I det reviderte budsjettet legger regjeringen fram oppdatert statsbudsjett med endringer i anslag for norsk økonomi og endringer for inneværende år.

Trond med statsbudsjettet 2023.JPG

Hovedtrekk i årets reviderte budsjett

I det reviderte nasjonalbudsjettet anslår regjeringen at prisveksten i 2023 vil ende på 5,4 prosent. Det er betydelig over anslaget som ble lagt til grunn i de sentrale inntektsoppgjørene i privat, statlig og kommunal sektor. I budsjettet anslår regjeringen at den registrerte ledigheten i 2023 vil holde seg på samme nivå som i 2022.

De største endringene i årets reviderte nasjonalbudsjett kommer som følge av høyere lønns- og prisvekst, høyere anslag for det norske bidraget til forsvar av Ukraina, samt økte kostnader for mottak, bosetting og integrering av ukrainske flyktninger. For å dekke opp de økte utgiftene har regjeringen blant annet økt oljepengebruken betydelig. NITO merker seg at flere økonomer peker på at den økte oljepengebruken kan føre til økt press på norsk økonomi med økt prisstigning og høyere rente som et mulig resultat. En slik utvikling vil bekymre NITO.

Bråstopp i tilgang på IKT-studieplasser

NITO er skuffet over at regjeringen ikke satser på flere IKT-studieplasser. Norge står overfor en varslet kompetansekrise. Det mangler folk som kan ta oss gjennom det grønne og det digitale skiftet og det er anslått at vi kommer til å trenge 40 000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. De i underkant av 1500 studieplassene for realfag og IKT som ble faset ut i budsjettet for 2023 må som et minimum videreføres.

NITO-president Trond Markussen om mangel på IKT-studieplasser: – Regjeringen tar ikke grep for å satse på framtida

Midlertidig forhøyet arbeidsgiveravgift

Regjeringen innføre i statsbudsjettet for 2023 en midlertidig forhøyet arbeidsgiveravgift for inntekter over 750.000 kroner. NITO var imot innføringen og hadde håpet at regjeringen ved framleggelsen av revidert budsjett ville si noe om når det skulle bli fjernet.

I årets reviderte budsjett kom regjeringen dessverre ikke med noen tidsplan for fjerningen av denne avgiften på kompetanse og produktivitet. NITO forventer nå at en slik avklaring kommer senest i oktober ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2024.

Ingen penger til bioingeniørutdanning

Høgskolen i Innlandet har siden 2021 på eget initiativ funnet midlertidige midler for å kunne utdanne bioingeniører. Årsaken er mangelen på bioingeniører i Norge. Nå står studiet i fare for å bli lagt ned.

Innlandet er en av flere helseregioner som over tid har hatt problemer med å besette bioingeniørstillinger. For å dekke behovet for bioingeniørkompetanse startet Høgskolen i Innlandet i 2021 en treårig bachelorutdanning uten å få grunnfinansiering.

NITO hadde håpet at regjeringen i revidert budsjett endelig skulle få på plass langsiktig og stabil grunnfinansiering av disse studieplassene. Men nok en gang ble vi skuffet og frykter at dette kan bety kroken på døren for utdanningstilbudet etter svært etterspurt kompetanse for Helse-Norge og ikke minst befolkningen i Innlandet.

Ekspertenhet for offentlige anskaffelser i maritim sektor

NITOs medlemmer i norsk verftsindustrien er bekymret for konsekvenser av høy prisstigning og manglende ordretilgang for verftene. Norsk maritim sektor ble rammet hardt av pandemien, og preges fortsatt av problemene som oppsto.

En ny rapport fra Menon Economics viser at i alle EU-land med stor verftsindustri går de fleste skipsbyggingsoppdragene til nasjonale verft. Hele 100 % av franske offentlige oppdrag har gått til franske verft. I Norge er andelen 68 %.

Noe av det viktigste som må gjøres, er å etablere en ekspertenhet for offentlige anskaffelser med kompetanse på teknologi og EØS. En slik ekspertenhet vil være et kunnskapssenter som kan bidra med generell kompetanseheving og hjelpe innkjøpere med å stille riktig anbudsgrunnlag, slik at de kan benytte EØS-handlingsrommet og skreddersy oppdrag til norske verft.

Energieffektivisering

NITO er positive til de økte bevilgningene til energieffektivisering på til sammen 600 millioner kroner gjennom Husbanken og Enova. NITO mener det er viktig at flest mulig får tilgang til gode ordninger som kan redusere strømforbruket. NITO har store forventninger til at dette følges opp ytterligere gjennom den varslede handlingsplanen som er varslet i statsbudsjettet for 2024.

Karbonfangst og lagring

NITO oppfordrer både industrien og myndighetene til å stå løpet ut i Langskip-prosjektet, Norges største og viktigste pågående klimaprosjekt. NITO mener at det må bli bedre kontroll på kostnadene og aktørene må samarbeide godt for å få prosjektene i rute og hindre ytterligere forsinkelser.

Bredbånd

NITO mener målet om å tilby minst 100 Mbit/s til alle innen utgangen av 2025 står i fare grunnet manglende finansiering over statsbudsjettet. Med dagens finansieringsnivå vil det ta rundt 20 år før målet er nådd. Stortinget må bidra enda mer aktivt til at hele landet får høyhastighetsbredbånd. Vi anslår at behovet kan være på over en milliard kroner årlig framover.

Se også:

Statsbudsjettet 2023: Dette betyr statsbudsjettet for deg som er ingeniør og teknolog

Statsbudsjettet 2023: - En varslet kompetansekrise for norsk arbeidsliv

Statsbudsjettet 2023: En alvorlig bråstopp i veiutbyggingen

Statsbudsjettet 2023: - Vi er sjokkerte over IT-kutt