Gå til innhold
Jernbane
Illustrasjonsfoto: Hilde Lillejord / Jernbaneverket
Politikk

Samferdsel

Samferdsel påvirker folks hverdag og næringslivets verdiskaping gjennom tilgang på arbeidskraft og varetransport. Både person- og godstransport forventes å øke framover som følge av befolkningsvekst, økonomisk utvikling og globalisering. NITO jobber for sikker, effektiv og miljøvennlig transport av personer og varer.

Ingeniører og teknologer har bokstavelig talt bygget og utviklet det norske samfunnet. Den teknologiske utviklingen går raskt, den byr på større kompleksitet, flere muligheter og økte kostnader. Klimaendringene utfordrer også transportsystemet. Det er nok av spennende samferdselsprosjekter i vente, og det er viktig å skape forståelse for at realiseringen avhenger av at flere ingeniører og teknologer velger å jobbe med samferdsel.

Politiske føringer

Nasjonal transportplan er Stortingets hovedverktøy for langsiktig prioritering og samferdselssatsing. Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029 skal behandles i Stortinget i 2017, og NITO deltar i transportetatenes referansegruppe. Fremkommelighet, transportsikkerhet, klima og miljø blir målområder for transportsystemet.

Transportsektoren er en betydelig bidragsyter til utslipp av klimagasser, og utviklingen mot lavutslippssamfunnet krever endringer i transportpolitikken. Sektoren står i dag for en tredjedel av norske utslipp. Regjeringen foreslår at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent, basert på EUs rammeverk.

Befolkningsveksten i de norske byene er blant de høyeste i Europa, og Stortingets mål er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtiltak, sykkel og gange. Gjennom bymiljøavtaler skal staten bidra til helhetlig innsats og virkemiddelbruk i de største byene. Regjeringen gjennomfører flere endringer i organisering og finansiering av sektoren. Nytt veiselskap og jernbanereform er blant løsningene.

NITO kan engasjere seg i samferdselsdebatter både lokalt og nasjonalt. Medlemmene kan bidra med faglig tyngde og vurderinger og gi råd for hvordan vi skal få en best mulig bruk av ny teknologi i transportsektoren.

Bedre fremkommelighet og reduksjon av klimagassutslipp

I byområder er fremkommelighet og luftkvalitet allerede under press. De ni største norske byene forventer en befolkningsvekst på nesten 40 prosent innen 2050, og god areal- og transportplanlegging blir vesentlig.

Oslo har klart nullvekst i vegtrafikken i perioden 2007–2013 gjennom offensiv satsing på kollektivtrafikk. Når det gjelder godstransporten, er vegnettet en stadig sterkere konkurrent til både sjø og jernbanetilbudet, også for de lengre transportene.

Transportbehov, transportform og energibruk i sektoren må påvirkes for å bedre fremkommelighet og redusere utslipp. Aktuelle virkemidler er godt kollektivtilbud og innfartsparkeringer, gjennomgående sykkelveinett, bruk av elsykler og elmopeder, mer gods på sjø og bane, bruk av droner til varedistribusjon, avgiftspolitikk og krav til utslipp. Indre bykjerne kan gjøres utilgjengelig for privatbiler for å gi rom for gående, syklende, kollektivtransport og varer. Insentiver kan stimulere til endringer, deriblant overgang til lav- og nullutslippskjøretøy. Elbilbruken er illustrerende. Avgiftsfritak, kjøring i kollektivfeltet og gratis parkering har medført mer enn 50.000 registrerte elbiler i Norge.

Innovasjon kan skape mer miljøvennlig transport – og arbeidsplasser. Fergedrift er tradisjonelt energikrevende. LNG benyttes nå som energibærer for et fåtall ferger i Norge, og verdens første batteridrevne ferge trafikkerer Sognefjorden.

Hos teknologibedriften Wärtsilä på Stord tas et nytt skritt på veien mot elektrifisering av skipsfarten. De tester et system for trådløs lading av batteridrevne skip.

NITO mener:

  • Fremkommeligheten for person- og varetransporten må forbedres. Løsningene må i tillegg ivareta hensynet til trafikksikkerhet og bidra til redusert utslipp fra transportsektoren.
  • Kvalitet og kapasitet på infrastruktur for vei og jernbane må forbedres. Vedlikeholds-innsatsen må styrkes.
  • Det må tilrettelegges og stimuleres for overgang til mer miljøvennlige transportformer, herunder øke fokuset på gode og helhetlige løsninger for gange og sykkel.
  • Transportbehovet bør reduseres og infrastrukturen brukes bedre. Aktuelle virkemidler er fortetting ved knutepunkter og krav til lokalisering av arbeidsplasser og boliger. Trafikken kan styres og fordeles bedre gjennom bruk av for eksempel Intelligente transportsystemer og -tjenester (ITS).

 

Ingeniørenes og teknologenes rolle

Den moderne norske infrastrukturen er grunnlagt på ingeniørenes erfaring og kjennskap til «beste praksis» og topografi og klima, kombinert med kunnskap og interesse for utvikling innen metoder, materialer og maskiner.

Teknologiens rolle for å håndtere utfordringene på transportområdet poengteres i forbindelse med ny nasjonal transportplan. Løsningene omfatter blant annet kjøretøyteknologi og systemer for overvåking av infrastruktur, trafikkstyring, beredskap og smartere godsdistribusjon. NITO støtter denne utviklingen, slik ingeniører og teknologer alltid har støttet positive tekniske nyvinninger.

Samferdsel påvirker samfunnsstruktur, tilgjengelighet, miljø og økonomi, og flere yrkesgrupper er engasjert i samferdselssektoren. Ingeniørenes kompetanse om konsekvenser av ulike alternativer må anvendes i beslutningsprosesser, og vår fagkompetanse må ha god gjennomslagskraft når prosjekter skal realiseres.

NITO vil:

  • Synliggjøre rollen ingeniørene og teknologene har ved valg, implementering og bruk av ny teknologi og nye metoder i transportsektoren.

 

Rekruttering = realisering

All infrastruktur skal rustes for klimaendringer. Det påvirker planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av samferdselsløsningene. Ny teknologi skal implementeres og klimautfordringen i sektoren løses. Økningen i større samferdselsprosjekter og planvolum de siste årene er markant. Fellesprosjekter mellom vei og jernbane skal planlegges og verdens lengste broforbindelse tegnes. Dette er svært interessante oppgaver for ingeniører og teknologer.

Transportetatene erfarer imidlertid rekrutteringsutfordringer. Det gjelder både tilgang på spisskompetanse og kapasitet til å gjennomføre planer innenfor en del tekniske fagområder. Avhengigheten av konsulenter i ulike roller øker og fordyrer prosjektene. En annen konsekvens er at personer med andre kvalifikasjoner ansettes i ingeniørstillinger. Vi ser også at når unge ingeniører har fått erfaring, trekkes flere av dem mot jobber i næringslivet.

Regjeringen gjennomfører flere reformer. Et nytt veiselskap skal få ansvar for gitte strekninger, og innenfor jernbanen blir det omorganiseringer og mer konkurranse. Dette kan gjøre sektoren mer attraktiv og effektiv, men også bidra til å forsterke konkurransen om tilgang på fagkompetanse i statlig regi. Staten må være en attraktiv arbeidsgiver for å realisere samferdselssatsingen.

Det er viktig å følge med på konkurranseutsettingen innenfor samferdselssektoren, slik at den skjer under de rette vilkår. Luftfart står ovenfor viktige utfordringer i de nærmeste årene. Det er for eksempel potensial for forenkling av finansieringsvilkårene gjennom programmet Single European Sky – SES, som Norge er pålagt å delta i.

Kompetente fagmiljøer er avgjørende for å ivareta og utvikle samferdselen i Norge. NITO mener rekruttering av riktig kompetanse og effektiv ressursbruk i samferdselssektoren er avgjørende for å realisere Stortingets ambisjoner.

Produktivitetskommisjonen har for øvrig påpekt potensial for økt produktivitet og samfunnsnytte av investeringene i sektoren. Samfunnsøkonomisk nytte og mer effektiv ressursbruk er en føring i arbeidet med ny Nasjonal transportplan.

NITO mener:

  • Ambisjonsnivået i Nasjonal transportplan krever en økt satsing på rekruttering til fagområdet og en styrking av utdanningstilbudet.
  • Utdanningsinstitusjonene og bransjen/sektoren må samarbeide tettere om dimensjonering, relevans og praksis i utdanningen.
  • Arbeidsgivere må bruke virkemidler som sikrer tilgang til kvalifisert teknisk kompetanse i sektoren. Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår er et viktig element.
  • Rollemodeller, eksempler, ny teknologi og beste praksis må benyttes for å synliggjøre at samferdselssektoren er attraktiv og interessant for ingeniører og teknologer.
  • Statlige planer og sammenhengende utbygginger må brukes ved større prosjekter. Det vil bidra til mer rasjonell planlegging og prosjektgjennomføring og større nytte for brukerne.
  • Konkurranseutsettingen i samferdselssektoren må ikke svekke utførelsen av samfunnspålagte oppgaver.

 

AKTUELLE samferdselsinnspill:

NITOs innspill Nasjonal transportplan til transportetatene nov. 2015
Erklæring: Grønt skifte til fornybar tungtransport 
Brev - Innspill stortingshøring om jernbanereform 
Brev - Innspill stastbudsjett samferdsel 
Brev - Innspill til analysefasen av Nasjonal transportplan 

NITOs politikkområder