Gå til innhold
2020

Kompetansereform: Stortinget har lyttet til NITO  

NITO har fått gjennomslag for flere viktige saker i utdannings- og forskningkomiteens innstilling til stortingsmeldingen om kompetansereformen.  

Trond smil Stortinget smil.jpg

- Det er gledelig at stortingspolitikerne har lyttet til NITO. Da regjeringen la fram kompetansereformen “Lære hele livet” 22. april, var NITO noe skuffet over manglende satsing. Stortinget har rettet opp noe av dette, men fortsatt er det langt igjen før vi kan kalle dette en reell reform, sier Markussen (bildet).

Kompetanseutvikling i olje- og gassnæringen 

NITO har sammen med NHO og Tekna bedt om et bransjeprogram for kompetanseutvikling i olje- og gassnæringen. Dette får nå støtte i Stortinget som ber om at et slikt bransjeprogram opprettes. 

Olje- og gassnæringen står i en situasjon der det er stor fare for nedbygging av leverandørindustrien. Dette vil medføre tap av arbeidsplasser og ikke minst kompetanse og kapasitet som er nødvendig for å sikre Norges framtid som teknologi- og energinasjon. Det er nå viktig å bevare og utvikle kompetanse og teknologi i olje- og gasselskapene og leverandørindustrien. 

Kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter 

I sin innstilling ber Stortinget regjeringen utrede en ny insentivordning "Kompetansefunn Digital", for at små og mellomstore bedrifter (SMB) skal investere i økt digital/teknologi-kompetanse for sine ansatte. Dette er langt på vei i tråd med det NITO har bedt om i møter med politikere og i høringer. Terskelen for SMB bedrifter for å investere i kompetanseheving er høy, og en slik ordning vil kunne senke denne terskelen.   

Kompetanseutvikling som en rettighet 

NITO mener kompetanseutvikling må gjøres til en opparbeidet rettighet forankret i lov og avtaleverk. Nå ber Stortinget regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.  

- Dette er svært positive signaler, og vi ser fram til å være med på dette arbeidet. Vi oppfordrer regjeringen til å inkludere flere organisasjoner inn i dette arbeidet, enn det som er tradisjonen. Da blir løsningene bedre. NITOs over 91.000 medlemmer finnes i alle sektorer og har kunnskap og ideer som er nyttige for regjeringen, sier Markussen.   

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 

NITO har anbefalt en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for UH-sektoren. Dette for å styrke de kostnadskrevende utdanningene samt gi bedre rom for relevans, innovasjon, utadrettet virksomhet, og livslang læring. Stortinget ber nå regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge fram forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet.  

- Vi ser fram til en total gjennomgang av finansieringssystemet. Vi er opptatt av at finansiering av de kostnadskrevende grunnutdanningene, som ingeniør og teknologiutdanningene,  må styrkes. De er i dag underfinansierte, sier Markussen.

Fortsatt en vei å gå:

  • Kombinere navstønad og studier som kan være del av en grad.  Regjeringen har åpnet opp for en midlertidig ordning for at arbeidsledige og permitterte kan ta formell utdanning mens man mottar dagpenger, og har forlenget denne ordningen til ut året 2020. Prinsipielt mener NITO at det generelt bør åpnes for å ta studiepoeng som kan være del av en grad, med visse betingelser knyttet til å benytte seg av muligheten.  
  • Regionale kompetansefond. For å oppnå reell omstilling og sikre at næringslivets kompetansebehov dekkes, mener NITO at regionale kompetansefond, styrt av arbeidslivets parter, er et viktig tiltak og gryteklart for gjennomføring. Forrige krise viste at et slikt samarbeid sikrer at lokalsamfunnene får dekket sine kompetansebehov og at utdanningsinstitusjonene kan bidra effektivt med tilbud. 
  • Studieforbundene er en skjult juvel. Studieforbundene kan med fordel brukes mer av regjeringen. De er landsomfattende og kjenner til arbeidslivets behov, som tilbyder av mange forskjellige kurs for arbeidstakere. De kan og vil spille en viktigere rolle i å sikre kompetansetilbud til alle i befolkningen. 
     
     
     
     
     
     
Publisert: Sist oppdatert: