har krav på.
NITO har blitt hørt i en rekke saker.
For å holde aktiviteten oppe i petroleumssektoren og hindre videre nedbremsing av norsk økonomi, jobbet NITO sammen med hele bransjen for midlertidige fradrag til oljeselskapene for hele investeringskostnaden, inkludert friinntekt, i året investeringen ble foretatt. Regjeringen, Ap, SP og FrP valgte til slutt en litt annen oljeskatteløsning enn vi ønsket, men den bidro like fullt til likviditet og sysselsetting i leverandørindustrien.
I tillegg lanserte regjeringen en grønn omstillingspakke med flere av NITOs forslag, blant annet mer til forskning, utvikling og innovasjon, sirkulær økonomi og grønn skipsfart.
Også studentene ble rammet av viruset, blant annet ved at de tapte inntekt fra deltidsjobber. NITO og NITO Studentene fikk gjennomslag for at permitterte som ikke har rett til dagpenger skal få lønnskompensasjon i 18 dager.
Les sak og se video: NITO og koronaåret
Gjennomslag i strategi for kunstig intelligens
NITO har lenge ønsket mer kompetanse og diskusjon om etiske sider ved utviklingen av kunstig intelligens. Regjeringen har nå langt på vei kommet oss i møte. Strategien vektlegger offentlig debatt om bruk av kunstig intelligens.
Datatilsynet, Teknologirådet, forskningsmiljøene og nasjonale forskningsetiske komiteer pekes ut som aktører med ansvar for slik debatt.
Regjeringen vil også støtte såkalte fleksible videreutdanningstilbud, og universiteter og høgskoler kan søke midler til dette for å utvikle videreutdanningsprogrammer om kunstig intelligens.
Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning
NITO har lenge etterlyst mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, fleksibel undervisning og flere studentaktive læringsformer samt praksis i høyere utdanning.
Stortingsmelding om økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, som ble lagt fram våren 2021, svarer i stor grad på de viktigste utfordringene og innsatsområdene for å styrke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning.
Den gir et viktig signal til universiteter og høyskoler om betydningen av arbeidslivsrelevans og gir tydelige marsjordre på mange viktige områder som vil øke studiekvaliteten.
Under Stortingets behandling av meldingen fikk NITO støtte i sitt syn på at meldingen inneholder få konkrete virkemidler fra regjeringen. Blant annet påpekte flertallet i stortinget på at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket fra 15. juni 2020, der regjeringen ble bedt om å legge fram forslag til nytt finansieringssystem, blant annet for å fremme arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.
Stortingsflertallet forutsetter at regjeringen gjennomfører den kommende gjennomgangen i samråd med sektoren og organisasjonene.
Koronakommisjonen
24. april 2020 nedsatte regjeringen en uavhengig kommisjon for å gjennomgå og evaluere alle sider ved myndighetenes håndtering av koronapandemien.
Kommisjonen har undersøkt relevante sider ved håndteringen av covid-19-pandemien, og la fram sin første rapport 14. april 2021.
NITO kom med to innspill til kommisjonens arbeid. Flere av NITOs innspill ble ivaretatt.
Kommisjonen la fram sin andre rapport, NOU Norges offentlige utredninger 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2 26. april 2022. Der også NITO ga innspill.
Tidligere involvering av laboratorier, helseforetak og kommuner kunne bidratt til bedre utnyttelse av ressursene. En mer sentral koordinering og styring burde vært etablert tidligere.
Les saken: Tidligere involvering av laboratoriene kunne bidratt til bedre utnyttelse av ressursene
Nasjonal helse- og sykehusplan
Ingeniørene og teknologene er en viktig ressurs helsetjenesten har bruk for, og det bør derfor satses mer på disse i årene som kommer. Bioingeniørene er en yrkesgruppe, som det vil bli stor mangel på.
NITO har ved flere anledninger etterlyst nasjonale rekrutterings- og kompetanseutviklingsplaner for helsesektoren. I helse- og omsorgskomiteens innstilling (5. mai 2020) om Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til høringsinnspill fra NITO om at Nasjonal helse og sykehusplan verken nevner bioingeniører eller andre ingeniører – og i liten grad teknologer – selv om teknologi og teknologisk utvikling i helsesektoren har en sentral plass i planen.
NITO arbeider nå med innspill til kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Planen etterfølger Nasjonal helse- og sykehusplan og skal etter planen legges fram i desember 2023.
Anerkjennelse for økt ingeniørbehov
Behovet for ingeniører er stort. Uten nye ingeniører vil ikke Norge være i stand til å følge opp en rekke samfunnskritiske funksjoner, deriblant den grønne omstillingen vi må gjennom i årene som kommer.
Gjennom blant annet en ny rapport fra Menon Economics om ingeniørbehovet innen grønne vekstindustrier har NITO fått økt politisk støtte for vårt tydelige ønske om flere ingeniører. Rapporten omtaler spesielt situasjonen innen havvind, hydrogen og batteriteknologi.
Rapporten har blant annet blitt overrakt olje- og energiminister Terje Aasland. Han var tydelig i sin anerkjennelse av behovet for flere ingeniører og vil følge opp denne dialogen med NITO i 2023.
Bransjeprogram for IKT-næringen
NITO har spilt inn behovet for et partssammensatt bransjeprogram for kompetanseutvikling innen IKT-næringen. Dette kom på plass i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. NITO er representert i styret for dette programområdet.
Styrking av finansieringen av ingeniør- og teknologutdanninger
NITO har i mange år jobbet for at ingeniørutdanningene skal få en bedre finansiering enn i dag. Ingeniører er kostbare å utdanne, men treårig bachelor i ingeniørfag er plassert på nest laveste nivå i dagens finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Fra budsjettåret 2025 blir finansieringsordningen endret, og ingeniør- og teknologutdanningene blir plassert i en kategori som innebærer økt tilskudd per studiepoengsproduksjon. Det er verdt å merke seg at det er utdanningsinstitusjonene selv som prioriter budsjettmidlene internt, og det gjenstår å se om «våre» utdanninger får mer ressurser.
Politisk påvirkning er en av NITOs viktigste oppgaver. NITO følger den politiske utviklingen, deltar i høringer og er i kontakt med politikere. Politisk påvirkningsarbeid er en løpende prosess og pågår ofte over flere år før man får konkrete resultater.
NITO-medlemmer over hele landet viser stort engasjement, og sammen gjør lokale tillitsvalgte, hovedstyret og sekretariatet en stor innsats som ofte fører til politisk endring til beste for både NITOs medlemmer og samfunnet.
Vi samarbeider også med en rekke andre organisasjoner for å nå våre mål.