Gå til innhold
Helseillustrasjon
Politikk

Helse og teknologi

NITO jobber for bedre kvalitet og nye løsninger i helsesektoren.

Helse og velferd er den største posten på statsbudsjettet. NITO ønsker å bidra i spørsmål knyttet til kvalitet i helsetjenesten, nye medisinske og velferdsteknologiske løsninger, nyskaping og velferdsutvikling.

Noen trender avspeiler seg. Statistisk sentralbyrå har beregnet at Norge med dagens organisering innen helse- og omsorgstjenestene vil trenge nesten dobbelt så mange årsverk fra 2010 til 2060 (Eldres bruk av helse- og omsorgstjeneste, SSB). Dagens og morgendagens pasienter og brukere blir mer sentrale i avgjørelsene rundt sin egen behandling enn tidligere. De har mer kunnskap om egen sykdom og stiller større krav til helsetjenesten enn før.

NITOs yrkesaktive medlemmer i helsesektoren arbeider i sykehusene (Spekter), statlig, kommunalt og privat avtaleområde. Bioingeniørene utgjør den største andelen. I tillegg organiserer vi medisinsk teknisk personell, ortopediingeniører, perfusjonister, radiografer, stråleterapeuter, IKT-ingeniører og mange andre.

Det er et økende antall ingeniører og teknologer som arbeider innenfor helsesektoren i takt med at anvendelsen av teknologi øker.

Det anslås at NITO har ca 7000 medlemmer i helserelatert arbeid, hvorav bioingeniørene utgjør ca 5500 medlemmer. I tillegg kommer medlemmer som arbeider med velferdsteknologi.

Medlemmene spiller en viktig rolle i utvikling av produkter, tjenester og teknologiske løsninger som brukes innenfor helseområdet. Ingeniørene og teknologene har en vesentlig rolle i å utvikle, dimensjonere, bygge og drifte innenfor dette området. Dette gjør oss til en viktig aktør i helsedebatten.

SPESIALISTHELSETJENESTE OG PRIMÆRHELSETJENESTE

NITO ser positivt på at regjeringen høsten 2015 legger fram en nasjonal helse- og sykehusplan.

En sterk offentlig helsetjeneste er avgjørende for å sikre alle tilgang til helse- og omsorgstjenester, på like vilkår og uavhengig av den enkeltes betalingsevne.

Det vil være behov for å avklare hvilke tjenester som skal utføres av henholdsvis kommune- og spesialisthelsetjenesten, og hvilken kompetanse det vil kreve.

NITO mener:

  • Pasienter må behandles med riktig kompetanse på rett omsorgsnivå.
  • Det er nødvendig med tydelig oppgavefordeling, riktig kompetanse og god kommunikasjon mellom nivåene.
  • Tverrfaglige diagnostiske team er viktig for en bedre og mer effektiv pasientbehandling.
  • De medisinske støttefunksjonene må være mer involvert i det kliniske arbeidet.
  • Finansieringsordningen og takstsystemet for medisinske laboratorier må gjennomgås og fornyes.
  • Det er fornuftig å samordne investering, drift og vedlikehold av bygningsmassen til norske sykehus, og at det øremerkes midler til slike investeringer.

NITO vil:

  • Fremme og synliggjøre ingeniørenes, bioingeniørenes og teknologenes kompetanse for å redusere behandlingskøer ved offentlige sykehus.
  • Bidra til en offentlig debatt om finansiering av laboratorietjenestene (takstsystemet).

 

KOMPETANSE

Behovet for høyt spesialiserte tjenester i helsesektoren øker. En aldrende befolkning og en økning i livsstilsrelaterte sykdommer tilsier at det blir flere pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte lidelser. Vi står også overfor utfordringer knyttet til antibiotikaresistens og spredning av gamle og nye virussykdommer. Dessuten har antallet nye krefttilfeller i Norge økt jevnt de siste 20-30 årene, og man forventer en tilsvarende økning i årene framover.

Det vil være et økende behov for bioingeniører og annet helsepersonell, samt ingeniører og teknologer med tverrfaglig kompetanse i tillegg til generell kompetanse.

Grunnutdanningen må gi kunnskaper som gjør de ulike profesjonene i stand til å samarbeide tverrfaglig og gjøre dem fleksible nok til å påta seg nye arbeidsoppgaver.

Hospitering er et viktig virkemiddel for å oppnå tverrfaglig forståelse og øke kompetansen.

NITO mener:

  • For å møte framtidens kompetansebehov må det satses på videreutdanning som er tilpasset helsetjenestens behov. Videreutdanningene må ha fokus på tverrfaglighet og utvikles i samarbeid med praksisplassene.
  • Det er behov for å utvide kapasiteten på eksisterende bioingeniørutdanninger.

NITO vil:

  • Fremme bioingeniøryrket og medisinsk teknisk utdanning overfor ungdom.
  • Være en pådriver for at bioingeniører og helseteknologer tilbys relevant videre- og etterutdanning.
  • Være en pådriver for at studentene må tilbys tilstrekkelig antall praksisplasser og mulighet for å hospitere. Lærere må kunne hospitere på sykehus og andre relevante institusjoner.

 

BRUK AV TEKNOLOGI

Som mange andre sektorer er helsesektoren i stor grad avhengig av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT. Alle deler av dagens helsetjeneste utnytter og blir påvirket av ulike IKT-løsninger og -systemer. IKT skal være til hjelp for helsepersonell, pasienter, brukere og pårørende, men skal også støtte administrative oppgaver og ledelse. Helseopplysninger kan i tillegg brukes til rapportering, forskning og utvikling.

Det er en utfordring å få til samhandlingen på tvers av tradisjonelle organisatoriske grenser og profesjoner i helse- og omsorgssektoren. Pasientene og de pårørende involveres i begrenset grad ved bruk av IKT.

Samhandlingen og informasjonsflyten rundt det enkelte pasientforløp kan bli bedre enn i dag.

Et sterkt personvern er viktig og en forutsetning for tillit til teknologiske løsninger.

Personvernet bør ivaretas i selve teknologiutviklingen. Innenfor rammen av et godt personvern må ikke lovverket skape unødvendige begrensninger for utviklingen av gode teknologiske løsninger. Personvern behandles i kapittelet om IKT.

Kvalitet

NITO er opptatt av kvalitetsarbeid i helsesektoren og deltar i offentlige organer, råd og utvalg som arbeider med kvalitet.

Moderne teknologi/IKT kan bidra til økt kvalitet i tjenestene.

Det er viktig at kvaliteten på IKT-løsningene er god nok. Systemene og produktene må være brukervennlige slik at helsepersonell kan benytte disse optimalt. Det er avgjørende at det gjøres grundige foranalyser, som involverer alle yrkesgrupper og har pasientens behov i sentrum.

NITO mener:

  • Nasjonale IKT-løsninger innen helse i en sentral styringsmodell må være fleksible slik at lokale og regionale behov kan ivaretas (ved tilpasninger).
  • For å sikre kvaliteten på helseteknologien som tilbys må det stilles krav om at produktene standardiseres og sertifiseres.
  • Staten må ta stilling til hvilke helseapper og andre helseteknologiske løsninger som skal inngå i det offentlige helsetilbudet. Personvern og kvaliteten på innholdet i helseapper må sikres.

NITO vil:

  • Være en pådriver for utviklingen av gode IKT-løsninger for helsesektoren.
  • Arbeide for at ingeniører, bioingeniører og teknologer samt brukerne skal være representert ved utforming av kravspesifikasjoner og innkjøp av helseteknologi.

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi kan gi brukerne økt livskvalitet gjennom et bedre tjenestetilbud, og kan tilrettelegge for at flere kan være i arbeid. Velferdsteknologi kan også bidra til bedre, mer effektive tjenester. Viktige drivere for at velferdsteknologi kommer i drift i kommunene er kompetanse, samhandling og rekruttering til kommunene. Det er viktig at teknologien tar utgangspunkt i brukerens behov og er brukervennlig.

Velferdsteknologi kobler kunnskap om teknologi og helse/omsorg. Utdanning og kunnskap danner grunnlaget for utvikling, anvendelse og utbredelse av velferdsteknologi.

Brukere og helsepersonell definerer behovene og anvender velferdsteknologien, mens ingeniører og teknologer har en sentral rolle i utvikling, kravspesifikasjoner, innkjøp (bestillerkompetanse), implementering, drift, vedlikehold og brukerveiledning.

Ingeniørene og teknologene må sørge for at teknologien tar utgangspunkt i brukerens behov og er brukervennlig.

Ingeniørene og teknologene har også en viktig rolle i å bidra til å utvide anvendelsen av velferdsteknologi til nye områder. Ingeniørene og teknologene må dermed forstå behovene i helse- og omsorgssektoren og ha innsikt i de spesielle utfordringer knyttet til anvendelse av teknologi til helse- og velferdsformål. Samtidig må helsepersonellet forstå teknologiens muligheter, begrensninger og utfordringer. Tverrfaglig samarbeid mellom yrkesgrupper er derfor avgjørende for at velferdsteknologien tas i bruk i kommunene.

NITOs behovsundersøkelse 2015 viser at kommunene har vansker med å tiltrekke den ingeniørkompetanse de trenger. Kommunene må arbeide for å tiltrekke seg ingeniører og teknologer som har nøkkelkompetanse for å sikre en vellykket innføring av velferdsteknologi.

Standardisering er viktig for å sikre kvalitet, utveksling av informasjon og konkurranseevne.

Nordisk samarbeid om velferdsteknologi er viktig for å styrke kunnskapen og utnytte næringspotensialet. NITO, den danske ingeniørforeningen IDA og Sveriges Ingenjörer undertegnet i 2013 en felles deklarasjon: «Norden som velferdsteknologisk foregangsregion».

NITO mener:

  • Tverrfaglige videreutdanninger og mastergradsstudier innen velferdsteknologi er nødvendig.
  • Satsingen på forskning, utvikling og innovasjon samt utdanning innen velferdsteknologi må styrkes.
  • Kommunene må sikres økonomisk rom for å kunne heve kompetansenivået blant ingeniører, teknologer og helsepersonell og for å satse på velferdsteknologi.

NITO vil:

  • Fronte velferdsteknologiens muligheter.
  • Bidra til at det legges til rette for praksissamarbeid mellom høyere utdanning og kommune, for eksempel gjennom studentoppgaver.

 

Bioingeniørfaglig institutt (BFI)

NITOs politikkområder