- Klimaendringene kommer, vi må legge om til et lavutslippssamfunn, og ny teknologi og digitalisering stiller stadig større kunnskapskrav. Løsningene vi tok i bruk under pandemien har forsterket utviklingen. Hele samfunnet blir påvirket, fra at oljeindustrien må omstille seg til bærekraftig energi til at byutviklere må ha kompetanse om ekstremvær.
- Fellesnevneren for alt dette er kompetanse innen sirkulær økonomi og klima, forklarer presidenten.
Han peker på noen problemer:
- Samarbeid om etter- og videreutdanning (EVU) mellom næringsliv, det offentlige og utdanningssektoren er utilstrekkelig koordinert.
- Pandemien har satt mange virksomheter i en vanskelig økonomisk situasjon, så de ikke har råd til å utvikle ansattes kompetanse. Arbeidstakere har ofte ikke anledning til å investere i EVU på egenhånd.
- Dagens regelverk og finansieringssystem for universiteter og høyskoler er ikke designet for å tilby EVU tilpasset arbeidslivets behov.
- Tusenvis av arbeidsplasser i olje- og gassindustrien kommer til å forsvinne. Norge mangler en plan for arbeidsstyrken og økonomien etter hvert som inntektene fra sokkelen synker.
Det finnes løsninger
Markussen skisserer løsninger gjennom disse fem punktene:
- Styrk samarbeidsarenaer mellom utdanning og arbeidsliv, som næringsklynger, studieforbund og regionale studiesentre.
- Bedrifter må aktivt legge til rette for kompetanseheving på arbeidsplassen og dele erfaringer. Som eksempel nevner Markussen Telenors 40h Challenge, og at NITO og Telenor har ledet an i et samarbeid hvor bedriftene utveksler erfaringer.
- Utdanningsinstitusjonene må integrere bærekraft i all utdanning, og det må satses på nye og fleksible former for undervisning og livslang læring. Universiteter og høyskoler må styrke Rådene for samarbeid med arbeidslivet (RSA).
- Staten må ta en tydeligere rolle i dimensjonering og arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjoner slik at de med sine ulike styrker og profiler dekker landets behov for kunnskap. Det må etableres finansielle støtteordninger for EVU til UH-sektor og næringsliv. Eksisterende ordninger som kompetanseløft og bransjeprogrammer kan få mer grønt fokus. Det må lages en bærekraftig plan for arbeidsstyrken og økonomien når oljeproduksjonen synker, med omskolering for arbeidstakere i fossil industri til fornybar og annen industri.
- Fagforeningene har flere verktøy som i samarbeid med arbeidsgiver og myndigheter kan bidra til å løse kompetanseproblemer og sikre at flere tar EVU. Fagorganisasjonene tilbyr egne kurs, ofte i samarbeid med studieforbund. Kompetansetiltak må diskuteres mellom partene på arbeidsplassen, og i trepartssamarbeidet i arbeidslivet.
Jobber for at Norge når målene om klimakutt
Bak disse rådene står Skift, et næringslivsdrevet klimainitiativ for å avdekke grønne forretningsmuligheter og bidra til at Norge når sine mål om kutt i klimagassutslipp.
Last ned hele notatet:
Skiftnotat om kompetanse
Alle parter i arbeidslivet kan delta. NITO var den første fagorganisasjonen som ble med i Skift-nettverket.
Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift, er fornøyd med rådene som framkommer i det nye Skift-notatet.
- Vi setter stor pris på at NITO med sin unike ingeniørkompetanse bidrar så sterkt til vårt arbeid. Jeg gleder meg til å fortsette vårt gode samarbeid og spille en lederrolle i det grønne skiftet i Norge, sier Haugland.
Skift-notatet er utarbeidet av NITO, UiO, NMBU og PWC. Last ned Skift-notatet.