Gå til innhold
Kvinne med fjernkontroller.
Politikk

NITO i verden – ingeniørenes rolle i samfunnet

NITO har en historie med solide røtter mer enn hundre år tilbake i tid. NITOs viktigste oppgave er å ta vare på medlemmenes interesser i deres arbeidshverdag. Vi bidrar til felleskap på arbeidsplasser og blant kolleger. Medlemmene er i sentrum.

Det er ved å organisere seg at arbeidere i Norge har oppnådd gode arbeidsforhold, høye lønninger og et trygt og godt arbeidsmiljø. Å være organisert i en fagforening betyr sikkerhet for den enkelte arbeidstaker, og at man bidrar til et tryggere og bedre arbeidsliv for alle.

Da dagens NITO ble dannet i 1936, var solidaritet en av verdiene organisasjonens formål var tuftet på. Solidaritet innebærer å foreta valg og handle ut fra mer enn egeninteresse, og gjennom sine valg og handlinger søke å skape kollektive verdier for flere. Disse verdiene er like viktig i dag som da NITO ble dannet.

NITOs arbeid på nasjonalt nivå bygger på fellesskap blant medlemmer, og NITO ønsker at dette skal gjenspeile seg i organisasjonens internasjonale engasjement. Med dagens grenseoverskridende arbeidsliv og globale markeder, er internasjonal solidaritet viktigere enn noensinne, og NITO deltar i internasjonalt arbeid ut fra en grunntanke om solidaritet mellom arbeidstakere på tvers av landegrenser og verdensdeler. Grunnlaget for et globalt arbeidsliv må forankres i hensynet til mennesker og miljø. Vi kan derfor verken stilltiende akseptere at det er forbudt å organisere seg i mer enn halvparten av verdens land, eller at arbeidsgivere og myndigheter i mange land spiller hasard med både arbeidstakeres helse og miljø.

Gjennom NITOs deltagelse i internasjonalt arbeid får og gir vi informasjon. Samtidig utvikler vi kompetanse gjennom kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling. En annen viktig målsetting med internasjonalt arbeid er å forutse utvikling på europeisk og globalt nivå som kan få betydning for NITOs medlemmer og norske arbeidsplasser i et større perspektiv. I tillegg gir internasjonal aktivitet gode muligheter til å utvide NITOs nettverk, og øke vår innflytelse både nasjonalt og internasjonalt.

FNs bærekraftmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene tar over for tusenårsmålene. Tusenårsmålene (2000-2015) førte til stor framgang på områder som utdanning og helse, men har også blitt kritisert for kun å adressere symptomer på fattigdom.

Bærekraftsmålene skal gjøre noe med årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer. De 17 målene og 169 delmålene tar for seg ulike sektorer og grupper. NITO omfatter hele arbeidslivet – vi har medlemmer i alle næringer/sektorer og over hele landet. Mange av målene er derfor relevante for oss. Samtidig vil enkelte mål få en særlig oppmerksomhet ut fra sektorer der NITOs medlemmer er sterkt representert.

Ingeniører og teknologer har en kompetanse som er relevant for å løse oppgaver som vil være sentrale for å oppnå de fleste av bærekraftsmålene. NITO kan være en sentral bidragsyter for norske myndigheters oppfyllelse av FNs bærekraftsmål.

Etikk og samfunnsansvar

For ingeniører og teknologer er det ofte høye krav til inntjening og effektivitet i arbeidet. Dette kan stå i motsetning til faglig kvalitet og hensynet til omgivelsene. Kravene må forenes med hensynet til kunder, leverandører, arbeidsgiver, kolleger, arbeidsmiljø og samfunnet generelt. NITOs medlemmer skal vise respekt for samspillet mellom teknologi og menneskelige verdier, og bidra til åpenhet om konsekvenser av teknologiske løsninger for miljø og enkeltindivid.

NITO har etiske retningslinjer som blant annet vektlegger ingeniørenes samfunnsansvar. I henhold til NITOs etiske retningslinjer skal medlemmene vise respekt for samspillet mellom teknologi og menneskelige verdier. Retningslinjene oppfordrer også medlemmene til å bidra til åpenhet om konsekvenser av teknologiske løsninger for miljø og enkeltindivid. Det innebærer å bidra til teknologiske løsninger som styrker utviklingen og sikrer våre felles ressurser.

Ingeniører og teknologer har en viktig rolle i samfunnsutviklingen. Ved å bruke vår faglige kompetanse kan vi påvirke utfallet av politiske beslutninger. Samtidig har vi som eksperter et etisk ansvar for å belyse alle sider av en sak, ikke bare de som på kort sikt gir den største gevinsten. Ved å arbeide for bærekraftige løsninger og å tenke helhetlig rundt ressursbruk, styrkes samfunnsøkonomien på lang sikt. Dette kan være krevende å leve opp til i praksis. Men det er en del av vårt samfunnsansvar at vi tenker over konsekvenser av våre valg og prioriteringer, og at vi arbeider for at våre løsninger bidrar til fornuftig

Økonomi og sysselsetting

Verdensøkonomien er høsten 2018 i bedring etter en lang nedtur etter finanskrisen i 2008/2009. Dette er også gode nyheter for Norge som er en liten økonomi med stor handel med utlandet. Det finnes likevel en del skjær i sjøen for internasjonal økonomi framover. Den geopolitiske spenningen er svært høy. Det foregår væpnede konflikter blant annet i Syria. Også USAs konfliktnivå med stater som Nord-Korea og Iran kan indirekte skade den økonomiske utviklingen framover.

En gryende handelskrig mellom USA og flere av deres viktigste handelspartene kan være direkte skadelig for økonomisk utvikling. Ett annet usikkerhetsmoment i den økonomiske utviklingen framover er britenes uttreden av EU. En liten, åpen økonomi, som Norge, er sårbar for uro i verden rundt oss. Vi vil bli sterkt rammet av økt proteksjonisme og mer innadrettet politikk i andre land.

Utsiktene for Norges økonomiske utvikling for den kommende kongressperioden ser lysere ut enn ved inngangen til den forrige. Gjennom de siste tre årene har Norge vært igjennom en kraftig økonomisk nedtur med lav vekst og høy arbeidsledighet, ikke minst blant ingeniører. Nedturen har også vist hvor avhengig hele den norske økonomien er av oljenæringen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre ser for seg at vi vil oppleve økt, men moderat, vekst framover. Dette vil bidra til reduksjon i arbeidsledigheten. Yrkesdeltakelsen har imidlertid vært fallende over tid, og det er ikke sikkert at denne vil stige selv om den registrerte ledigheten går ned. Det er derfor viktig at det settes inn kraftfulle virkemidler for å redusere utenforskapet i arbeidslivet.

Med noe sterkere vekst i økonomien vil vi oppleve tiltakende lønnsvekst, men også stigende inflasjon og rentenivå. I en slik situasjon er det viktig at kronekurs og renter holdes på et nivå som styrker konkurranseevnen overfor utlandet.

Det siste tiåret har produktiviteten vokst svakere enn tidligere. Utfordringen forsterkes av at olje- og gassektoren ikke vil løfte veksten i norsk økonomi i samme grad som i årene vi har bak oss. Oljesektoren vil også framover være svært viktig for norsk økonomi, men det må skapes flere arbeidsplasser også i andre kunnskapsbaserte næringer.

En stadig eldre befolkning fører til at en mindre andel av befolkningen arbeider og betaler skatt, og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. En eldre befolkning – med uendret avgangsalder fra arbeidslivet - betyr at vi blir færre til å bære byrdene. Bedre helse og økt levealder kan imidlertid bidra til at folk står lengre i jobb. Hvis mange blir stående utenfor arbeidslivet på grunn av manglende eller feil kompetanse, vil også byrden bli større. Økt innvandring gjør det stadig viktigere at også innvandrerne blir godt integrert på arbeidsmarkedet.

Teknologiutvikling og kompetanse

Digitalisering og robotisering endrer hvordan varer og tjenester produseres. En digital økonomi kan bidra til vekst og sysselsetting ved å skape grunnlag for nye tjenester, investeringer og innovasjon, lette tilgangen til større markeder og redusere ulempene med store avstander. I Norge som et langstrakt land vil vi kunne ha særlig store fordeler av digitalisering. Smart innføring av roboter, digitalisering og ny teknologi kan bidra til å snu den negative trenden i produktivitetsutviklingen.

Digitaliseringen byr også på utfordringer: Utviklingen kan svekke jobbmulighetene for de som ikke behersker de nye verktøyene. Omstillingen vil medføre store kostnader, og det er grunnleggende at flest mulig henger med og at omstillingen blir rettferdig, slik at vi unngår et A- og B-lag i samfunnet.

Den teknologiske utviklingen skyter fart langs flere akser, og det vil uten tvil være et økende behov for ingeniørers og teknologers kompetanse framover. Men teknologien er tvetydig: Den både avskaffer og skaper arbeidsplasser. Inntoget av tingenes internett, kunstig intelligens og maskinlæring innebærer at ingeniører og teknologer må videreutvikle sin kompetanse. Disse utviklingstrekkene forsterker samtidig samfunnets behov for å forstå samspillet mellom ulike teknologier, og hva teknologiske anvendelser kan bety for næringsutvikling og innovasjon. Et eksempel på dette er helsesektoren, der færre hender og økt pasientbehandling innebærer økt behov for effektiv ressursbruk og teknologisk utvikling i regi av ingeniører og teknologer. Ingeniører og teknologer vil derfor kunne få en enda viktigere rolle som veivisere i debatten og som rådgivere i samfunnsplanlegging, politikk og næringsutvikling.

Det grønne skiftet og gjennomføringen av FNs bærekraftsmål betyr at ingeniører og teknologer får nye, spennende og krevende oppgaver. Mer enn noen gang må ingeniører og teknologer arbeide både på et faglig og på et strategisk nivå. En hovedutfordring for Norge blir å utdanne nok ingeniører og teknologer med riktig kompetanse og med interesse for å løse samfunnsoppgaver.

Globaliseringen understreker samtidig behovet for å beskytte norsk kompetanse og norske interesser. De siste årene har vi sett flere uheldige eksempler på outsourcing og offshoring. Denne trenden må snus. Den langsiktige effekten av overdreven, lite gjennomtenkt outsourcing og offshoring er uthuling av kompetansen, ansvarspulverisering og tap av oversikt og kontroll. Befolkningens kompetanse og evne til å beherske nye IKT-baserte plattformer og tjenester, må tvert imot styrkes.

Det ble høsten 2016 gjennomført en scenarioprosess i NITO, som ble videreført til veikart om den norske modellen, nyskaping og rekruttering i løpet av høsten 2017. Det har vært en bred deltagelse med medlemmer og tillitsvalgte fra ulike sektorer/bransjer og organisasjonsledd og fra hele landet. Utvikling av veikart har som hensikt å bidra til langsiktig strategisk politikkutvikling.

Et hovedpoeng fra NITOs veikartprosess er at flere store samfunnsoppgaver krever bidrag fra ingeniører og teknologer, men det er uklart i hvilken grad og hvordan vi blir tatt med på råd. NITO jobber kontinuerlig med å synliggjøre verdien av ingeniørene og teknologenes arbeid/fagkompetanse og har løpende kontakt med politiske myndigheter.

Den norske modellen

I kjølvannet av finanskrisen gikk ingeniører og teknologer i løpet av kort tid fra å være en av gruppene med lavest ledighet til å toppe ledighetsstatistikken. Scenarioprosessen og veikartprosessen som NITO har gjennomført fra 2016 til 2018, har tydeliggjort at norsk arbeidsliv kan bli mer brutalt i årene som kommer.

Det er gjennom et velorganisert arbeidsliv, hvor offentlige myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider nært, at vi kan sikre sysselsettingen og velstanden også i perioder som krever omstilling og endret kurs. Den norske modellen er den viktigste garantisten for norsk velferd. Den norske arbeidslivsmodellen er under press som følge av blant annet globalisering, løsere ansettelsesformer og svekket organisasjonsgrad. Det er viktigere enn noensinne å videreutvikle trepartssamarbeidet, styrke arbeidsmiljøloven og skape økt forståelse for arbeidslivsmodellen, også internasjonalt.

Den norske modellen bygger på et samarbeid mellom partene i arbeidslivet - og på sentralt nivå, Staten. Modellens mål er å finne gode løsninger til det beste for alle gjennom inkludering i beslutningsprosesser. På bedriftsnivå ser vi den gjennom styrerepresentasjon, tarifforhandlinger og samarbeidsutvalg. På sentralt nivå møter vi den når reformer skal gjennomføres og endringer skal vedtas. Da er det ofte sonderinger med de involverte partene. Modellen bidrar til lavt konfliktnivå, et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett, felles forståelse av behovet for et konkurransedyktig næringsliv osv.

For dem som er i arbeid eller er på vei inn i arbeidslivet, må det skapes trygge rammer for sysselsetting, ansettelse, arbeidsmiljø og arbeidstid i tråd med norsk lovgivning, tariffavtaler og FNs bærekraftsmål. Ingen skal oppleve seg utnyttet eller unyttig i det norske arbeidslivet. For de som i kortere eller lengre perioder faller utenfor, må vi ha et sosialt sikkerhetsnett som gir muligheter for utdannelse, god sykelønn, dagpenger, trygder og pensjoner.

Deltagelse i arbeidslivet handler om mye mer enn inntekt og livsopphold. Arbeidslivet er en arena for medvirkning, medinnflytelse og mening. Arbeidslivet er også en viktig sosial møteplass. Det er viktig at alle, også de som er blitt stående utenfor en periode, får muligheten til å virkeliggjøre seg selv og være til nytte i arbeidslivet. Vi må sikre et likestilt arbeidsliv, der verken kjønn, alder, legning eller geografisk bakgrunn/etnisk opprinnelse har betydning for den enkeltes muligheter. Digitaliseringen og automatiseringen endrer ikke på det grunnleggende behovet for et velorganisert, trygt og stimulerende arbeidsliv.

Næringspolitikk, rammevilkår og muligheter framover

Næringspolitikken skal bidra til full sysselsetting, vekst, velstand og nødvendig omstilling. Den må ta utgangspunkt i våre ressurser, kunnskaper og kompetanse, og et godt samspill mellom privat og offentlig sektor er en forutsetning. Norge må føre en næringspolitikk som tar hele landet i bruk, på en måte som fremmer en bærekraftig utvikling.

Videreutvikling og omstilling av eksisterende næringer, samt utvikling av nye, krever gunstige, konkurransedyktige og stabile rammevilkår. For å få til en reindustrialisering og ny vekst i Norge må vi samarbeide på tvers av bransjer og sektorer. Samtidig må næringspolitiske rammevilkår, arbeidslivspolitikk, utdanningspolitikk og klimapolitikk jobbe sammen for å styrke grunnlaget for både eksisterende og nye arbeidsplasser. Dessuten er det avgjørende for Norge at vi har handelsavtaler som gir norsk industri og tjenesteproduksjon konkurransedyktige vilkår. EØS-avtalen er grunnleggende i denne sammenhengen. Den sikrer norsk næringsliv markedsadgang og standardiseringsreglement på linje med EUs medlemsland. 80 prosent av vår handel skjer med EU, og seks av ti norske eksportarbeidsplasser er avhengig av EU-markedet.

Både politikere, næringsliv og organisasjonsliv etterspør hva vi skal leve av når aktiviteten i petroleumssektoren reduseres.  Ingeniører vil være sentrale problemløsere når de nye næringene skal utvikles. Regjeringen må legge fram en omstillingspakke for utvikling av nye næringer. En slik pakke skal sikre at det skapes større vilje og trygghet til å satse på innovasjon, gründerskap og entreprenørskap, og sørge for at vi skaper gode, trygge og bærekraftige arbeidsplasser i framtida. Derfor bør tiltakspakken være i henhold til FNs bærekraftsmål.

Klima – utfordringer og muligheter

Verden står overfor en dobbel utfordring: Markedet må forsynes med en økende etterspørsel etter energi, samtidig må de globale utslippene reduseres i tråd med ambisjonen i Parisavtalen.

Klimaendringene stiller oss overfor store utfordringer de neste tiårene, og et grønt skifte vil endre rammebetingelsene for norsk næringsliv både nasjonalt og globalt. FNs klimaavtale fra 2015 – Parisavtalen - pålegger alle land å ta ansvar for å stoppe klimaendringene. Norge har et særskilt ansvar som velstående energistormakt, og må fortsatt være i front for å bidra til at målene nås. Klimautfordringen er global. Tiltak for å kutte klimagassutslipp må ha effekt globalt, enten direkte, eller indirekte i form av teknologiutvikling.

Veien til lavutslippssamfunnet er krevende, men det er også store muligheter for norsk næringsliv. Politisk styring og tilstrekkelige offentlige investeringer er nødvendig for å nå målet. Nasjonal klimapolitikk må innrettes slik at omstillingen bidrar til å skape flere arbeidsplasser. Politikken må sikre en rettferdig omstilling til et bærekraftig, trygt og inkluderende arbeidsliv. Reelt partssamarbeid, trepartssamarbeid og medvirkning i omstillingsprosesser er en forutsetning for å finne de beste løsningene og skape forankring for nødvendige endringer.

Eierskap og finansiering

Selv om privat eierskap bør være hovedregelen på Oslo børs, er statlig eierskap et viktig verktøy for å opprettholde nasjonal forankring i en del større, strategisk viktige selskaper. Statlig eierskap kan sikre nasjonalt eierskap, og derigjennom bidra til norsk forankring med norsk hovedkontor og utviklingsmiljøer, samt opprettholdelse av norsk bedriftskultur.

NITO mener statlig eierskap til naturressursbasert og strategisk næringsliv er avgjørende for å sikre industriell utvikling, infrastruktur og forvaltning av naturressursene til beste for befolkningen i et langsiktig perspektiv.

I en tid med mange og raske endringer er det særlig viktig med god evne til omstilling og innovasjon. At eksisterende næringsliv og gründere har tilgang til kapital er avgjørende. Store selskaper med god lønnsomhet har gjerne tilgang til kapital fra flere kilder, både nasjonalt og internasjonalt. For små og mellomstore bedrifter er imidlertid tilgangen til kapital mer utfordrende. De er i større grad avhengig av å hente inn egenkapital eller lån i Norge, ofte regionalt eller lokalt.

Tilgangen på privat investeringskapital til å starte og utvikle bedrifter lokalt i Norge er begrenset. Koblingen mellom kapitaleiere og kapitalsøkere kan bli bedre, og Staten kan spille en større rolle gjennom å investere sammen med kompetente private eiermiljøer.

Det er viktig å legge til rette for konkurransedyktige rammebetingelser slik at kapitalmiljøene finner langsiktige industrielle investeringer attraktive. Et treffsikkert og rimelig insentiv kan være å etablere en ordning for statsgarantier for låneforpliktelser til industri innenfor reglene i EØS-avtalen. Dette forbedrer låneevnen til industrien, koster samfunnet svært lite samtidig som det kan utløse investeringer på mange milliarder.

Offentlige anskaffelser

Offentlig sektor har et stort ansvar gjennom sine innkjøp for å ivareta ulike samfunnshensyn, som å skape arbeidsplasser, bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, sikre innovasjon og ta hensyn til klima- og miljøutfordringer. For å sikre at formålet med offentlige anskaffelser blir nådd, er det avgjørende med økt kompetanse og god ledelsesforankring både på lokalt og regionalt nivå.

Forsvar og industrielle samarbeidsavtaler

Hensynet til beredskap og sikkerhet tilsier at det norske Forsvaret må ha høy selvforsyningsgrad når det gjelder produksjon og vedlikehold av forsvarsmateriell. Dette må realiseres både som en integrert del av Forsvaret selv, og i form av samarbeidsavtaler med strategisk nasjonal forsvarsindustri. Norge må inngå industrielle samarbeidsavtaler om gjenkjøp ved internasjonale anskaffelser.

Muligheter framover

Norge har et stort potensial på en rekke områder framover.

Framtidas næringer vil i hovedsak utvikles på skuldrene til allerede eksisterende næringer, og i samspillet og skjæringspunktet mellom disse. Et hovedelement i næringspolitikken må derfor være å legge til rette for positiv utvikling av eksisterende næringer gjennom konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår. Kunnskapsoverføring mellom de eksisterende næringene vil være avgjørende for å lykkes med nye næringer.

Norsk ingeniørkompetanse vil være en viktig forutsetning for å realisere potensialet blant annet innenfor havnæring, i nordområdene og innen smarte byer:

Havnæring

OECD spår at havromøkonomien i et globalt perspektiv skal dobles fra 1 500 milliarder USD i 2010 til 3 000 milliarder i 2030. Norge er en stormakt når det kommer til havnæring. I møtet med, og i mestringen av havet, har Norge utviklet kompetanse og næringer som i dag er i verdensklasse. Vi har en av de største handelsflåtene i verden når det kommer til tonnasje, og den nest største offshoreflåten målt i verdi. Den norske leverandørindustrien innen olje og gass er ledende på mange områder, og vi er store på sjøbasert oppdrett. Vi har også en stor og moderne fiskeflåte, og verdien av norsk fiskeeksport er stigende.

Norge har et stort potensialt for fortsatt vekst innen alle de forannevnte næringene - i tillegg til de nye framvoksende næringer som havenergi og mineralutvinning på havbunnen. Havet representerer store muligheter for å møte behovene som følger av global vekst på en bærekraftig måte. Innen 2050 vil om lag to milliarder flere mennesker trenge mer mat, mer energi og mer transport. Innen sjømat, transport og havbasert energiproduksjon er norsk teknologi og kompetanse verdensledende. Norsk havbasert innovasjon, kompetanse og erfaring kan tilby bærekraftige løsninger på en rekke av de utfordringene verden vil stå overfor de neste tiårene. Denne posisjonen bør styrkes, og må understøttes av en ambisiøs politikk for utviklingen av havbasert næringsliv. Det bør satses på redusert miljøavtrykk, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge.

Framtidig utvikling av havnæringene krever rammebetingelser som gjør det mulig å utvikle et bærekraftig, kostnadseffektivt og konkurransedyktig næringsliv. Ingeniørene og teknologene vil ha en avgjørende rolle i å realisere mulighetene som ligger i å utnytte havrommet i enda større grad.

Nordområdene

Nordområdene er gjenstand for økende oppmerksomhet fra mange aktører, blant annet på grunn av sin betydning for energi, ressurser, miljø og sikkerhet. Havnæringene vokser, turistene strømmer til og flere ønsker å studere i Arktis. Regjeringen har store ambisjoner; den nordlige regionen skal være både bærekraftig og verdiskapende. I Nord-Norge finnes vitenskapelige miljøer som er verdensledende når det gjelder hav, fiskeri og klima. Dette vil på sikt skape arbeidsplasser og gi penger i statskassen.

Klimaendringene bidrar til at verdens øyne rettes mot nord, og mange ser på Arktis som et verneverdig område. Stadig flere utenlandske aktører vil ha forbud mot all aktivitet nord for polarsirkelen. De tas ikke høyde for at ti prosent av den norske befolkningen bor og jobber i Arktis. Det er viktig å erkjenne at det ikke er «ett Arktis». Til sammenligning med de arktiske områdene i Russland, Grønland og nord i Amerika, som i vesentlig grad er ubebodd eller preget av spredt bosetning og et til dels hardt, ugjestmildt klima, karakteriseres norske farvann av isfritt hav grunnet Golfstrømmen, og norske nordområder for øvrig av større samfunn, utbygd infrastruktur, og et bredt, kunnskapsbasert næringsliv. Dette er viktige forutsetninger for at Norge skal lykkes i nordområdene framover. Miljø og bærekraft må være sentralt når vi snakker om vekst i nord. Samtidig må ressursene utnyttes på en bærekraftig måte.

For Norge og våre nordområder er det viktig at Arktisk råd i økende grad legger vekt på samarbeid om næringsutvikling. Samtidig er det viktig å få på plass et rammeverk med Russland og andre arktiske stater for å sikre en miljømessig sikker virksomhet uavhengig av grenser. I tillegg må den maritime beredskapen utvikles. Våre nordlige havområder anses som det svakeste leddet i norsk maritim beredskap.

Mulighetene i nord handler først og fremst om mennesker. Uten hjernekraft og kompetanse får vi ikke utnyttet potensialet i de enorme ressursene som er tilgjengelig i regionen. Ingeniørene vil være avgjørende for å realisere potensialet.

Smarte byer

Hvordan vi utvikler våre byer og samfunn vil ha enormt mye å si for jordas bærekraft. Byer står for rundt 80 prosent av det globale energiforbruket og Co2-utslippene. Verdens miljø- og samfunnsutfordringer og befolkningsvekst viser hvor skoen trykker, men også veien til nye markedsmuligheter innenfor smarte samfunn. Realiseringen av smarte løsninger i by- og samfunnsutviklingen kan bidra til å oppnå flere av bærekraftsmålene.

«Smart» betegner hvordan myndighetene kan ta i bruk ny teknologi for å redusere kostnader, forbedre tjenester og øke innbyggernes deltagelse og livskvalitet. Men selv etter flere tiår med forskning på «smarte byer» er det ennå ikke enighet om en felles forståelse – mange ulike definisjoner florerer.

Konseptet smarte byer/kommuner omhandler digitalisering og automatisering på regionalt nivå. Konseptet er sammensatt av ulike temaer og politikkutfordringer, som blant annet kan løses med satsing på digitalisering, og inkluderer svært mange ulike ingeniøroppgaver. Den kan for eksempel være begrunnet i et ønske om å bli attraktiv for arbeidstakere, næringsutvikling, bedre kommunal tjenesteutvikling og klima/miljø. Det er særlig relevant på regionalpolitisk nivå i kombinasjon med virkemidler fra staten. En styrket satsing forutsetter økt initiativ på ledelsesnivå i kommunene i kombinasjon med flere virkemidler fra staten.

I Norge har enkelte kommuner begynt å arbeide med smartby-strategier, men mange arbeider fremdeles med å etablere smartby-konseptet som et helhetlig rammeverk i organisasjonen. Norske byer er ofte for små til å investere i teknologi og kompetanse på samme nivå som store byer i øvrige deler av verden.

Ingeniører vil være sentrale for å realisere smarte byer/samfunn i Norge.

Hvorfor fagorganisere seg?

Det er mange gode grunner til at du skal organisere deg, og hvorfor du skal velge NITO.

Sjekk hvorfor du skal være fagorganisert

Publisert: Sist oppdatert: