Gå til innhold
Jernbane
Illustrasjonsfoto: Hilde Lillejord / Jernbaneverket
Politikk

Samferdsel

Samferdsel påvirker folks hverdag og næringslivets verdiskaping gjennom tilgang på arbeidskraft og varetransport. Både person- og godstransport forventes å øke framover som følge av befolkningsvekst, økonomisk utvikling og globalisering, samtidig som utslippene skal reduseres betydelig. NITO jobber for sikker, effektiv og miljøvennlig transport av personer og varer.

tunnel foto shutterstock listefoto.jpg

Samferdsel er helt avgjørende for folks hverdag og for næringslivets verdiskaping gjennom blant annet tilgang på arbeidskraft og varetransport.

Både person- og godstransport forventes å øke i årene framover, som følge av befolkningsvekst, økonomisk utvikling og globalisering. Samtidig har Norge et uttalt mål om å kutte totale klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030.

Transportsektoren sto i 2017 for nesten en tredjedel av norske klimagassutslipp, og fra 1990-2016 økte utslippene fra transport med 24 prosent. Utslippene fra sektoren må derfor reduseres betydelig.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2017 viser en nedgang i utslipp i veitrafikken fra 2016 til 2017 på 9,6 prosent, som følge av redusert forbruk av fossile drivstoff i veitrafikken.

Dette er positivt, men samferdselssektoren må likevel gjennom en kraftig omstilling. Enda mer enn før krever utfordringene innenfor samferdsel langsiktig, strategisk tenkning, helhetlig samfunnsplanlegging og handlekraftig ledelse. Den teknologiske utviklingen går raskt, og i planleggingen av framtidas transportsystem må miljø- og teknologiperspektivet veie tungt.

Staten satser stort på utbygging av samferdselssektoren gjennom Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029, og utbyggingsprosjektene er ambisiøse.

Det er viktig å skape forståelse for at realiseringen av samferdselsprosjekter avhenger av at flere ingeniører og teknologer velger å jobbe med samferdsel. Det er en utfordring å bygge nytt, samtidig som man tar godt nok vare på allerede eksisterende infrastruktur, og NITO mener rammene for drift og vedlikehold må bli langt bedre.

Tre teknologitrender er ventet radikalt å endre transportsektoren de neste årene:

  • Elektrifisering av transport vil utvides fra biler til busser, varebiler, lastebiler, skip og fly.
  • Ny teknologi vil gjøre at transportmidler i større grad vil kunne kommunisere med hverandre, med brukerne og med annen infrastruktur.
  • Utvikling av autonome systemer og kjøretøy.

NITO jobber for en sikker, effektiv og miljøvennlig transport, som i framtida, med stor sannsynlighet, vil være utslippsfri og delvis førerløs.

FNs bærekraftsmål

God infrastruktur er en selvsagt forutsetning for et velfungerende samfunn, og investeringer i transport er avgjørende for å skape bærekraftig utvikling.

NITO mener at tilgang til bærekraftige og miljøvennlige transportsystemer i byer er avgjørende i lys av den pågående urbaniseringen, og for å sikre god luftkvalitet og utslippsreduksjoner. NITOs medlemmer innenfor samferdselssektoren bidrar både til bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og samfunn, og mål 9 om innovasjon og infrastruktur.

Sikker transport og framkommelighet er nødvendig for å bidra til verdiskaping og framkommelighet for viktige samfunnstjenester.

Ingeniørenes og teknologenes rolle

Dagens transportsystem er tuftet på ingeniør- og teknologkompetanse.

Ingeniører og teknologer har viktige roller ved valg, implementering og bruk av ny teknologi og nye metoder i samferdselssektoren. Denne kompetansen er også avgjørende for å realisere ambisjonene i NTP for 2018–2029. Det er ingen andre faggrupper som er i bedre stand til å planlegge for morgendagens infrastruktur enn ingeniører og teknologer.

Riktig valg av teknologi vil sikre bedre framkommelighet, redusere negative miljøkonsekvenser og sørge for at løsningene blir mer kostnadseffektive. Det er også viktig for å oppnå nullvisjonen innenfor norsk samferdselssektor.

Nullvisjonen er en etisk vegviser og retningslinje for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge, som innebærer at transportsystemet og transportmidler må utformes på en måte som fremmer trafikksikkerheten. Det er avgjørende at ingeniører og teknologer involveres i relevante beslutningsprosesser om prioriteringer innenfor samferdselssektoren.

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021

Nasjonal transportplan 2018–2029

Nasjonal transportplan er Stortingets hovedverktøy for langsiktig prioritering og satsing på samferdsel. Målet er et sikkert transportsystem, som fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det satses på trygg og sikker transport, hvor visjonen er et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller skade, og samtidig reduserer de enorme kostnadene som ulykker fører med seg. Sikring av rasutsatte veier, klimatilpasning og teknisk utbedring av tunneler og broer er også en prioritet. NTP er svært ambisiøs, med gode intensjoner for samferdselssektoren. Regjeringen framhever at samferdselsprosjekter skal bygges, vedlikeholdes og organiseres bedre, og legger til grunn en økonomisk ramme på 1064 milliarder kroner innenfor planperioden. NITO deltar i transportplanens referansegruppe hvor vi kan gi innspill til arbeidet med NTP. Det er viktig at NTP gir forutsigbare rammer for prosjektering og planlegging av samferdselsprosjekter som skjer på kommunalt og regionalt nivå. NITO får signaler fra medlemmene om at dagens prosedyre for å søke om prosjektering medfører unødvendig mye byråkrati og usikkerhet, og en risiko ved utbygging av delstrekninger, om det ikke foreligger en bevilgning for et totalprosjekt.

Drift og vedlikehold må prioriteres

NITO mener:

  • Drift- og vedlikeholdsinnsatsen for vei og bane må styrkes.
  • For å sikre tilfredsstillende drift og vedlikehold av nye prosjekter, må det langsiktige perspektivet tydeliggjøres. I planleggingen må det gjennomføres analyser av prosjektets totale levetidskostnader.

Til tross for den store satsningen på samferdsel, er det i dag store vedlikeholdsetterslep innenfor vei og bane. Det kan spesielt gå utover veistrekninger i mer landlige områder, som det kan være vel så viktig å prioritere framfor nyinvesteringer, for å sikre næringsutvikling og framkommelighet til for eksempel utvinning av naturressurser og havbruksnæringen langs kysten.

Et stort press på drifts- og vedlikeholdsbudsjetter gir dårligere trafikksikkerhet og framkommelighet, og har en negativ effekt på miljø og luftkvalitet. Det er dessuten kostbart å ta igjen store etterslep i stedet for å investere i drift og vedlikehold av infrastruktur underveis. I framtidig prosjektplanlegging mener NITO at myndighetene også må ta høyde for levetidskostnader for drift og vedlikehold, for å sikre at dette blir prioritert.

 

 

Økt mobilitet og reduksjon av klimagassutslipp

NITO mener:

  • Satsing på elektrifisering av bilparken må videreføres, og innsatsen for å elektrifisere spesielt tungtransport og maritim transport må styrkes gjennom forskning og bevilgninger.
  • Det må også satses på alternative og miljøvennlige drivstoff som biogass, naturgass, hydrogen og hybride løsninger.
  • Gods på vei må i større grad overføres til jernbane og sjø. Myndighetene må derfor øke satsingen, modernisere og vurdere videre utbygging av nødvendig infrastruktur.
  • Det må legges bedre til rette for kollektivtransport, sykkel og gange i og mellom norske byer, i takt med forventet økende urbanisering.
  • Omsetningskravet for bruk av bærekraftig biodrivstoff i veitransporten må økes for å fremme satsning på denne type teknologi. Som eksempel må bruken av palmeolje forbys.
  • Det må innføres tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner fra flytrafikken, som for eksempel insentiver, fond og/eller støtteordninger.

I byområder er framkommelighet og luftkvalitet under press. God areal- og transportplanlegging blir vesentlig. Flere byer satser på nullvekst i persontrafikken ved utbygging av kollektivtrafikk, tilrettelegging for gåing og sykling samt restriksjoner for biltrafikken. I framtida vil man bo tettere i byene og knutepunkter utenfor storbyene. Mange dagligdagse behov kan da dekkes gjennom gange, sykkel og kollektivtransport istedenfor bil.

Transportsektoren sto i 2017 for nesten en tredjedel av norske klimagassutslipp, og fra 1990-2016 økte utslippene fra transport med 24 prosent. Transportomfanget og bruk av transportmidler er forventet å øke i årene som kommer, samtidig som Norge skal redusere de totale klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Det betyr at hele sektoren må omstilles til lavutslippssamfunn, samtidig som bruk og omfang av transport øker. NITO mener at hoveddelen av klimagassutslippene i samferdselssektoren må tas gjennom forbedring av transportmidler og drivstoff.

En omstilling til nullutslippskjøretøy for varetransport, lastebiler, busser, godstog og skipsfart er nødvendig. Tall fra SSB for 2017 viser en positiv nedgang i utslipp fra veitrafikken på 9,6 prosent fra 2016 til 2017, som følge av redusert forbruk av fossile brensler i veitrafikken. Satsing på elektrifisering av bilparken, hybridløsninger og miljøvennlig drivstoff som blant annet biodiesel og hydrogen må videreføres.

Stortinget og regjeringen har vedtatt konkrete mål om at alle nye personbiler og bybusser skal være utslippsfrie i 2025. Fra 2030 vil dette også være gjeldende for alle nye varebiler, 50 prosent av alle nye lastebiler og 75 prosent av alle nye langdistansebusser. Det er en pågående utvikling når det kommer til bruk av hydrogen og biodrivstoff som alternative drivstoffkilder. Innenfor maritim transport, er det framdrift når det gjelder utvikling av klimavennlige drivstoffalternativer som elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff samt hybride løsninger som kan bli en viktig del av skipsfarten framover.

Elbilprivilegier har bidratt betydelig til at utslippene fra nye biler har blitt redusert med nesten 40 prosent siden 2006. Disse virkemidlene bør videreføres. Det er viktig å merke seg at utslippsfrie biler fortsatt bidrar til svevestøv, støy, kø og trafikkulykker. Forventet økt transportbehov vil føre til mer trafikkerte veier og at noe av klimagevinsten blir borte.

Det har lenge vært og er et mål om at godstransport i større grad må overføres fra vei til bane og sjø. Dette for å bidra til å øke transportsikkerhet og framkommelighet, og redusere slitasje på vei, køer og støy, i tillegg til å ha en positiv innvirkning på miljøet. I 2018 slo en rapport fra Riksrevisjonen fast at målet enda ikke er nådd. I 2017 ble det etablert en tilskuddsordning for å øke godsoverføring fra vei til sjø, og en godspakke fra vei til jernbane. Dette for å styrke konkurranseevnen sammenliknet med veitransport, som per i dag anses å være mer fleksibel og billigere sammenliknet med både sjø og bane. For å bidra til dette må man vurdere både oppgradering og videreføring/utbygging av jernbanenettet og sjøtransport.

Rundt to prosent av globale CO2-utslipp kommer fra luftfartssektoren, og på grunn av den store veksten innen flyreiser er det forventet å øke. I Norge står luftfarten for 5-7 prosent av det totale CO2-utslippet. Det bør derfor vurderes hvordan man kan oppnå utslippsreduksjoner i luftfarten. Per nå er jet biodrivstoff det eneste alternativet til fossilt drivstoff. Avinor har som et av sine mål at 0,5 prosent av alt drivstoff som tilbys flyselskapene skal bestå av biodrivstoff innen 2020, og at dette drivstoffet ikke skal være basert på palmeolje eller palmeoljeprodukter. Per nå har dette drivstoffet en dobbel så høy kostnad som vanlig drivstoff. Det bør derfor vurderes hvordan man kan motivere flyselskap til å bruke mer biodrivstoff i sine flygninger. Andre tiltak for å redusere klimagassutslipp fra fly er blant annet mer drivstoffeffektive fly og teknologiutvikling for nullutslippsløsninger.

Framtidas digitaliserte transportinfrastruktur

NITO mener:

  • Myndighetene må videreføre og styrke ordningen med innovasjonssatsingen Pilot-T, som skal bidra til innovasjon med særlig fokus på transport, IKT og digitalisering.
  • For å sikre regulatoriske endringer i luftfarten som krever internasjonal enighet, må Norge bidra til å få på plass nye regler og systemer som er tilpasset ny teknologi.

Teknologiens rolle for å håndtere utfordringene på transportområdet poengteres i Nasjonal transportplan. Løsningene omfatter blant annet kjøretøyteknologi og systemer for overvåking av infrastruktur, trafikkstyring, beredskap og smartere godsdistribusjon. Myndighetene vil også bruke nærmere én milliard kroner for å teste ut ny teknologi. Elektrifisering, konnektivitet - som vil si at transportmidlene alltid er på nett og kommuniserer med hverandre, infrastruktur og passasjerer, samt autonomi - er ventet å revolusjonere transportsektoren. Nye transportformer som hyperloop er ventet å komme. Hyperloop består av rørkapsler med svært lite lufttrykk som frakter mennesker og varer i over 1000 km/t. Teknologien er enda under utvikling, kostnadene og krav til prosjektering er svært høye, men flere testprosjekter er ventet å stå klare om få år, og det vil kunne erstatte fly og bane på lengre etapper.

Flere bilprodusenter er allerede i full gang med å teste ut autonome biler som baserer seg på maskinlæring og kunstig intelligens, og som skal kunne gjøre selvstendige valg på bakgrunn av informasjon fra omgivelser, brukere og stordatakilder.

Elektrifisering for godstransport på vei er fortsatt en utfordring med dagens batteriteknologi, mens det er større potensiale for en raskere elektrifisering innen maritim sektor. Det er stor utvikling når det kommer til miljøvennlige drivstoffalternativer. Hybridfly og elektriske fly vil etter hvert kunne betjene innenlandstrafikken i Norge. Lufttrafikken forventes å bli mer og mer autonom og vil i større grad benytte seg av intelligente automatiserte kontrollsystemer. Samtidig eksploderer bruken av droner, og det er en økende interesse for større transportdroner. NITO mener at disse endringene krever nye kontrollsystemer og reguleringer på plass innenfor luftfartsektoren.

NITO mener at implementering av intelligente transportsystemer og ny teknologi vil gi en betydelig reduksjon i klimagassutslipp, og bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy. Det kan også gi en mer sikker transport, mer forutsigbare vareleveranser og mindre sårbarhet med hensyn til stengte veier som følge av ras, flom, uvær og ulykker. I utviklingen av nye løsninger blir det viktig å ta hensyn til og vurdere sikkerhet, datasikkerhet og personvern.

Det er viktig at klimatiltak både ivaretar behov i storbyer og mindre urbane strøk. Norge er et langstrakt land, og det må være rom for ulike tiltak slik at de treffer best mulig.

 

En samferdselssektor i endring

All infrastruktur skal rustes for klimaendringer, og det påvirker planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av samferdselsløsningene. Store reformer har blitt gjennomført innenfor sektoren de siste årene. Et eksempel er etableringen av Nye veier, som har fått ansvar for utbygging av gitte veistrekninger. Et annet er den pågående omorganiseringen og konkurranseutsettingen innen banesektoren.

Som følge av regionreformen har Stortinget anmodet om å overføre regional veiadministrasjon fra Statens vegvesen til regionalt nivå. NITO støtter ikke dette forslaget, fordi vi mener at det er i fellesskapets interesse å beholde et stort og kompetent regionalt og nasjonalt fagmiljø. Samhandling er en forutsetning i utviklingen av framtidas transportsystemer, og vi mener at det krever standardiserte veinett og samordning av trafikkstyring som ivaretas på regionalt og nasjonalt nivå.

Konkurranseutsetting i sektoren

NITO mener:

  • Konkurranseutsetting i sektoren må ikke svekke utførelsen og kvaliteten på samfunnspålagte oppgaver, arbeidstakeres rettigheter eller kompetansemiljøer.
  • Sterke norske fagmiljøer er viktige fordi de besitter spisskompetanse på norsk geologi og topografi. Derfor fraråder vi at en større andel av store veiprosjekter utkontrakteres til utenlandske aktører.
  • Kontrakter for veiprosjekter bør stille klare krav til å tilfredsstille norske forhold. Det vil bidra til å gjøre norske selskaper mer konkurransedyktige.
  • Dagens modell med felles veiadministrasjon bør beholdes og forbedres.

Eventuell konkurranseutsetting og privatisering av samferdselssektoren må ikke svekke utførelsen av samfunnspålagte oppgaver. NITO er bekymret for at konkurranseutsetting vil gå på bekostning av viktige sikkerhets- og beredskapsfunksjoner samt lønns- og arbeidsvilkår. Det kan også bidra til å forsterke konkurransen om tilgang til fagkompetanse i staten. Vi mener det er viktig å bevare ingeniørkompetanse i staten for å sørge for at kravet til kvalitet og omfang ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Ved omorganisering og konkurranseutsetting i sektoren mener NITO at reglene om virksomhetsoverdragelse må legges til grunn. NITO støtter forslaget om en egen overføringslov som sikrer ansatte rett til fortsatt ansettelse hos ny arbeidsgiver.

Den moderne norske infrastrukturen støtter seg på ingeniørenes erfaring og kjennskap til «beste praksis», topografi og klima, kombinert med kunnskap og interesse for utvikling og videreutvikling av metoder, materialer og maskiner. Norske selskaper møter stor konkurranse når de konkurrerer mot utenlandske selskaper om kontrakter i samferdselssektoren, på grunn av blant annet nasjonale lønns- og arbeidsvilkår og produksjonskrav.

Kompetanse i sektoren

NITO mener:

  • Kjernekompetanse innen drift, vedlikehold og utbygging bør ikke være innleid, men fast i etatene. Dette er nødvendig også for å sikre kvaliteten på oppdrag som konkurranseutsettes.
  • For å unngå kostnadsoverskridelser og at verdifull kompetanse går tapt, er det viktig at etatene ikke tvinges til å kvitte seg med kompetanse for så å engasjere midlertidige ansatte som mangler erfaring.
  • Ambisjonsnivået i Nasjonal transportplan krever økt satsing på rekruttering til fagområdet og en styrking av utdanningstilbudet innen ingeniør- og teknologifag.
  • Kompetansemiljøene i samferdselssektoren må styrkes og videreutvikles.

Kompetente fagmiljøer er avgjørende for å ivareta og utvikle samferdselen i Norge. Samtidig har transportetatene rekrutteringsutfordringer. Det gjelder både tilgang på spisskompetanse og kapasitet til å gjennomføre planer innenfor en del tekniske fagområder. En utfordring ved konkurranseutsetting av oppdrag, er at avhengigheten av konsulenter i ulike roller øker og fordyrer prosjektene. Dette kan også gå på bekostning av kompetansen i sektoren, spesielt når det gjelder vedlikehold. En annen konsekvens er at personer med andre kvalifikasjoner ofte ansettes i ingeniørstillinger.

Det er viktig at arbeidsgivere legger til rette for etter- og videreutdanning. Utdanningsinstitusjoner må holde seg oppdaterte og samarbeide mer med aktørene i sektoren for å sikre best mulig kvalitet og relevans på utdanningene, og jobbe for å gjøre utdanningene mer attraktive.