Alexander Kielland var en boligplattform på Ekofiskfeltet. Plattformen kantret i høy sjø 27. mars 1980. 123 mennesker omkom.
NITO mener det er bra at Riksrevisjonen nå anerkjenner kritikk av forhold som Kielland-nettverket lenge har påpekt, men stiller seg undrende til konklusjonen om å si nei til gransking.
Flere fagforeninger etterlyser ny granskning
Jorunn Birkeland (bildet), leder for NITO Petroleum, og tre andre fagorganisasjonsrepresentanter (Tekna, Lederne og Safe) i Sikkerhetsforum ber i en felles uttalelse om ny gransking.
De har sendt et felles brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen og de folkevalgte på Stortinget der de påpeker at det fortsatt er åpne spørsmål som må besvares. De belyser også viktigheten av å samarbeide om en ny granskning, både Kielland-nettverket og fagforbundene må involveres.
Les brev om Alexander Kielland (9. april 2021)
NITO med viktig budskap i høring
I høring om ulykken i kontrollkomiteen 9. april 2021 ble det et personlig utgangspunkt i budskapet fra NITO-president Trond Markussen (bildet).
Dette er noe av det han sa:
"Med meg som bisittere har jeg Jorunn Birkeland, leder for NITOs fagutvalg petroleum og Tone Tønnessen fra NITOs samfunnspolitiske avdeling.
Norge er et lite land og mange av oss har et forhold til Aleksander Kielland ulykken.
Dette gjenspeiles også her i dag. Tones far, mekaniker Thor Tønnessen, arbeidet på Alexander Kielland, men var ikke på skift den skjebnesvangre dagen 27. mars 1980.
Jorunn begynte offshore for Statoil få år etter Kielland-ulykken. Hun opplevde de store endringene ulykken medførte, og fikk også kollegaer som hadde overlevd ulykken.
NITO er glad for Riksrevisjonens grundige arbeid og at de påpeker kritikkverdige og alvorlige forhold knyttet til myndighetenes arbeid med Aleksander Kielland-ulykken. Kielland-nettverket har påpekt disse forholdene i en årrekke og det er svært viktig at dette nå blir anerkjent.
Så til de enkelte punktene:
Mangelfull oppfølging av overlevende og ingen oppfølging av etterlatte
Dette er et særdeles alvorlig og smertefullt forhold som Riksrevisjonen gir en sterk beskrivelse av.
Kielland-nettverket har i alle disse årene jobbet for å ivareta interessene til de overlevende og etterlatte, noe de bør berømmes for.
Den alvorlige kritikken fra Riksrevisjonen gir et klart grunnlag for en egen saksbehandling for å gi de berørte oppreisning. Vi håper dette kan bli en verdig prosess.
Ansvarsforholdene rundt ulykken er ikke fullstendig klarlagt
NITO er enig med Riksrevisjonens funn og at dette er «sterkt kritikkverdig».
Flere forhold burde vært grundigere belyst.
Ansvarslinjene i oljevirksomheten var komplisert.
Dette er fortsatt et problem, selv om vi har fått store forbedringer på myndighetssiden, med et faglig sterkt Petroleumstilsyn og felles regelverk. Fortsatt har vi skip på norsk sokkel, såkalt flerbruksfartøy som faller utenfor Ptils tilsynsansvar.
Fortsatt er det utfordrende for både myndigheter og tillitsvalgte å følge «påseansvaret» fra operatør, leverandør og nedover til underleverandører i mange ledd.
Mangelfull klarlegging av ansvarsforhold er grunn nok i seg selv til ny gransking.
Riksrevisjonen konkluderer med at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking
NITO stiller seg undrende til en slik konklusjon på bakgrunn av Riksrevisjonens egne funn.
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål som både de etterlatte og overlevende har behov for svar på, og ikke minst bransjen, – for å lære.
Det kan være nyttig å betrakte Kielland-katastrofen som to uavhengige storulykker. Den første skjedde da D-beinet ble revet av, den andre da plattformen tippet helt rundt. Hver av disse to storulykkene har ulike utløsende og bakenforliggende årsaker, og noen felles. Begge hendelsene har ubesvarte spørsmål knyttet til sikkerhetskultur.
Aleksander Kielland ligger på 700 m dyp så mange tekniske undersøkelser er nå umulig.
- Men fortsatt finnes fysiske deler av stagene og en stor mengde underlag fra den opprinnelige granskingen.
- Fortsatt er det tidsvitner som ikke har blitt avhørt av verken politi eller kommisjon.
- Vitenskapen har gjort kvantesprang med nye og avanserte metoder for gransking, simulering og analyser. Dette kan bidra til en ny god gransking, både av tekniske og organisatoriske forhold.
Mer åpenhet
Skal vi lykkes med en ny gransking må det samarbeides om et mandat for en ny type prosess, der også Kielland-nettverket og fagforeningene involveres.
Vi må ha åpenhet og bygge på tidligere undersøkelsesarbeid, både fra Norge og Frankrike.
Forhold som ledet fram til ulykken må belyses grundig, både ansvarsforhold, lederskap og sikkerhetskultur har hatt betydning.
– Det er gått 41 år, derfor må historien etter ulykken også tas med.
Målet må være å få fram sannhet! Både for å få skrevet en offisiell historie vi alle kan ha eierskap til og for å ta ut ytterligere læring.
Vi trenger samarbeid om en ny og helhetlig gransking for å få ro om Norges største industriulykke gjennom tidene."
Oppsummering: Rapporten roper på oppfølging
Slik oppsummerer NITO-presidenten:
Et argument mot gransking har vært at «Nå er det gått så lang tid, nå har vi lært det som er mulig å lære etter Kielland-ulykken» - Slik ser ikke vi på det. Både forskning og vår erfaring har vist at det er svært vanskelig å ta ut det fulle læringspotensialet etter hendelser. Faktisk så viser forskning at vi som oftest sitter igjen med 8-10 prosent av potensialet. Det mistes så mye på veien, fra definisjonen av mandatet, hvilken granskingskompetanse som involveres, hvem som blir intervjuet, tilgang på informasjon, tekniske forhold, prioritering av funn, utarbeidelse av tiltak og sist ikke minst viljen og gjennomføringskraften for å sikre at tiltakene blir satt ut i livet fullt ut. Når vi leser Riksrevisjonens rapport så nærmest roper den på et samarbeid om en oppfølging, sett med våre øyne.
-Og ja, det vil bli vanskelig, og smertefullt, men for å si det med Arbeiderpartiveteranen Olav T. Laake, som var involvert i etterspillet etter ulykken som byrettsdommer i Stavanger:
«En ny gjennomgang vil gjøre vondt, men sannheten må fram. Vi må ikke nøle med en ny gransking av «Alexander L. Kielland»-ulykken fordi vi er redde for å tråkke noen på tærne. Man skal ikke legge lokk på ting. Det gjelder Norges viktigste næring. Da må vi løfte hver stein for å avdekke alt.»
Se opptaket fra høringen, også med spørsmål og svar
Se også:
Fagforeningsveteran: - Det vil være klokt å støtte oljearbeiderne (E24)