Det er et overordnet og langsiktig mål å fase ut fossil energi. Foreløpig har vi ikke svar på utfordringen med å erstatte fossil energi fullt ut med fornybar. Det vil kreve enorm innsats framover innen forskning og utvikling. På lengre sikt må det utvikles både nye energikilder og energibærere som ikke gir CO2-avtrykk.

I en lang overgangsperiode vil derfor verden fortsatt være avhengig av tilgang på fossil energi. Karbonfangst- og lagring (CCS) vil være viktig for å redusere utslippene, og det er vesentlig med tilgang på fossil energi som er mest mulig bærekraftig og produsert med lavest mulig CO2-utslipp.   

Olje-, gass- og leverandørindustrien

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi, og næringen skaper store ringvirkninger både lokalt og regionalt.

Norsk sokkel er allerede blant de områdene i verden med lavest utslipp i produksjonen. Det legges opp til å kutte 50 prosent av utslippene fra petroleumsvirksomheten innen 2030.

 NITO mener:

  • Det må legges til rette for en framtidsrettet norsk olje- og gassnæring som produserer med lave utslipp innenfor rammene av klimapolitikken.
  • Næringen må videreutvikles som motor for den grønne energi- og industriomstillingen.

Utfordringer for næringen

Petroleumsnæringen må sikres nødvendig kompetanse samtidig som landet er i en omstillingsfase med økt fokus på fornybar industri. Norge vil fortsatt være avhengig av petroleumsvirksomheten i mange tiår framover. Bransjen har stort behov for videreutvikling og forbedringer, både for å styrke helse, miljø og sikkerhet, for å få ned CO2-avtrykket, og for økt effektivitet.

NITO mener:

  • Olje- og energidepartementet og Petroleumstilsynet bør i større grad utnytte muligheten til å stille konsesjonskrav gjennom aktiv forvaltning, blant annet til satsing på IOR, EOR og andre relevante tiltak som kan forbedre HMS, klima etc.
  • For å dempe svingningene i aktivitetsnivå og sysselsetting i næringen bør det i større grad gjennomføres vedlikeholdsprosjekter og modifikasjoner når det er lite nybygging.
  • For å sikre et aktivitetsnivå som opprettholder og videreutvikler den norske kompetanse- og leverandørklyngen må det i konsesjonsvilkårene settes krav til videre- og etterutdanning, norsk språk, trepartssamarbeid, bedriftsintern opplæring og avsetting til fond for etterutdanning.
  • Kontraktene med leverandørene må omfatte midler til kompetansebygging, forbedring og tillitsvalgtarbeid.
  • Bransjen må bidra med oppdatert kunnskap om olje- og gassvirksomheten til videregående skole og universiteter og samfunnet ellers.

Standardisering, innovasjon og teknologiutvikling

Kun rundt halvparten av ressursene på norsk sokkel er utvunnet17, men mange av feltene har passert utvinningstoppen og deler av norsk kontinentalsokkel kan karakteriseres som en moden petroleumsprovins.

En rekke andre bransjer kan trekke veksler på den kunnskapsbanken norsk oljeindustri representerer. Teknologiutvikling vil være svært viktig også framover, blant annet for å redusere kostnadene og derigjennom generere ny lønnsom aktivitet.

NITO mener:

  • Sikring og sikkerhet er viktige satsingsområder for digitale løsninger i petroleumsnæringen, og krever spesialkompetanse for barrieretenking og endret risikobilde.
  • For å realisere potensialet som ligger i digitalisering og nye samhandlingsformer må det etableres retningslinjer, standarder og uavhengig tredjepartskontroll for eksempel i forhold av automatiserte, autonome systemer og deling av data.

HMS i petroleumssektoren

Teknologiutvikling fører til økt sikkerhet og effektivitet, men kan også medføre nye utfordringer som næringen må håndteres. Ny teknologi som bidrar til økt effektivitet og sikkerhet må tas i bruk. Næringen må følge opp at dette prioriteres av selskapene, og sørge for en kontinuerlig forbedring av HMS-nivået, også i tider med store omskiftinger og effektiviseringskrav. HMS-arbeidet bidrar også til effektive klima- og miljøkrav.

NITO mener:

  • Dersom HMS i petroleum skal preges av kontinuerlig forbedring, må alle faser av HMS-arbeidet med. Ingeniørene har en særskilt rolle spesielt i design- og planleggingsfasen.
  • Barrierene mot konsekvensene av utilsiktede feilhandlinger må få større oppmerksomhet relatert til digital sikkerhetstankegang, risikovurdering og barrierestyring. Dette må innarbeides i alle ledd fra designfase til implementering, med vekt på kompetanse, øvelser og tilsyn.
  • Norske arbeidsvilkår må gjelde i hele bransjen, også på flerbruksfartøy.

Petroleumsvirksomhet i nordområdene

Utvinning av petroleumsressurser i nord kan få stor betydning for sysselsetting, verdiskaping og kompetanseutvikling i regionen og landet for øvrig. Miljømessige hensyn må vektlegges sterkt i en vurdering av en eventuell åpning av områdene. NITO er opptatt av at landsdelen sikres de sysselsettingsmessige gevinstene ved eventuell utvinning av olje og gass i nordområdene.

NITO mener:

  • Det må i forkant av en eventuell åpning for petroleumsaktivitet i nordområdene gjøres tilpasninger i lovverk som skjerper krav til alle faser av aktivitet i områdene med tanke på miljøavtrykk og sterkt redusert risiko.
  • Det må stilles svært høye HMS-krav ved eventuell virksomhet i nordområdene. Det må legges opp til utvidet stasjonær beredskap.
  • Det må forskes på beredskapsteknologi spesielt for nordområdene
  • Vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter med krav til lokalt innhold må videreføres i forbindelse med økt virksomhet i nordområdene.
  • Det bør etableres en strategi for å utvikle kompetanse på alle områder og nivåer i landsdelen. Blant annet må det etableres relevante utdanninger i regionen.
  • Konsesjonsvilkårene må stille krav til bruk av kompetanse fra landsdelen og det må legges til rette for at kompetanse på alle nivå kan få reell mulighet til å arbeide på sokkelen.
  • Økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser må utredes for å møte framtida med økt aktivitet i nordøstpassasjen mest mulig beredt.
Energiforsyning

Ingeniørene og teknologene har en nøkkelrolle i en trygg og stabil energiforsyning. Den grønne omstilling vi som samfunn står overfor vil i stor grad baseres på massiv elektrifisering. Dette innebærer at etterspørselen etter ren fornybar kraft vil øke kraftig.

Om lag 95 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Det er dessuten fortsatt et stort potensial, ikke minst innen opprustning og vedlikehold av eksisterende vannkraftverk. Det må sikres gode rammebetingelser for investering og utvikling av eksisterende og nye vannkraftverk.

Det er også et stort potensial for energieffektivisering, som kan gjennomføres uten naturinngrep.

NITO mener:

  • Landets vannkraftressurser skal være i offentlig eie og forvaltes til beste for fellesskapet og storsamfunnet.
  • De offentlige eierne må gjennom et aktivt eierskap bruke sin innflytelse til å sikre kontinuerlig oppgradering, modernisering og utbygging av vannkraftforsyningen.

Norsk energiforsyning står overfor store utfordringer de nærmeste årene, knyttet til blant annet behov for investeringer, kostnadseffektivitet i systemet og strengere krav til forsyningssikkerhet og beredskap.

NITO mener:

  • Det er nødvendig med en forsterking av vedlikeholdet på nettet, raskere takt på utskifting til nytt utstyr og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg.
  • Alle utlandsforbindelser skal eies, driftes og reguleres av Statnett.
  • Konsekvensen av kablene bør erfares og evalueres før det eventuelt gis konsesjon til nye utenlandskabler.
Fornybar energi

Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi, ettersom rundt halvparten av energien vi bruker allerede kommer fra fornybare kilder, i hovedsak vannkraften. Gjennom forutsigbare rammebetingelser og gode, treffsikre virkemidler kan nasjonale og regionale myndigheter bidra til at fornybar energi og miljøteknologi danner utgangspunkt for framveksten av nye kunnskapsintensive næringer i Norge.

NITO mener:

  • Det er nødvendig med styrket forskningsinnsats og teknologiutvikling på fornybar energi. Det innebærer at det settes av nødvendige midler, og at for eksempel ordningen PILOT-E må videreføres.

Strukturendringer i næringen

Omstillinger preger energibransjen, og strukturendringer som fusjoner, oppkjøp og salg preger næringen. 

NITO har vært kritiske til et strengere krav om funksjonelt skille for nettselskaper i Norge enn i EU. Dette vil sannsynligvis medføre et økende konsolideringspress på lokale kraftselskap, og dermed større sentralisering av eierskapet på både produksjon og distribusjon. Dette vil kunne ha uheldige konsekvenser for den lokale beredskapen, i tillegg til tap av lokale kompetansearbeidsplasser.

NITO mener:

  • Kompetanse om lokale forhold og det å kjenne sitt eget nett er svært viktig.

Kompetanse

NITO har i lengre tid uttrykt bekymring over at kraftbransjen – både produsenter og nettselskaper – sliter med rekrutteringen av ingeniører. NITOs medlemmer innen energibransjen/kraftforsyningen har en gjennomsnittsalder på over 50 år. Bransjen sliter spesielt med lav kvinneandel og rekruttering av kvinner.

NITO mener: 

  • For å gjøre fornybarnæringen attraktiv for unge, må myndighetene, utdanningsinstitusjoner og næringen iverksette tiltak som å tilpasse fag og læreplaner, tilby lære- og praksisplasser som del av utdanning og markedsføre karrieremulighetene i energibransjen bedre.
  • For å sikre god og nok kompetanse innenfor fornybarnæringen må det legges opp til kunnskaps- og teknologioverføring fra olje-, gass- og petroleumsbransjen til fornybarbransjen. 
Digitalisering

Digitaliseringen innen energiforsyningen har stor betydning for framtidig forsyningssikkerhet, verdiskaping og klimavennlig teknologi. Massiv digitalisering vil på sikt forandre vilkårene for hele kjeden – fra produksjon, salg og transmisjon til kjøp og forbruk av energi.

NITO mener:

  • Myndighetene må styrke forsknings- og innovasjonsinnsatsen for å utvikle fleksible digitaliserte energisystemer tilpasset framtidas energiforsyning.
Klima og miljø

NITO jobber for en bærekraftig økonomisk vekst og en rettferdig omstilling til et lavutslippssamfunn og en sirkulær økonomi, der vi ivaretar naturmangfold og klima. Verdensledende teknologi og sterke fagmiljøer er nøkkelen til videre utvikling av lavutslippsløsninger, nye forretningsmodeller, fornybar energi og sirkulær økonomi. 

NITO mener:

Rettferdig omstilling

  • Vi trenger en helhetlig og langsiktig plan for rettferdig omstilling i Norge der myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere er involvert med mål om å skape nye arbeidsplasser, ivareta arbeidstakere og sette fart på omstillingen til et lavutslippssamfunn 
  • Norge bør opprette regionale kompetansefond som skal bidra til rettferdig omstilling innenfor utsatte næringer og regioner. Det er store regionale forskjeller i kompetansebehov. Kompetansefondet bør forvaltes av fylkeskommunene i samarbeid med arbeidslivets parter og utdanninginstitusjonene. 
  • Det må legges til rette for dialog og økt forståelse rundt interessekonflikter i klima- og miljødebatten.  

Sirkulær økonomi

  • Strategien for sirkulær økonomi må følges opp med midler til å gjennomføre tiltak og skape nye arbeidsplasser.
  • Det offentlige må i enda større grad stille krav til reduksjon av utslipp og sirkulære løsninger gjennom offentlige anskaffelser og innkjøp for å redusere miljøpåvirkning, fremme klimavennlige løsninger og stimulere næringslivet. 
  • Økonomiske rammeverk for næringslivet må tilrettelegge og stimulere til sirkulærøkonomi. 
  • For å øke miljøbevisstheten blant leverandører og forbrukere må det bli strengere krav til miljømerking, gjenvinning og gjenbruk.
  • NITO mener det bør opprettes et nasjonalt kommuneråd bestående av eksperter, som kan sikre en sirkulær innsats i kommunene. Rådet skal gi anbefalinger og illustrere hvordan klimamålene kan oppnås ved hjelp av kunstig intelligens og sirkulærøkonomiske grep.
  • For å bekjempe miljøproblemet med plast i havet bør myndighetene innføre avgift for plast som ikke kan resirkuleres, og etablere insentiver for å utvikle miljøvennlige alternativer til plast.

Teknologi og kunstig intelligens

  • Ordninger som Miljøteknologiordningen og Grønn plattform må videreføres for å sette fart på omstilling, innovasjon og nye arbeidsplasser.
  • Staten spiller en viktig rolle som investor i klimavennlig teknologi, og det statlige eide investeringsselskapet Nysnø bør derfor videreføres.   
  • Klima- og miljøpolitikken må sikre at det er mulig å dra nytte av tilgjengelige data innenfor sektorer for å redusere energi- og råvarebruk, avfall og utslipp. 
  • Det må gjennomføres flere tiltak for energieffektivisering med mål om å redusere utslipp. 

Klimatilpasning og infrastruktur

  • Infrastruktur for vann og avløp må utbedres gjennom oppgradering av eksisterende ledningsnett og tiltak mot overvann. 
  • Tekniske fagmiljøer i kommunene må styrkes. 
  • Myndighetene må vurdere alternative finansieringsordninger for kommunene for oppgradering av ledningsnett, og vann- og avløpstjenester, som for eksempel rentefrie lån til kommunene. 
  • Kommuner må i større grad etterspørre innovative teknologiske løsninger for å oppgradere infrastruktur som bidrar til å redusere kostnadene. Kompetansemiljøer må samarbeide om å videreutvikle teknologien «no dig».

Partssamarbeid om miljø og klima

  • For å bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene og grønn omstilling, skal NITO arbeide for klima- og miljøtiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. 

Grønn omstilling krever grønn kompetanse

  • For å bidra til realiseringen av miljøvennlig og framtidsrettet teknologi, må myndighetene investere mer i utdanning og forskning innenfor dette området.
  • Miljø- og bærekraftperspektiv bør integreres i læreplaner i alle tekniske fag ved norske universitet og høyskoler. 
  • For å tilby studieretninger som er i tråd med kompetansebehov i nye næringer, må det satses på oppbygging av nye fagmiljøer ved universiteter og høyskoler. 
  • Legge til rette for gode videreutdanninger innen fornybare fag for petroleumsutdannede ingeniører. 
  • Utdanningsinstitusjoner, spesielt høyskoler/universiteter må legge opp til tverrfaglige utdanningsveier, og som kan bidra til en omstilling fra petroleumsnæring til fornybarnæring.

Oversikt NITOs politikk

Lær om hele NITOs politikk gjennom NITOs politikkhefte:

NITOs politikkhefte 2021-2024