1. Ingeniørutdanningene er blant de dyreste i utdanningssystemet. Likevel ligger utdanningene på nest laveste nivå i dagens finansieringssystem for universitet og høgskoler. Vil partiet styrke finansieringen av de teknologitunge utdanningene?

Svar fra Arbeiderpartiet:

Nei. Ap vil gjennomgå hele finansieringsordningen, slik at den bidrar til bedre studiekvalitet og at de faktiske utdanningskostnadene dekkes. 

Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja.

 Svar fra Høyre:

Kanskje. Dette skal gjennomgås og tas stilling til etter det. 

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Ja. KrF vil øke grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

 Svar fra Rødt:

Ja. 

 Svar fra Senterpartiet:

Ja.

 Svar fra SV:

Ja.

 Svar fra Venstre:

Ja.

2. Fram mot 2030 vil Norge trenge 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning enn i dag. Størst behov er det for avansert kompetanse innen IKT. Vil partiet øke antall studieplasser innen IKT-studier de nærmeste årene?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja.

 Svar fra Høyre:

Ja.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

KrF vil øke antall studieplasser (også desentraliserte), og la institusjonene selv velge hvilke studier de vil tilby. Vi ønsker et styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, slik at gap mellom behov og tilbud blir avdekket og motvirket. 

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

 Svar fra Rødt:

Ja.

 Svar fra Senterpartiet:

Ja.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

 Svar fra Venstre:

Ja.

3. Vil partiet lovfeste regelverket for permittering i kommende stortingsperiode?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Nei.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja. FrP vil lovfeste regler om permittering.

 Svar fra Høyre:

Nei.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Vi vil vurdere dette nærmere.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Nei. Vi har stemt for å utvide regelverket ut 2021, men har ikke vedtatt politikk utover dette.

 Svar fra Rødt:

Ja.

 Svar fra Senterpartiet:

Har ikke svart. 

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Nei.

 Svar fra Venstre:

Vet ikke. 

4. Den nasjonale realfagstrategien er avviklet. Ansvaret for å styrke rekrutteringen til realfag er overlatt til kommuner og fylkeskommuner. Vil partiet sørge for økte ressurser til kommunene for å styrke realfagsatsingen?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja. 

 Svar fra Høyre:

Ja.

Svar fra Kristelig Folkeparti:

Vi vil øke rammeoverføringene til kommunene, og ansvaret for oppfølgingen ligger hos kommunene.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

 Svar fra Rødt:

Ja.

 Svar fra Senterpartiet:

Ja. 

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

 Svar fra Venstre:

Ja. 

5. Bruk og utvikling av ny teknologi er vesentlig for å redusere klimagassutslipp. Vil partiet fullfinansiere CCS-anlegg også for Fortum på Klemetsrud?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Nei. Vi vil øke norsk andel for å sikre realisering, men avventer EUs svar. 

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Nei. Fremskrittspartiet mener at staten ikke skal ta regningen for teknologiutvikling på et konkret anlegg, uten å ta del i en eventuell oppside når teknologien blir lønnsom i framtida.  

 Svar fra Høyre:

Ja.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

KrF støtter at Fortum får inntil tre milliarder kroner til prosjektet, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. 

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja. 

 Svar fra Rødt:

Ja.

 Svar fra Senterpartiet:

Ja.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja. 

 Svar fra Venstre:

Ja.

6. Oppslutningen om det organiserte arbeidslivet er viktig for å legitimiteten i trepartssamarbeidet. Vil partiet øke fagforeningsfradraget betydelig og justere det opp med lønnsveksten hvert år framover?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Nei. Det er organisasjonene selv som må sørge for å være attraktive for potensielle og eksisterende medlemmer. 

  Svar fra Høyre:

Nei. 

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

KrF er opptatt av at vi stimulerer til høyere organisasjonsgrad i arbeidslivet, og er positive til å øke fagforeningsfradraget.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja. 

 Svar fra Rødt:

Ja. 

 Svar fra Senterpartiet:

Ja. 

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja. 

 Svar fra Venstre:

Vet ikke. 

 

 

7. Etter- og videreutdanning er nødvendig for at norsk arbeidsliv skal omstilles. Vil partiet styrke universitets- og høgskolesektorens kapasitet til å tilby etter- og videreutdanning i kommende fireårsperiode?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja. 

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja. 

 Svar fra Høyre:

Ja.

Svar fra Kristelig Folkeparti:

Ja. Vi vil også legge til rette for mer desentralisert etter- og videreutdanning.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

 Svar fra Rødt:

Ja.

 Svar fra Senterpartiet:

Ja.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

 Svar fra Venstre:

Ja. 

8. For å klare omstilling og teknologisk utvikling vil vi ha behov for kompetansepåfyll og -utvikling oftere framover. Bør kompetanseutvikling gjøres til en opparbeidet rettighet forankret i lov?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja. Partene har hovedansvaret, men noe kan lovfestes.

Svar fra Fremskrittspartiet:

Nei. Har tiltro til at markedet regulerer det behovet. 

 Svar fra Høyre:

Nei. 

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Vi har ikke tatt stilling til om dette skal lovfestes, men er positive til rettighetsfesting så lenge den ikke er knyttet opp mot en plikt.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja. 

 Svar fra Rødt:

Ja. 

 Svar fra Senterpartiet:

Har ikke svart. 

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja. 

 Svar fra Venstre:

Ja. 

9. Vil partiet utlyse flere leteområder etter olje- og gass på norsk sokkel de neste fire årene?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja. 

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja. 

 Svar fra Høyre:

Ja. 

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Vi vil ikke åpne for nye områder. Fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder. 

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Nei.

 Svar fra Rødt:

Nei.

 Svar fra Senterpartiet:

Ja.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Nei. 

 Svar fra Venstre:

Nei. 

10. Det er generelt et stort vedlikeholdsetterslep i offentlig sektor på områder som bygninger, vei, jernbane, vann og avløp m.m. Vil partiet øke bevilgningene til vedlikehold framfor nyinvesteringer i den kommende perioden?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja. 

 Svar fra Fremskrittspartiet:

FRP har en tydelig strategi på å forbedre veier og bygge ut jernbanen.  Etterslepet på vann og avløp er en forsømmelse fra kommunene. Denne regningen må kommunene ta selv uten å sende regningen til innbyggerne. 

 Svar fra Høyre:

Nei.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

I regjeringen har vi fått til et krafttak for vedlikehold av vei og jernbane, men det er ennå en stor jobb som gjenstår. Vi er også klar over vedlikeholdsetterslepet på VAR-sektoren, og jobber for å styrke kommunenes rammer for å ivareta dette. 

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja. 

 Svar fra Rødt:

Ja. 

 Svar fra Senterpartiet:

Har ikke svart. 

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

SV vil øke bevilgninger til både vedlikehold og nyinvesteringer, avhengig av område. 

 Svar fra Venstre:

Ja.

11. Rådgivende ingeniørers forenings rapporter viser et spesielt stort vedlikeholdsetterslep på landets vann- og avløpsanlegg. Bør staten etablere en statlig finansieringsmekanisme i kommende stortingsperiode for å avlaste kommunenes finansieringsansvar for vann og avløp?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Nei.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Nei, her må kommunene rydde i en oppgave som er forsømt og som innbyggerne allerede har betalt for gjennom gebyrer. Det bør settes et tak på hva en husstand skal betale i gebyrer for å skåne husstandene. 

 Svar fra Høyre:

Nei.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Dette har vi ikke programfestet politikk på, og legger til grunn av sektoransvaret ligger hos kommunene. De må gjennom forsvarlig kommuneøkonomi settes i stand til å ivareta ansvaret.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

 Svar fra Rødt:

Ja.

 Svar fra Senterpartiet:

Har ikke svart.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

 Svar fra Venstre:

Vet ikke. 

12. Norge vil trolig mangle minst 2400 bioingeniører i helsesektoren i 2035 ifølge framskrivninger fra SSB. Det utdannes langt færre enn det behovet tilsier. Vil partiet øke utdanningskapasiteten på bioingeniørutdanningene slik at helsesektorens behov for autorisert personell blir dekket framover?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja. 

 Svar fra Høyre:

Ja.

Svar fra Kristelig Folkeparti:

KrF vil øke antall studieplasser (også desentraliserte), og la institusjonene selv velge hvilke studier de vil tilby. Vi ønsker et styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, slik at gap mellom behov og tilbud blir avdekket og motvirket.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

 Svar fra Rødt:

Ja.

 Svar fra Senterpartiet:

Ja. 

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

 Svar fra Venstre:

Ja. 

13. Korona-pandemien har vist hvor avhengig Norge er av en funksjonell digital infrastruktur. Vil partiet sørge for at alle husstander i Norge får tilgang til høyhastighetsbredbånd (100 Mbit/s) innen 2025?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja. 

 Svar fra Høyre:

Ja.

Svar fra Kristelig Folkeparti:

Ja, dette har KrF jobbet lenge for og i regjering har vi kommet ett skritt nærmere dette målet. I 2020 bevilget vi 400 millioner kroner til bredbåndsutbygging, og vi har sendt et forslag om leveringsplikt på bredbånd på høring. Det er avgjørende med god digital infrastruktur for alle, uansett hvor du bor.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

 Svar fra Rødt:

Ja.

 Svar fra Senterpartiet:

Ja. 

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

 Svar fra Venstre:

Ja. 

14. Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for rundt 595 milliarder kroner årlig. Anskaffelser er derfor et sentralt verktøy for grønn omstilling og innovasjon. Etterspørsel etter sirkulære løsninger kan redusere indirekte utslipp, utvikle markeder for gjenbruk og redusere miljøbelastningen. Her ligger et stort og ubenyttet potensial til å redusere miljø- og klimapåvirkning. Vil partiet sørge for at det stilles konkrete klima- og miljøkrav i offentlige innkjøp og anskaffelser?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Fremskrittspartiet er enig i at offentlig innkjøp kan brukes som et viktig virkemiddel for innkjøp. Det må likevel være en helhetlig vurdering som ligger til grunn slik at det blir hensiktsmessige tjenester og ordninger for det offentlige, og at også økonomi og kvalitet på tjenesten også inngår. Eks. ikke kun el-biler der avstander tilsier det ikke er hensiktsmessig.  

 Svar fra Høyre:

Ja.

Svar fra Kristelig Folkeparti:

Ja, KrF mener at alle offentlig anskaffelser skal bidra til mest mulig bærekraftig forbruk og produksjon.  

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

 Svar fra Rødt:

Ja. 

 Svar fra Senterpartiet:

Ja. 

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

 Svar fra Venstre:

Ja. 

15. Hva er den viktigste grunnen til at ingeniører skal stemme på partiet ved årets stortingsvalg?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiets vektlegging av kunnskap, kompetanse og seriøst arbeidsliv. Våre store ambisjoner for det grønne, teknologisk-industrielle skiftet, og vår vilje til å bruke statens muskler for å drive dette fram. At vi samtidig forstår hva offshore-næringen betyr for Norge, også for budsjettene til vedlikehold og oppgradering av infrastruktur. 

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Frp vil prioritere studieplasser som er etterspurt i arbeidsmarkedet og sikre gode rammevilkår for oljesektoren og norsk industri som er avhengig av ingeniører for fortsatt verdiskaping og vekst.  

 Svar fra Høyre:

Høyre vet at Norge trenger ingeniørene for å lykkes med omstilling og verdiskaping. Da må vi både sikre kapasitet kvalitet og arbeidslivsrelevans i ingeniørutdanningen og vekst og muligheter i arbeidsmarkedet. Høyre vil fortsette store investeringer i infrastruktur og samferdsel, tilrettelegge for nyskaping og innovasjon og gjøre det enklere for de ingeniørene som ønsker å skape sin egen arbeidsplass.

Svar fra Kristelig Folkeparti:

KrF er opptatt av å bygge et godt samfunn med plass til alle, både psykisk og fysisk. For det sistnevnte er dere ingeniører helt avgjørende. Nestekjærlighet er en viktig verdi for KrF, og derfor har vi alltid kjempet for verdens fattigste, for bistand og utvikling. Skal vi klare å skape en bærekraftig verden, trenger vi kunnskapen ingeniører sitter på. Vi må bygge bærekraftig, langsiktig og smart, både her i Norge og i land i utvikling. Ingeniørers kunnskap kan sammen med KrFs utviklingspolitikk endre liv og skape en bedre verden.   

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Fremtidens arbeidsliv vil være kunnskapsbasert. Norges fortrinn innen verdensledende teknologi, sterke fagmiljøer og et velorganisert arbeidsliv gir oss de beste forutsetninger med å lykkes i omstillingen til fornybarsamfunnet.

Miljøpartiet De Grønne er tydelig på at om vi skal lykkes med å sikre overgangen til et grønt næringsliv basert på fornybare energikilder er vi helt avhengig av ingeniører og teknologer. Derfor står utdanning, forskning og kunnskapsøkonomi sentralt i MDGs partiprogram for 2021-2025.

Mange av de arbeidsplassene og næringene vi skal leve av i framtida eksisterer ikke i dag. Vi er dermed helt avhengig av at utdanningssystemet er rustet å møte framtidas behov for kunnskap og kompetanse. Miljøpartiet De Grønne vil derfor gjennomføre en grønn kompetansereform, sammen med partene i arbeidslivet, som skal sikre at vi kan møte framtidas behov med riktig kompetanse.

Miljøpartiet De Grønne har som mål å gjennomføre en gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av petroleumsnæringen innen 2035. Dette målet forplikter et stort ansvar for å sikre nye, trygge, attraktive arbeidsplasser som kan erstatte dagens oljejobber. Det forutsetter også at utfasingen foregår på en måte som sikrer at vi ivaretar og videreutvikler den kunnskapen som i dag er bundet opp i fossile næringer.

Derfor vil MDG etablere gode ordninger for framtidsrettede næringer slik at vi kan etablere verdensledende fagmiljø innen batteriteknologi, hydrogen, karbonfangst, lagring og bruk, solenergi, havvind og andre næringer der vi har naturlige konkurransefortrinn. For å sikre dette vil MDG utvikle programmer for teknologioverføring fra olje- og gassindustrien til andre næringer samtidig som vi gir gode skattevilkår til grønne næringer som er inspirert fra dagens fordeler til petroleumsnæringen. Med dette vil vi skape minst 151.000 nye, grønne og attraktive jobber innen 2035.

I 2014 fikk vi for alvor erfare hvor konjunkturavhengig norske arbeidsplasser er. MDG er derfor opptatt av at overgangen til fornybarsamfunnet skal sikre et tryggere og mer forutsigbart arbeidsliv. Dessverre er mange av de 80.000 som mistet jobben under oljekrisen fortsatt arbeidsledige. MDG erfarer at mange av disse ønsker å omskolere seg, men risikerer da å miste retten til dagpenger som de er avhengige av.

For å bøte med dette mener MDG det er helt sentralt at man endrer systemet for dagpenger slik at arbeidsledige som ønsker å justere sin kompetanse ikke mister de rettighetene man har som arbeidssøker.

Utover dette vil vi etablere et omstillingsfond for grønn videreutdanning og støtte arbeidsgivere som iverksetter ekstraordinære tiltak for kompetanseheving i grønne fag og omskolering fra petroleumsfag. Med disse tiltakene kan vi ruste norsk arbeidsliv slik at vi blir mindre sårbare for større konjunktursvingninger i framtida.

Den viktigste grunnen til at NITOs medlemmer burde stemme på Miljøpartiet De Grønne er fordi forskning, utdanning og kunnskapsbaserte arbeidsplasser ligger helt sentralt i den politikken som MDG vil føre etter valget. Gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet vil MDG aktivt legge forholdene til rette for at at ingeniører og teknologer i overveldende grad skal tjene på overgangen til det framtidsrettede arbeidslivet som vi vil bidra til å utvikle.

 Svar fra Rødt:

Er du opptatt av å ta et oppgjør med forskjellene i Norge? Er du lei av at de aller rikeste er de som får lettelser i skattene mens vanlige arbeidsfolk må betale mer avgifter – da er Rødt partiet for deg.

 Svar fra Senterpartiet:

Fordi vi er brennende opptatt av at du skal kunne jobbe, bo og leve i hele Norge.  

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ingeniører burde stemme SV fordi SV vil ha et rettferdig grønt skifte, hvor fellesskapet er motoren for å kutte utslipp og sikre arbeid til alle. Vi skal bygge landet grønt og for de mange – ikke grått og for de få.   

 Svar fra Venstre:

Venstre er partiet som satser på kunnskap og innovasjon, og som vil kutte klimagassutslipp og gjennomføre det grønne skiftet uten å hindre næringsvirksomhet og økonomisk vekst.  
 
Venstre heier på de små og store jobbskaperne. Vi vil at flere skal våge å satse, og sikre at 
flere gode idéer får vokse seg store. Vi trenger flere ben å stå på når vi skal omstille oss vekk fra oljeøkonomien. Det må bli enklere å skape arbeidsplasser - i hele landet. Venstre vil ha en grønnere og smartere skattepolitikk som belønner grønne og verdiskapende valg og fordeler på en mer rettferdig måte. 
 
Venstre har hatt den mest offensive klimapolitikken og kuttet utslippene hvert år vi har sittet i regjering. Dette har ikke kommet av seg selv. Nå vil vi mer og raskere. Vår klimapolitikk bygger på kunnskap, og går ikke på akkord med natur og verdiskaping.