Gå til innhold
Illustrasjonsbilde permittering Ill: GettyImages

Permitteringer

Når det i en begrenset periode ikke er nok jobb, kan arbeidsgivere permittere ansatte. Men hva er reglene for permitteringer, og får du lønn mens du er permittert? Har du krav på dagpenger, og hva kan NITO hjelpe deg med?

Permittering - nye regler fra 1. januar 2019

  • Arbeidsgivers lønnspliktperiode er utvidet fra 10 til 15 dager.
  • Maks permitteringsperiode er redusert fra 49 uker til 26 uker.

Endringene gjelder for permitteringer som iverksettes 1. januar 2019 eller senere. Permittering regnes som iverksatt den første dagen man er borte fra jobb på grunn av permitteringen.

Hva er permittering?

Arbeidsgivere kan permittere arbeidstakere når de har et midlertidig behov for å redusere bemanningen på grunn av mangel på arbeidsoppgaver.

Permittering innebærer altså at arbeidstaker for en midlertidig periode blir fritatt fra arbeidsplikten, og samtidig bortfaller arbeidsgivers lønnsplikt.

Når permitteringen er over, har arbeidstaker rett og plikt til å gå tilbake til jobben.

Husk:
  • Arbeidsgiver må ha en saklig grunn for å permittere arbeidstakere, for eksempel ordresvikt eller uforutsette omstendigheter som brann, strømbrudd og lignende.
  • Etter dagens regler vil ikke all gyldig permittering gi rett til dagpenger.
  • NITO gir gjennom sitt støttefond inntil kr 3 999 til de av våre medlemmer som blir permitterte og mister inntekt som følge av ventedager før dagpengene slår inn.

Når kan arbeidsgiver permittere ansatte?

Arbeidsgivers mulighet til å permittere er ikke nedfelt i lov. Grunnlaget for at arbeidsgiver kan permittere følger i all hovedsak av ulovfestede regler eller tariffavtale. For eksempel finnes det bestemmelser om permitteringer i NITOs hovedavtaler med både NHO, Spekter og KS.

"Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften."Hovedavtalen NITO - NHO § 7-1

Dette anses også som et gjeldende prinsipp i arbeidsforhold som ikke er regulert av tariffavtale.

For at arbeidsgiver skal kunne permittere må de altså ha saklig grunn. Det er også et vilkårat bortfallet av arbeidsoppgaver er midlertidig.

Tilbake til toppen

Framgangsmåten ved permittering

Det er krav til hvordan arbeidsgiver må gå fram når de har behov for å permittere arbeidstakere. De skal drøfte med de tillitsvalgte, følge regler for permitteringsvarsel og en eventuell utvelgelse blant flere ansatte må skje etter saklige utvelgelseskriterier.

Får jeg lønn eller dagpenger når jeg er permittert?

Lønn i arbeidsgiverperioden

Lov om lønnsplikt under permittering pålegger arbeidsgiver å betale full lønn i 15 dager etter at permittering er iverksatt.

Denne perioden kalles arbeidsgiverperioden. Reglene gjelder bare ved permitteringer som skyldes driftsinnskrenkninger eller driftsstans, og ikke permitteringer som følge av for eksempel brann, ulykke eller streik som følge av arbeidskamp.

Arbeidsgiverperioden løper fra og med første arbeidsdag etter at permittering er iverksatt. Fra 1. januar 2019 er arbeidsgiverperioden 15 arbeidsdager ved både hel og delvis permittering (ikke sammenhengende kalenderdager). 

Fra 1. januar 2019 kan du maksimalt være permittert uten lønn i 26 uker i en løpende 18 måneders periode. 

Du har krav på full lønn under permittering i arbeidsgiverperioden

Dagpenger 

Det er viktig å være klar over at en gyldig permittering ikke automatisk gir rett til dagpenger.

I henhold til folketrygdloven § 4-7 er det et vilkår for rett til dagpenger for permitterte at mangelen på arbeid skyldes forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke. Trygdemyndighetenes tolking av dette vilkåret har blitt stadig strengere gjennom de siste årene.

Vi opplever derfor noen ganger at arbeidstakere som er permittert nektes dagpenger. Dette er noe NITO arbeider aktivt for å rette politikernes oppmerksomhet mot. 

Når NAV vurderer om permittering skal gi rett til dagpenger, skal det legges vekt på tillitsvalgtes syn på hvorvidt permitteringsbehovet skyldes forhold arbeidsgiver kunne påvirke.

  • Det er et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden reduseres med minst 50%.
  • Dagpenger under permittering beregnes på samme måte som dagpenger under arbeidsledighet. Vi gjør oppmerksom på at dagpengegrunnlaget er årsinntekten begrenset oppad til 6 ganger Grunnbeløpet i folketrygden.

NITO gir gjennom sitt støttefond inntil kr 3 999 til de av våre medlemmer som blir permitterte og mister inntekt som følge av ventedager før dagpengene slår inn.

Tilbake til toppen

Arbeid og ferie når du er permittert

Hva hvis ordretilgangen snur og arbeidsgiver ber deg komme tilbake på jobb i perioden du er permittert? Og kan du ta deg annet arbeid i permitteringsperioden? 

Dersom arbeidsgiver ber deg komme tilbake på jobb i løpet av perioden du er permittert, har du plikt til å gjøre det. Det kan for eksempel gjelde arbeid i stillingen du har eller vikariater for andre. Opphører årsaken til permitteringen skal du kalles tilbake til jobb. Arbeidstilsynet sier at det må være tilstrekkelig med to dagers varsel.  

Som mottaker av dagpenger plikter du imidlertid også å ta annet passende arbeid. Har du tatt annet midlertidig arbeid i permitteringsperioden, er det derfor viktig at dette arbeidet kan avsluttes på kort varsel.  

Permitteringen anses som uavbrutt hvis perioden med arbeid hos arbeidsgiver ikke overstiger 6 uker. Dersom perioden med arbeid overstiger 6 uker, innebærer det en ny permitteringsperiode. Da må arbeidsgiver varsle på ny, og det påløper en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt mv. 

Oppsigelse og permittering

Hvordan forholder du deg hvis du ønsker å si opp når du er permittert? Og hva om arbeidsgiver sier deg opp i denne perioden?

Sykdom og permittering

  • Arbeidstaker som er sykemeldt før permitteringen starter fortsetter å få sykepenger fra folketrygden i den del av permitteringsperioden som vedkommende er sykemeldt. 
  • Arbeidstaker som blir sykmeldt etter at permitteringsvarsel er gitt, men før permitteringen starter, får sykepenger i arbeidsgiverperioden fra arbeidsgiver inntil permitteringen starter. Folketrygden overtar betaling av sykepenger etter dette. 
  • Blir arbeidstaker friskmeldt under permitteringen, påløper lønn i arbeidsgiverperioden på vanlig måte. 
  • Dersom arbeidstakeren blir sykemeldt etter permitteringen er iverksatt, har arbeidsgiver ikke plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Sykepengene betales etter regelverket for arbeidsledige.

Tilbake til toppen

Permittering og ferie

Ferie som er berammet før permitteringen skal tas ut som planlagt. Ferietiden regnes ikke med som den del av den tiden en arbeidstaker kan permitteres uten rett til lønn.

Ferieloven regulerer spørsmålene om avvikling av ferie for øvrig. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å påse at den lovbestemte ferien blir avviklet.

Partene kan i og for seg bli enige om når ferien skal avvikles. Innen visse grenser kan arbeidsgiver fastsette ferietiden etter å ha konferert med arbeidstakeren eller de tillitsvalgte.

Arbeidstaker vil ha rett til feriepenger i ferieperioden. Mange bedrifter utbetaler feriepengene ved siste lønnskjøring i juni eller juli, samtidig som det trekkes i lønn for fire eller fem ukers ferie.

Dermed vil arbeidstaker ha rett på lønn dersom ferien avvikles senere i året. Arbeidsgiver har ikke anledning til å permittere seg bort fra forpliktelsen om å betale feriepenger. Dagpengene vil bli stanset i det tidsrommet ferie avvikles.

Tema: Ferie og feriepenger

Tilbake til toppen

NITO Innsikt

Vi har laget videoer om ulike temaer som er til nytte for mange:

Se alle på YouTube

Publisert: Sist oppdatert: