Gå til innhold
Vindmøller
Politikk

Energi og klima

Norge er en rik energinasjon. Energibehov, forsyningssikkerhet, klimahensyn og næringsutvikling må ses i sammenheng. Verdensledende teknologi og sterke fagmiljøer er nøkkelen til videre utvikling.

Norges energiressurser og ikke minst den kompetansen vi har utviklet gir oss en viktig rolle som internasjonal leverandør av energi. Norge trenger en helhetlig politikk for langsiktig verdiskaping basert på våre rike energiressurser hvor energibehov, forsyningssikkerhet, klimahensyn og næringsutvikling ses i sammenheng.

EUs energiunion skal føre EU nok et skritt nærmere en felles energipolitikk og et felles energisystem. Vi vet foreløpig ikke hvor stor del av det nye regelverket som vil bli gjeldende i Norge, men energiunionen vil utvilsomt få stor betydning.

EU får en stadig viktigere rolle i norsk energi- og klimapolitikk, og Norge trekkes frem som en viktig samarbeidspartner når det gjelder olje og gass.

Olje-, gass, og leverandørindustrien

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. De totale inntektene fra sektoren utgjorde i 2013 27 prosent av statens samlede inntekter, og næringen skaper ringvirkninger både lokalt og regionalt. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer hele folket til gode – både dagens og framtidige generasjoner.

I følge IRIS (International Research Institute of Stavanger) sin rapport Industribyggerne 2015 var det i 2014 rundt 330.000 ansatte i petroleumsrelatert virksomhet, hvorav 186.000 i direkte petroleumsrelaterte virksomheter (operatørselskap og leverandører) og 143.000 i indirekte petroleumsrelaterte virksomheter (leverandører av generelle varer/tjenester som transport, finans og så videre). Dette tilsvarer nesten 13 % av alle bosatte sysselsatte.

Norge har en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri. Alle fylker og nesten alle kommuner i Norge har innbyggere som er sysselsatte i petroleumsrelaterte virksomheter.

Utfordringer for næringen

Petroleumsrelatert industri er inne i en krevende periode. I 2012 og 2013 sendte oljeselskapene alle utbygginger på norsk sokkel ut av Norge, og det har vært fokus på norske offshoreverfts konkurranseevne. Etter en lengre periode med svært høy aktivitet, utgjør nå kraftig fall i oljeprisene og en betydelig aktivitetsnedgang en stor utfordring for industrien. Det er behov for mer forutsigbarhet og stabilitet i olje- og gassnæringen.

Norge opplever for tiden en dramatisk nedbemanning i leverandørindustrien. Pr august 2015 har nedgangen i oljebransjen ifølge NAV ført til at over 36.000 jobber relatert til oljebransjen er varslet kuttet.

Mange av de varslede nedbemanningsprosessene er ennå ikke gjennomført, og antall nedbemannede vil fortsette å stige. NITO er bekymret for hvilke utslag og ringvirkninger nedbemanningene vil ha for den enkelte, for kompetansen i næringen, for lokalsamfunnet og for andre næringer etter hvert som oppsigelsene blir en realitet for store grupper ansatte.

NITO har om lag 10.000 medlemmer i petroleumsrelatert industri. Vi er bekymret for at nedbemanningene skjer for raskt, og at næringen mister spisskompetanse som trengs når nye prosjekter skal bygges ut. Det må legges mer langsiktighet i de strategiske prioriteringene både hos myndigheter og selskaper.

NITO mener:

  • For å dempe svingningene i aktivitetsnivå og sysselsetting i næringen bør det i større grad gjennomføres vedlikeholdsprosjekter og modifikasjoner når det er lite nybygging.
  • Olje- og energidepartementet og Petroleumstilsynet bør i større grad utnytte muligheten til å stille konsesjonskrav, blant annet til satsing på IOR og EOR (Improved Oil Recovery og Enhanced Oil Recovery) .
  • Det må settes et tak på produksjonen i oppgangsperioder.

Samtidig som det er behov for tiltak for å beholde verdifull kompetanse i næringen må det settes i verk tiltak for å omstille ingeniørarbeidskraft som kan benyttes i andre næringer, slik at man beholder spisskompetanse i de sterkest berørte regionene.

NITO mener:

  • Regjeringen bør bevilge overføringer til en regionalt basert pakke som stiller omstillingsmidler og midler til teknologiutviklingsprosjekter til rådighet. Et slikt prosjekt kan sørge for at Norge bevarer spisskompetansen i næringen, beholder kompetanse i regionen og ikke minst bidra til å øke innovasjonstakten.

Det er fornuftig å utnytte situasjonen til å iverksette tiltak i sektoren når tiltakene ikke skaper press i markedet. I denne situasjonen kan oljeselskapene og leverandørindustrien forske mer og utvikle gode og effektive rutiner for vedlikehold, kostnadseffektive modifikasjoner, økt utvinningsgrad og forbedringer innen oljevernberedskap.

Dette er også en gyllen mulighet til å ta igjen utestående oppgaver og gjennomføre HMS-forbedringer og miljøtiltak på alle anlegg, for eksempel optimalisere/oppgradere lokale kraftanlegg (gassturbiner) for å øke virkningsgraden, installere varmegjenvinningsanlegg, slukke fakkel med mer.

En tiltakspakke fra staten kan bidra med finansieringsbistand som operatørselskapene kan søke om til denne type prosjekter. Gjennomføring av noen av disse prosjektene vil føre til god ressursutnyttelse og redusert press når markedet snur og utsatt vedlikehold må tas igjen.

Standardisering, innovasjon og teknologiutvikling

Knapt halvparten av ressursene på norsk sokkel er utvunnet, men mange av feltene har passert utvinningstoppen og deler av norsk kontinentalsokkel kan karakteriseres som en moden petroleumsprovins. Dette, sammen med forventninger om et gradvis lavere aktivitetsnivå fremover, tilsier at næringen står overfor et behov for omstilling både med hensyn til kapasitet innenfor enkelte deler av virksomheten og valg av teknologiske løsninger.

Petroleumsnæringen i Norge er svært kompetent. Ny teknologi har vært viktig for å oppnå høyest mulig verdiskaping og miljøvennlig utvinning av ressursene på den norske kontinentalsokkelen. Teknologi utviklet på norsk sokkel har også gitt norsk leverandørindustri en konkurransefordel internasjonalt.

Teknologiutvikling vil være en viktig faktor fremover, blant annet for å redusere kostnadene og derigjennom generere ny lønnsom aktivitet. Satsing på prosjektrettet teknologiutvikling kan bidra til å finne kostnadseffektive løsninger for videre utvikling av norsk sokkel. Bidrag fra myndighetene til prosjektrettet teknologiutvikling er særlig viktig i en situasjon hvor forsknings- og utviklingsaktiviteter har vært en av de postene som både oljeselskaper og leverandørselskaper har måttet kutte i pga. dårlig inntjening.

NITO mottar signaler om unødig byråkratisering og krav til dokumentering som bidrar til negativ konkurransevridning for norsk olje- og gassvirksomhet.
Ny teknologi som innebærer automatisering av arbeidsoppgaver venter på å bli tatt i bruk. Dette stiller oss også overfor utfordringer, blant annet knyttet til standardisering. Det er avgjørende at bransjen/næringen i tilstrekkelig grad klarer å samarbeide på tvers for å dele på kostnader til å satse på ny teknologi og effektivisering av operasjonene. Bransjen bør se til andre bransjer/industrier som allerede har implementert automatiserte systemer med tilhørende standarder, som f.eks. prosess- og smelteverksindustrien.

NITO mener:

  • Forenkling og oppdatering av NORSOK og internasjonale standarder som bidrar til å senke kostnadene og øke produktiviteten på norsk sokkel må iverksettes. Samtidig må viktige krav til høye HMS-standarder ivaretas.
  • Myndighetene må gjennom konsesjonsregelverket stille krav om at selskapene samarbeider for å kunne satse på og ta i bruk ny teknologi. (JIPer er en gulrot for samarbeid - Joint Investment Programme)

Petroleumsvirksomhet i nordområdene

Olje- og gassnæringen er en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling av hele landet, og vil være det også framover. Tidligere undersøkelser har vist at NITOs medlemmer er positive til utbygging i nordområdene.

NITO har i innspill til forvaltningsplan for nordområdene fremhevet at utvinning av petroleumsressurser i nord vil få stor betydning for sysselsetting, verdiskaping og kompetanseutvikling i regionen og landet for øvrig. Vi har gått inn for konsekvensutredninger i Barentshavet, Lofoten og Vesterålen, fordi vi mener det vil være avgjørende for å vurdere de samlede konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn på en åpen og demokratisk måte.

NITO har vært opptatt av miljøperspektivet ved petroleumsvirksomhet, næringens sameksistens med andre næringer (spesielt fiskeri), samt beredskap.

NITO har ikke ønsket at det legges opp til varig vern, ettersom det innebærer at man låser områder for all fremtid uavhengig av teknologiutvikling og eventuelt andre miljøfremmende tiltak. NITO har imidlertid understreket at petroleumsvirksomhet i nordområdene må underlegges strenge miljøkrav, og det må sikres en godt utbygd oljevernberedskap.

NITO mener:

  • Det må legges til rette for utvikling av petroleumsvirksomheten i nord – blant annet gjennom igangsetting av konsekvensutredning for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
  • Miljømessige hensyn må vektlegges sterkt i en vurdering av en eventuell åpning av områdene.
  • Det må stilles svært høye HMS-krav ved virksomhet i nordområdene.
  • Petroleumstilsynet må styrkes for å håndtere virksomhet i nord.
  • Det må legges opp til utvidet stasjonær beredskap.
  • Det må forskes på beredskapsteknologi spesielt for nordområdene.
  • Det bør etableres en ISO-komite for arktiske strøk.

NITO er opptatt av at landsdelen sikres de sysselsettingsmessige gevinstene ved utvinning av olje og gass i nordområdene.

NITO mener:

  • Vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter med krav til lokalt innhold må videreføres i forbindelse med økt virksomhet i nordområdene. 
  • Det bør etableres en strategi for å utvikle kompetanse på alle områder og nivåer; blant annet må det etableres relevante utdanninger i regionen.

 

ENERGIFORSYNINGEN

Kraftforsyningen utgjør kritisk infrastruktur, og sikker energiforsyning er en forutsetning for at et moderne samfunn skal kunne fungere.

NITO har nærmere 3000 medlemmer innen energiforsyningen, og vi er dermed den nest største fagorganisasjonen på dette feltet.

Det moderne samfunnet stiller store krav til stabil og sikker forsyning av strøm. Ingeniørene og teknologene har en nøkkelrolle i en trygg og stabil energiforsyning.

99 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Vannkraften har mange fordeler – den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon.


NITO mener:

  • Landets vannkraftressurser skal være i offentlig eie og forvaltes til beste for fellesskapet og storsamfunnet.
  • De offentlige eierne må gjennom et aktivt eierskap bruke sin innflytelse til å sikre kontinuerlig oppgradering, modernisering og utbygging av vannkraftforsyningen.

Norsk energiforsyning står overfor store utfordringer de nærmeste årene, knyttet til blant annet behov for investeringer, kostnadseffektivitet i systemet og strengere krav til forsyningssikkerhet og beredskap.

Kraftnettet er sårbart for eksterne påkjenninger som ekstremvær, ulykker, slitasje og press på kapasiteten i linjene. Utfall, det vil si når strømmen blir brutt, kan sette liv og helse i fare og er dessuten svært kostbart. Et langvarig strømbrudd vil lamme vårt moderne samfunn totalt.

Investeringstakten er økende, og både sentralnett og regionalnett står foran store oppgraderinger i årene som kommer. NITO mener likevel at forsyningssikkerheten flere steder i landet ikke er god nok. I den varslede stortingsmeldingen om energipolitikken må forsyningssikkerhet bli sett i sammenheng med kraftutbygging, klimapolitikk, fornybar energi mv. Det er viktig at prosjekter som styrker forsyningssikkerheten blir realisert.

NITO mener:

  • Det er nødvendig med en forsterking av vedlikeholdet på nettet, raskere takt på utskifting til nytt utstyr og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg.

Selv om man bygger nett for å løse problemer med effektsvikt og kraftunderskudd, vil det alltid være hendelser det ikke er mulig å gardere seg mot. NITO mener at kompetanse om lokale forhold og det å kjenne sitt eget nett er svært viktig, og NITO beklager derfor at kompetanseforskriften for energiforsyningen er opphevet.

Ny fornybar energi

Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi ved at rundt halvparten av energien vi bruker kommer fra fornybare kilder. Videre har Norge et stort potensiale for ny fornybar energi. Vind, sol, bio og bølgekraft er alle alternative energikilder med betydelige utbyggingsmuligheter.

Ved målrettet bruk av virkemidler og forutsigbare rammebetingelser kan regionale og nasjonale myndigheter – i samspill med næringene – bidra til at fornybar energi og miljøteknologi blir internasjonalt ledende og fremtidsrettede kunnskapsnæringer.

Dårlige rammebetingelser sammenlignet med konkurrentene og mangel på risikokapital gjør at Norge risikerer teknologilekkasje av tidligfaseteknologier. I stedet for en videreutvikling av lovende teknologier i Norge, risikerer vi derfor videreutvikling og industrialisering av norskutviklede teknologier i andre land.

Norsk petroleumsnæring skal videreutvikles, og NITO mener at kompetansen og teknologiutviklingen i olje- og gassindustrien kan komme ny fornybar-industrien til gode. NITO er opptatt av å synliggjøre kompetansen som finnes i petroleumssektoren, og at teknologien og kompetansen innen sektoren blir kjent for og brukt i andre sektorer, for eksempel gjennom en teknologioverføringsordning som kan bidra til det grønne skiftet.

NITO mener:

  • Det er nødvendig med styrket forskningsinnsats, teknologiutvikling og fullskala demonstrasjonsanlegg på en rekke områder innen fornybar energi.

NITO vil:

  • Arbeide for å synliggjøre kompetansen som finnes i petroleumssektoren, og at teknologien og kompetansen derfra blir kjent for andre sektorer, ikke minst fornybarnæringen.

Kompetanse

Energiforsyningssektoren er en kompetansenæring som krever at menneskene og teknologien er i stadig utvikling. Det er helt avgjørende at kunnskap og kompetanse opprettholdes, videreutvikles og rekrutteres for at denne bransjen også i framtiden skal levere en trygg og stabil energiforsyning. NITO har i lengre tid uttrykt bekymring over at kraftbransjen – både produsenter og nettselskaper – sliter med rekrutteringen av ingeniører. NITOs medlemmer innen energibransjen/ kraftforsyningen har en gjennomsnittsalder på over 50 år, og rekruttering til bransjen har vært utfordrende. Oppbygging og vedlikehold av kompetansen innen næringen framover vil derfor være avgjørende.

NHOs Kompetansebarometer 2015 viser at Energi Norges medlemsbedrifter har et stort udekket behov – de mangler medarbeidere på en rekke områder. Yrkesfag og ingeniørfag topper listen over hvilken kompetanse de trenger mest.

NITO mener:

  • Myndighetene og næringen må i fellesskap iverksette tiltak for å gjøre næringen attraktiv for unge – med spesielt fokus på kvinner.
  • I forbindelse med den pågående omstillingen i petroleumssektoren bør det legges opp til omskolering av ingeniører fra denne sektoren til energibransjen.

Digitalisering

Digitaliseringen innen energiforsyningen er godt i gang – og massiv digitalisering vil på sikt forandre vilkårene for hele kjeden; fra produksjon, salg og transmisjon til kjøp og forbruk av energi.

«Smart grid» er en betegnelse på hvordan strømnettet kan ta i bruk IKT for å utnytte infrastrukturen bedre. Smarte energisystemer kan være en del av løsningen for reduserte klimautslipp, og kan ifølge SINTEF bli en teknisk revolusjon som er minst like omfattende som introduksjonen av mobiltelefonen.

Siden strøm er ferskvare må all strøm brukes med en gang den er produsert. Med smart grid vil strømforbruket kunne tilpasses fordi forbruk og produksjon kobles sammen via internett. Dette gir mye bedre informasjon om forbruk og pris. Forbrukerne vil merke dette ved at det skal installeres AMS-målere i alle sikringsskap innen 2017. I tillegg til redusert el-forbruk vil det bli lettere å dekke strømforbruket med sol, vind og bioenergi fordi samfunnets totale strømforbruk vil spres bedre utover døgnet.

Erfaringer blant annet fra Sverige viser imidlertid at digitalisering og ny teknologi kan være utfordrende for selskaper. Implementeringen av teknologien kan forsinkes dersom selskapene ikke har kompetanse eller evne til omstilling. Det er en risiko for at etablerte forretningsmodeller i sektoren hemmer innovasjonstakten, og at nye forretningsmuligheter knyttet til digitalisering ikke utnyttes.

NITO mener:

  • Myndighetene må etablere relevante rammebetingelser for å stimulere digitalisering i næringen samt stille krav til næringen som gjør digitalisering nødvendig.

 

KLIMA

Omstilling til et lavutslippssamfunn er nødvendig, og NITOs medlemmer vil være sentrale i denne prosessen. NITO støtter regjeringens ambisjoner i Klimameldingen (Meld St 13 2014-2015) om å kutte 40 prosent av klimagassutslippene innen 2030, samt hovedgrepet til regjeringen om å inngå en avtale med EU om en felles oppfyllelse av reduksjonsmålene basert på EUs klimarammeverk.

EU er en sentral pådriver for utslippsreduksjoner, og Norge er allerede knyttet til EUs klimakvotesystem. En felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene gir helhet og legger til rette for fleksibilitet og et effektivt regime for utslippskutt i Europa. Det kan også bidra til forutsigbarhet i næringspolitikken, og sikre samme rammevilkår for industrien.

Karbonbasert energi vil være en viktig del av verdens energimiks i flere tiår enda. Skal dette forenes med nødvendige kutt i klimagassutslipp mener NITO at fangst og lagring av CO2 i stor skala må realiseres, eksisterende teknologi for klimagassutslipp må tas i bruk og ny teknologi utvikles. Det må også etableres en pris på CO2-utslipp som gjør at kull erstattes av gass.

Norsk industri er blant verdens reneste, men kan fortsatt bli bedre. Konkurranseevnen kan sikres gjennom strenge miljøkrav, basert på god tilgang av høy kompetanse og verdensledende teknologi. Det å forhindre utflytting av industri til land som stiller færre miljøkrav, og dermed har mer forurensende industri, er imidlertid også et bidrag til å bremse den globale oppvarmingen. Vi skal redusere norske klimagassutslipp, men vi skal også unngå karbonlekkasje – og sikre norske arbeidsplasser.

Innen kvotepliktig sektor, som omfatter virksomheter innen kraftproduksjon og industri, er bedriftene innen EU underlagt samme regelverk fastlagt gjennom EUs kvotedirektiv. Her er det viktig at norske myndigheter fokuserer på tiltak som støtter teknologiutvikling og klimavennlige investeringer. De mulighetene som finnes til å støtte innovasjon og utvikling må benyttes.

NITO mener:

  • Klimateknologifondet må styrkes.
  • Miljøteknologiordningen må styrkes (støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien, Enova).
  • CO2-kompensasjonsordningen må videreføres.

Næringslivet, myndighetenes og partenes ansvar

Klimapolitikk må bli god næringspolitikk. Norsk næringsliv har gode forutsetninger for å være i front på klima, men det krever tilrettelegging fra myndighetenes side. Miljøteknologi må derfor stå sentralt i næringspolitikken, sammen med en målrettet satsing på forskning og utvikling av ny fornybar energi. Rammebetingelsene for testing og utprøving av ny teknologi må forbedres, og innen fornybarpolitikken må det etableres markeder for å sikre framtidig verdiskaping. Ikke minst bør Norge satse sterkt på investeringer i utdanning og forskning som kan bidra til realisering av miljøvennlig og framtidsrettet teknologi.

NITO mener:

  • Myndighetene må ta større ansvar for å sikre den nødvendige miljø- og klimakompetanse og fagmiljøer, samt ha fokus på miljø og klima i forbindelse med anskaffelser.
  • Myndighetene må bidra til utrulling av klimaløsninger gjennom offentlige anskaffelser.

For å nå nødvendige og ambisiøse klimamål må samfunnet dreies inn mot mer miljøvennlige løsninger i alle sektorer. Dette vil kreve store omstillinger både for samfunnet som helhet og for den enkelte borger – og arbeidstaker. Rettferdig omstilling krever samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgivere og lokale og nasjonale myndigheter.

NITO mener dialogen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene må styrkes i arbeidet med å skape et lavutslippssamfunn, basert på et grønt arbeidsliv. Samtidig ligger det store muligheter for næringslivet i omstillingen til lavutslippssamfunnet, og den nasjonale klimapolitikken kan og må bidra til verdiskaping og arbeidsplasser.

NITO mener:

  • Næringslivet må stimuleres til å sette eget energiforbruk og klimagassutslipp på agendaen.
  • Myndighetene må etablere rådgivning og stille kompetanse om energieffektiviseringstiltak og støtteordninger til rådighet for mindre virksomheter.

 

NITOs politikkområder