Gå til innhold
Illustrasjonsbilde permittering Ill: GettyImages

Permitteringer

Når det i en begrenset periode ikke er nok jobb, kan arbeidsgivere permittere ansatte. Men hva er reglene for permitteringer, og får du lønn mens du er permittert? Har du krav på dagpenger, og hva kan NITO hjelpe deg med?

In English: Layoffs

Nyttig for tillitsvalgte som skal drøfte permittering

Hva er permittering?

Dersom arbeidsgiver i en midlertidig periode ikke kan sysselsette de ansatte på en forsvarlig måte, vil det kunne være grunnlag for å permittere.

Permittering innebærer altså at arbeidstaker for en midlertidig periode blir fritatt fra arbeidsplikten, og samtidig bortfaller arbeidsgivers lønnsplikt.

Når permitteringen er over, har arbeidstaker rett og plikt til å gå tilbake til jobben.

Når kan arbeidsgiver permittere ansatte?

For at arbeidsgivere skal kunne permittere må de ha saklig grunn. Det er også et vilkår at bortfallet av arbeidsoppgaver er midlertidig.

Grunnlaget for at arbeidsgiver kan permittere følger i all hovedsak av ulovfestede regler eller tariffavtale.

"Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften."Hovedavtalen NITO - NHO § 7-1

Arbeidsgivers mulighet til å permittere er ikke nedfelt i lov. Grunnlaget for at arbeidsgiver kan permittere følger i all hovedsak av ulovfestede regler eller tariffavtale. For eksempel finnes det bestemmelser om permitteringer i NITOs hovedavtaler med både NHO, Spekter og KS. Dette anses også som et gjeldende prinsipp i arbeidsforhold som ikke er regulert av tariffavtale.

Krav til saklig grunn

Hva som er saklig grunn er en konkret vurdering, men det må knyttes opp mot at arbeidsgiver midlertidig har vanskeligheter for å sysselsette arbeidstakerne på en forsvarlig måte. 

Mangelen på arbeid kan for eksempel være ordresvikt, fulle lagre, råstoffmangler, reparasjoner eller vedlikehold i bedriften, ulykker, streik i egen eller annen bedrift eller andre hendelser som hindrer normal drift. 

Kravet til saklighet gjelder i hele permitteringsperioden, men årsaken til permitteringen kan endre seg. En permittering som for eksempel startet med en ulykke, kan måtte forlenges på grunn av ordresvikt. En slik forlengelse vil kunne aksepteres så lenge saklighetskravet er oppfylt.  

Det er heller ikke nok at det foreligger saklig grunn, det må også være nødvendig for bedriften å permittere. I kravet til saklighet ligger det videre at utvelgelsen mellom de ansatte må være saklig. 

Krav til midlertidighet

Permitteringer kan bare benyttes i de tilfeller hvor det er et midlertidig bortfall av arbeidsoppgaver. Det må foreligge reelle utsikter til bedring. Permittering kan ikke benyttes dersom det reelt sett er grunnlag for oppsigelse.

Dersom det er åpenbart at situasjonen i den nærmeste framtid ikke kommer til å endre seg og at permitteringen trolig vil bli etterfulgt av en oppsigelse, vil det ikke være grunnlag for først å permittere arbeidstakerne i en periode. Arbeidsgiver må da avslutte arbeidsforholdet gjennom ordinær oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold (nedbemanning).

Tilbake til toppen

Framgangsmåten ved permittering

Det er krav til hvordan arbeidsgiver må gå fram når de har behov for å permittere arbeidstakere. De skal drøfte med de tillitsvalgte, følge regler for permitteringsvarsel og en eventuell utvelgelse blant flere ansatte må skje etter saklige utvelgelseskriterier.

Drøftingsplikt med tillitsvalgte

Plikten til å drøfte med de tillitsvalgte gjelder kun for virksomheter som er bundet av tariffavtale. I bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale eller ikke har tillitsvalgte, anbefales det imidlertid at det velges en representant for de ansatte til å ivareta denne funksjonen (for eksempel verneombudet) for å sikre forsvarlig saksbehandling i forbindelse med permitteringen.

Det som skal drøftes er  permitteringsbehovet, -årsak og utvelgelsen. Det skal settes opp protokoll fra møtet.

Utvelgelseskriterier

Hovedregelen er at ansiennitetsprinsippet legges til grunn ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres. 

Hvis ansiennitet skal fravikes, må det foreligge saklig grunn. Dette må avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 

Ved vurdering av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgaver de tillitsvalgte har i bedriften.

Permitteringsvarsel

Etter at drøftelsesmøtet er avholdt, skal permittering som hovedregel gis med minst 14 dagers varsel, regnet fra arbeidstidens slutt den dag varselet blir gitt. Det gjelder en 2 dagers varslingsfrist ved uforutsette hendelser som ulykker, naturhendelser og lignende.

  • Varselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker, om ikke partene lokalt blir enige om noe annet.
  • Varselet skal som hovedregel være ubetinget og gi den ansatte relevant informasjon om årsak til at permittering iverksettes og når.
  • Varselet skal også angi hvor lenge det er sannsynlig at permitteringen vil vare.
  • Dersom lengden ikke kan angis, må fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned og deretter hver måned hvis partene ikke er enige om noe annet.

Permitteringsvarselet skal kunne tjene som bevis på permitteringen overfor NAV.

Arbeidsgiver som planlegger å permittere minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, og som får sin ukentlige arbeidstid innskrenket med mer enn 50 prosent, skal varsle NAV så tidlig som mulig, jf arbeidsmarkedsloven § 8.

Får jeg lønn eller dagpenger når jeg er permittert?

Lønn i arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiver er forpliktet til å fortsette å betale lønn i et visst antall arbeidsdagene etter at permittering er iverksatt. Dette kalles lønnspliktperioden.

Lønnspliktperioden ble 20. mars 2020 redusert fra 15 til 2 dager som et særskilt koronatiltak. Fra og med 1. september 2020 økte imidlertid arbeidsgivers lønnsplikt igjen til 10 dager. 

LØNNSPLIKTPERIODE II

Fra 1. mars 2021 innføres en ny periode på 1 uke med rett til lønn fra arbeidsgiver for alle som har mottatt dagpenger i 30 uker eller mer. 

Dette innebærer at arbeidsgiver får en ny lønnspliktperiode på fem dager for arbeidstakere som har vært permittert mer enn 30 uker.

Etter lønnspliktperiode II gjenopptas utbetaling av dagpenger.

Dagpenger: Gyldig permittering gir ikke automatisk gir rett til dagpenger.

I henhold til folketrygdloven § 4-7 er det et vilkår for rett til dagpenger for permitterte at mangelen på arbeid skyldes forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke. Trygdemyndighetenes tolking av dette vilkåret har blitt stadig strengere gjennom de siste årene.

Vi opplever derfor noen ganger at arbeidstakere som er permittert nektes dagpenger. Dette er noe NITO arbeider aktivt for å rette politikernes oppmerksomhet mot. 

Når NAV vurderer om permittering skal gi rett til dagpenger, skal det legges vekt på tillitsvalgtes syn på hvorvidt permitteringsbehovet skyldes forhold arbeidsgiver kunne påvirke.

  • Det er et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden reduseres med minst 40 %. Dette kravet var tidligere 50 %, men det er redusert i forbindelse med koronapandemien.
  • Dagpenger under permittering beregnes på samme måte som dagpenger under arbeidsledighet. Vi gjør oppmerksom på at dagpengegrunnlaget er årsinntekten begrenset oppad til 6 ganger Grunnbeløpet i folketrygden.

Du har krav på full lønn under permittering i arbeidsgiverperioden

Særskilte regler i forbindelse med koronapandemien

Du har rett til skriftlig varsel før permitteringen iverksettes

I utgangspunktet har du krav på skriftlig varsel 14 dager før permitteringen iverksettes. Varslingsfristen kan reduseres til to dager hvis uforutsette hendelser som ulykker eller naturhendelser gjør det nødvendig å innstille drift på kort varsel. 

Det er på det rene at koronasituasjonen kan gi grunnlag for to dagers varsel. Men: Dette gjelder ikke i alle tilfeller slik mange arbeidsgivere nå synes å tro.

Varslingsfristen er 14 eller to løpende kalenderdager, ikke arbeidsdager. Fristen løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis.

Selv om du er uenig i at det benyttes to dagers frist, må du følge arbeidsgivers pålegg. Det er mulig å kreve erstatning for tap i ettertid.

 

Fra 1. november 2020 er det endringer i reglene for hvem kan få dagpenger

Dette gjelder bare for deg som får dagpenger fra og med 1. november

Endringen gjelder både permitterte og andre arbeidsledige.

Blir du arbeidsledig fra 1. november eller senere, må du ha tapt minst 50 % av arbeidstiden din.

Har du flere arbeidsforhold, er det den samlede arbeidstiden din som må være redusert.

Får du innvilget dagpenger fra et tidspunkt før 1. november er det nok at du har tapt minst 40 % av arbeidstiden din. Kravet om 50 % tap får dermed ikke betydning for deg. 

  • Får du innvilget dagpenger før 1. november er kravet til arbeidsinntekt minst 76.013 kroner (0,75 G) de siste 12 månedene, eller 228.040 kroner (2,25 G) de 36 siste månedene.
  • Får du innvilget dagpenger fra 1. november er kravet til arbeidsinntekt minst 152.027 kroner (1,5 G) de siste 12 månedene, eller 304.053 kroner (3 G) de siste 36 månedene.
Hvor mye får jeg i dagpenger?

Dagpengene utgjør i utgangspunktet 62,4 prosent av årslønn opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp G. Som et særskilt tiltak sikres alle en inntekt på minimum 80 prosent av inntekten opp til 3 G i permitteringstiden, og så 62,4 prosent av overskytende. 

Lønn utover 6 G tas ikke med i beregningsgrunnlaget. For mange av NITOs medlemmer vil permittering derfor innebære en betydelig lønnsreduksjon.

Regjeringen har 13. januar 2021 foreslått at den forhøyede dagpengesatsen forlenges til 1. juli 2021.

Hva er Folketrygdens grunnbeløp (G)?

1 G utgjør per 1. mai 2020 kr 101.351. 

  • De fleste ytelsene i folketrygden angis i antall G.
  • Grunnbeløpet reguleres hvert år 1. mai i takt med prisnivået og velstandsutviklingen, etter vedtak i Stortinget.
Får jeg dagpenger for offentlige helligdager?

Dagpenger under permittering blir utbetalt som vanlig også ved høytider som for eksempel påske. Dagpengene utbetales for fem dager per uke, selv om stønadsdagene faller på en helligdag.

 

Hvor lenge kan jeg være permittert?

Utgangspunktet er at du kan være permittert med rett til dagpenger i maksimalt 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. 

På grunn av den høye ledigheten som følger av Covid-19 er det vedtatt flere forlengelser av dagpengeperioden. Den siste 1. november 2020 hvor permitteringsperioden ble utvidet til 52 uker.

11. januar 2021 har imidlertid regjeringen foreslått å forlenge permitteringsperioden til 1. juli 2021. Det vil i så fall bety at dagpengemottakere som nærmer seg sin maksgrense kan beholde dagpengene til 1. juli.

Dette er foreløpig ikke vedtatt i Stortinget. Vi følger denne saken og oppdaterer på nito.no når dette blir nye regler.

regjeringen.no: Regjeringen forlenger permitteringsperioden

Koronaviruset og jobben: Spørsmål og svar om dine rettigheter

Arbeid og ferie når du er permittert

Hva hvis ordretilgangen snur og arbeidsgiver ber deg komme tilbake på jobb i perioden du er permittert?

Dersom arbeidsgiver ber deg komme tilbake på jobb i løpet av perioden du er permittert, har du plikt til å gjøre det. Det kan for eksempel gjelde arbeid i stillingen du har eller vikariater for andre. Opphører årsaken til permitteringen skal du kalles tilbake til jobb. Arbeidstilsynet sier at det må være tilstrekkelig med to dagers varsel.  

Kan du ta deg annet arbeid i permitteringsperioden?

Som mottaker av dagpenger plikter du også å ta annet passende arbeid. Har du tatt annet midlertidig arbeid i permitteringsperioden, er det derfor viktig at dette arbeidet kan avsluttes på kort varsel.  

Permitteringen anses som uavbrutt hvis perioden med arbeid hos arbeidsgiver ikke overstiger 6 uker.

Dersom perioden med arbeid overstiger 6 uker, innebærer det en ny permitteringsperiode. Da må arbeidsgiver varsle på ny, og det påløper en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt mv. 

Ferie som er berammet før permitteringen skal tas ut som planlagt. Ferietiden regnes ikke med som den del av den tiden en arbeidstaker kan permitteres uten rett til lønn.

Ferieloven regulerer spørsmålene om avvikling av ferie for øvrig. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å påse at den lovbestemte ferien blir avviklet.

Partene kan i og for seg bli enige om når ferien skal avvikles. Innen visse grenser kan arbeidsgiver fastsette ferietiden etter å ha konferert med arbeidstakeren eller de tillitsvalgte.

Arbeidstaker vil ha rett til feriepenger i ferieperioden. Mange bedrifter utbetaler feriepengene ved siste lønnskjøring i juni eller juli, samtidig som det trekkes i lønn for fire eller fem ukers ferie.

Dermed vil arbeidstaker ha rett på lønn dersom ferien avvikles senere i året. Arbeidsgiver har ikke anledning til å permittere seg bort fra forpliktelsen om å betale feriepenger. Dagpengene vil bli stanset i det tidsrommet ferie avvikles.

Tema: Ferie og feriepenger

Oppsigelse og permittering

Hvordan forholder du deg hvis du ønsker å si opp når du er permittert? Og hva om arbeidsgiver sier deg opp i denne perioden?

Når arbeidstaker sier opp

Hvis du selv sier opp før permitteringsvarsel er gitt, gjelder avtalt eller lovbestemt oppsigelsesfrist. Du har arbeidsplikt og -rett i hele oppsigelsestiden. Arbeidsgiver har full lønnsplikt i oppsigelsestiden.

Dersom du sier opp stillingen din etter at permitteringsvarsel er gitt og etter arbeidsgivers lønnspliktperiode, kan du si opp med 14 dagers oppsigelsesfrist. Fristen begynner å løpe straks oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiveren, og ikke fra den første i påfølgende måned, som er det vanlige ved oppsigelse.

NITOs hovedavtaler gir arbeidstaker rett til å fratre uten oppsigelsesfrist dersom vedkommende er permittert utover 3 måneder og ønsker å gå over i annet arbeid. Dette gjelder NITOs medlemmer som er omfattet av overenskomst med NHO, Virke og Spekter. De fleste av NITOs direkteavtaler har en tilsvarende regel.

Arbeidstakere som sier opp etter at permitteringsvarsel er gitt, men før permitteringen er iverksatt, har arbeidsplikt og -rett i perioden som ikke er omfattet av permitteringen. Arbeidsgiver har lønnsplikt i den delen av oppsigelsestiden som faller før og etter permitteringsperioden. Som arbeidstaker har du altså ikke krav på lønn i selve permitteringsperioden dersom du sier opp etter at varselet er gitt.

Når arbeidsgiver sier opp

Dersom arbeidsgiver sier opp en permittert arbeidstaker, gjelder de vanlige reglene for oppsigelse.

Oppsigelsesfristens lengde vil følge av arbeidsavtalen eller arbeidsmiljølovens regler, og fristen regnes fra den første i måneden etter at den er mottatt.

Arbeidsgiver er forpliktet til å betale full lønn selv om det ikke er arbeid å tilby. Et vilkår for arbeidsgivers lønnsplikt er imidlertid at arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver. Man må altså være tilgjengelig i oppsigelsestiden dersom man skal ha krav på lønn.

For øvrig gjelder arbeidsmiljølovens alminnelige regler om vilkår, fremgangsmåte og utvelgelse for oppsigelse.

Tema: Oppsigelse

Sykdom og permittering

  • Arbeidstaker som er sykemeldt før permitteringen starter fortsetter å få sykepenger fra folketrygden i den del av permitteringsperioden som vedkommende er sykemeldt. 
  • Arbeidstaker som blir sykmeldt etter at permitteringsvarsel er gitt, men før permitteringen starter, får sykepenger i arbeidsgiverperioden fra arbeidsgiver inntil permitteringen starter. Folketrygden overtar betaling av sykepenger etter dette. 
  • Blir arbeidstaker friskmeldt under permitteringen, påløper lønn i arbeidsgiverperioden på vanlig måte. 
  • Dersom arbeidstakeren blir sykemeldt etter permitteringen er iverksatt, har arbeidsgiver ikke plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Sykepengene betales etter regelverket for arbeidsledige.

Tilbake til toppen

NITO Innsikt

Vi har laget videoer om ulike temaer som er til nytte for mange:

Se alle på YouTube

Publisert: Sist oppdatert: