Gå til innhold
Vindmøller. Foto Shutterstock
Politikk

Energi, klima og miljø

Norge er en rik energinasjon. Energibehov, forsyningssikkerhet, klimahensyn og næringsutvikling må ses i sammenheng. Verdensledende teknologi, sterke fagmiljøer og bærekraftig omstilling er nøkkelen til videre utvikling.

Norge er en rik energinasjon. Våre energiressurser og ikke minst den kompetansen vi har utviklet, gir oss en viktig rolle som internasjonal leverandør av energi. Norge trenger en helhetlig politikk for langsiktig verdiskaping basert på våre rike energiressurser hvor energibehov, forsyningssikkerhet, klimahensyn og næringsutvikling ses i sammenheng. Verdensledende teknologi og sterke fagmiljøer er nøkkelen til videre utvikling.

Klima, sikker energiforsyning og konkurransekraft er viktige drivkrefter for utviklingen av energisektoren nasjonalt og internasjonalt. Digitalisering og fokus på forbrukere er trekk som vil prege utviklingen sterkt i årene som kommer.

NITO er grunnleggende positiv til regionalt og europeisk samarbeid innen energisektoren. Dette er viktig med tanke på blant annet forsyningssikkerhet og kraftutveksling. Eksport av gass til Europa er dessuten en svært viktig inntektskilde for Norge, som også kan bidra til reduserte klimagassutslipp i Europa. Vi mener Norge er tjent med å delta i det europeiske energimarkedet. Dessuten kan økt samarbeid bidra til å oppfylle klimamålene i Paris-avtalen. Norsk fornybar kraft kan spille en viktig rolle i overgangen fra fossil til fornybar energi i Europa.

Samtidig er prinsippet om nasjonal selvråderett over kritisk infrastruktur og norsk energiproduksjon- og distribusjon grunnleggende for NITO. Vi mener norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energitryggheten i Norge.

Stortinget vedtok våren 2018 at Norge skal slutte seg til EUs energimarkedspakke 3, som skal føre EU nok et skritt nærmere en felles energipolitikk og et felles energisystem. Energipakken vil innebære norsk deltagelse i ACER – EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndigheter innen energi.

Vi vet foreløpig ikke hvor stor del av eller hvordan det nye regelverket vil bli gjeldende i Norge. Det er ennå uklart hvordan hjemfallsrett, eierskapsstrukturer og råderett vil praktiseres i det nye energisamarbeidet. Energiunionen vil utvilsomt få stor betydning, og vil videreutvikles i årene som kommer. Det er avgjørende å følge opp hensynet til råderetten over landets verdifulle energiressurser framover.

Samspillet mellom teknologi og samfunn, samt vurderinger av bærekraft og ressurseffektivitet, blir ikke mindre viktig framover. Norge har en unik energisituasjon, ved at vi har en kraftforsyning nesten utelukkende basert på fornybar energi, stor tilgang til ytterligere fornybare energiressurser, en veletablert kraftforedlende industrisektor og rike gassressurser som kan foredles til ren energi. Ikke minst har vi opparbeidet en unik og verdensledende kompetanse innen både olje-, gass-, offshore- og vannkraftteknologi.

Olje-, gass- og leverandørindustrien
Tilnærmet all olje og gass som produseres i Norge eksporteres; Norge er verdens tredje største gasseksportør. Vår oljeproduksjon dekker 2 prosent av verdens samlede etterspørsel, vår gassproduksjon rundt 3 prosent av det globale gassforbruket og 25 prosent av EUs gassbehov. Storbritannia har hatt sin første kullfrie dag grunnet import av norsk gass.

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi, og næringen skaper store ringvirkninger både lokalt og regionalt. I 2017 bidro petroleumsnæringen med 180 milliarder kroner til statskassen. Det tilsvarer over 30 000 kr per innbygger. Denne næringen, med de ekstremt lønnsomme arbeidsplassene og betydelige statlige inntektene den genererer, er avgjørende for vårt velferdsnivå.

Norge har en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri. På 2000-tallet har leverandørindustrien også utviklet seg til å bli Norges nest største eksportnæring, etter salg av olje og gass.

Næringen bidrar til viktig sysselsetting i hele landet, samt verdensledende spisskompetanse. Ifølge NORCE er sysselsettingen i petroleumsrelatert industri sommeren 2018 på ca 140 000 personer. Inkluderes andre bedrifter som leverer til petroleums- og leverandørbedriftene anslår Norsk olje og gass den samlede sysselsettingen til 195 000 personer. Alle fylker og nesten alle kommuner i Norge har innbyggere som er sysselsatte i petroleumsrelaterte virksomheter.

Utfordringer for næringen

NITO mener:

  • Det bør utarbeides langsiktige, kontinuerlige, sekvenserte og helhetlige planer for leting, nybygg, tie-in av små satellittfelt, vedlikehold, modifikasjoner og demolering.
  • Det må ikke settes i gang for mye aktivitet samtidig, slik at kapasiteten blir sprengt og kostnadene stiger i taket.
  • Olje- og energidepartementet og Petroleumstilsynet bør i større grad utnytte muligheten til å stille konsesjonskrav gjennom aktiv forvaltning, blant annet til satsing på IOR, EOR og andre relevante tiltak som kan forbedre HMS, klima etc.
  • For å dempe svingningene i aktivitetsnivå og sysselsetting i næringen bør det i større grad gjennomføres vedlikeholdsprosjekter og modifikasjoner når det er lite nybygging
  • For å sikre at næringen opprettholder og videreutvikler sitt konkurransefortrinn som teknologisk ledende i verdenssammenheng, må petroleumslovens §1 i større grad gjøres gjeldende, og at det settes krav til arbeidsplasser i hele landet gjennom norsk leverandørindustri.
  • For å sikre et aktivitetsnivå som opprettholder og videreutvikler den norske kompetanse- og leverandørklyngen må det i konsesjonsvilkårene settes krav til videre- og etterutdanning, norsk språk, trepartssamarbeid, bedriftsintern opplæring og avsetting til fond for etterutdanning.

Etter en lang og kraftig opptur fra begynnelsen av 2000-tallet har petroleumsrelatert industri siden 2013-2014 vært inne i en krevende periode med store nedbemanninger. Gjennom 2017 har nedgangen flatet ut, og i 2018 forventes det kraftig oppbemanning i leverandørindustrien. Det er imidlertid grunn til bekymring over de langsiktige utsiktene.

Årsakene bak krisen var sammensatte, men den eskalerte voldsomt som følge av synkende oljepris.

Les mer om krisen i oljenæringa:Om lag 50 000 jobber forsvant i perioden 2013-2018.

Næringen har gjort mye for å kutte kostnader. Det er satt i verk et bredt spekter av tiltak både i planleggings‐, gjennomførings‐ og driftsfasene. Samtidig har oljeprisen steget. Det har ført til at selskapene nå ser flere lønnsomme muligheter. Ifølge Oljedirektoratet har prosjektene som vedtas nå generelt god lønnsomhet og kan tåle en oljepris helt ned mot 30‐40 dollar per fat. 

Gjennom 2017 har nedgangen flatet ut, og gjennom 2018 forventes det oppbemanning i leverandørindustrien. Investeringene ventes å øke fra 2018 til 2020, men fra 2021 indikerer prognosen et fall i investeringsnivået. Det er grunn til bekymring over de langsiktige utsiktene. Det er behov for mer aktivitet lenger fram i tid, men de neste store prosjektene mangler. Selv om gigantfeltet Johan Sverdrup gir et visst oppsving på kort sikt, vil vi neppe komme tilbake til oljetoppen på begynnelsen av 2000-tallet.

Utfordringen for olje- og gassnæringen som helhet i 2018 er at det ikke er funnet ressurser til å opprettholde dagens nivå i olje- og gassproduksjonen etter 2025 . NITO mener at det er det viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig også etter 2022.

Det er behov for mer forutsigbarhet og stabilitet i olje- og gassnæringen. Ifølge forskningsinstituttet IRIS vil det fram til 2022 bli behov for mellom 24 000 og 28 000 nye ansettelser i oljenæringen. Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt over de forskjellige selskapenes investeringsplaner er bunnen nådd, og i 2018 og 2019 skal det investeres 321 milliarder kroner i næringen. På kort og mellomlang sikt går det bedre i oljenæringen. Det er en del store utbygginger som trekker ressurser, og det er også beslutninger i vente som kommer til å skape aktivitet. Men dersom det ikke kommer nye funn, vil pilene peke nedover fra tidlig på 2020-tallet. Her er det potensiale for en ny «bonanza», med en påfølgende bratt nedtur. Det er viktig å unngå de voldsomme svingningene i aktiviteten. Næringen har et ansvar for å holde igjen, fase aktivitet jevnt og unngå uforsvarlige overbud mot hverandre.

Standardisering, innovasjon og teknologiutvikling

NITO mener:

  • Sikring og sikkerhet er viktige satsingsområder for digitale løsninger i petroleumsnæringen, og krever spesialkompetanse for barrieretenking og endret risikobilde.
  • For å realisere potensialet som ligger i digitalisering og nye samhandlingsformer må det etableres retningslinjer, standarder og uavhengig tredjepartskontroll for eksempel i forhold av automatiserte, autonome systemer og deling av data.

Knapt halvparten av ressursene på norsk sokkel er utvunnet, men mange av feltene har passert utvinningstoppen og deler av norsk kontinentalsokkel kan karakteriseres som en moden petroleumsprovins.

En rekke andre bransjer kan trekke veksler på den kunnskapsbanken norsk oljeindustri representerer. I 2014 ga Norsk olje og gass ut en beskrivelse av 26 eksempler på teknologioverføring fra olje- og gassektoren. Overvåking av hjertepasienter og finanstransaksjoner, lading av el-biler og romfart er noen eksempler. I 2017 kom oppfølgeren «Teknologioverføringer fra olje- og gassektoren», med eksempler blant annet innenfor fornybar energi, medisin, helse, romfart, havbruk, fastlandsindustri, bygg og anlegg og reiseliv .

Teknologiutvikling vil være svært viktig også framover, blant annet for å redusere kostnadene og derigjennom generere ny lønnsom aktivitet. NITO mener at satsing på prosjektrettet teknologiutvikling kan bidra til å finne kostnadseffektive løsninger for videre utvikling av norsk sokkel. Ny teknologi som innebærer automatisering av arbeidsoppgaver venter på å bli tatt i bruk. Det er avgjørende at bransjen/næringen i tilstrekkelig grad klarer å samarbeide på tvers for å dele på kostnader til å satse på ny teknologi og effektivisering av operasjonene. De siste årene har vært krevende, og næringen har gjort store omlegginger og forbedringer. Forenkling og standardisering har vært avgjørende.

Høy effektivitet, produktivitet, HMS og karboneffektivitet er avgjørende for konkurranseevnen til olje- og gassnæringen i en tid som kjennetegnes av skjerpet konkurranse i et endret globalt energimarked. Omstillingsarbeidet i de kommende årene vil preges av nye samarbeidsmåter mellom aktørene, digital teknologi og et behov for høyt endringstempo.

HMS i petroleumssektoren

NITO mener:

  • Dersom HMS i petroleum skal preges av kontinuerlig forbedring, må alle faser av HMS-arbeidet med. Ingeniørene har en særskilt rolle spesielt i design- og planleggingsfasen.
  • Barrierene mot konsekvensene av utilsiktede feilhandlinger må få større oppmerksomhet relatert til digital sikkerhetstankegang, risikovurdering og barrierestyring. Dette må innarbeides i alle ledd fra designfase til implementering, med vekt på kompetanse, øvelser og tilsyn.

Det har dessverre vært noen alvorlige, uønskede hendelser de siste årene. NITO har fulgt sakene nøye og vært en viktig bidragsyter med tanke på oppfølging, forebygging og tiltak.

Det er vanskelig å påvise hvorvidt de alvorlige hendelsene som har oppstått de siste årene kan kobles direkte opp mot effektivisering og nedskjæring i petroleumsnæringen, men det kommer tydelig fram at opplevd risiko har økt samtidig som psykososialt arbeidsmiljø har blitt verre. Samtidig vet vi at det har vært kutt i og utsettelse av vedlikehold som kom i forkant av kutt i forbindelse med fall i oljeprisen. Beslutningstakerne må hele tiden se på hvor det er fornuftig å effektivisere og kutte, og ha nok kompetanse til å kunne gjøre akkurat det

NITO har vært en aktiv del i Arbeids- og sosialdepartementets arbeidsgruppe om HMS-tilstanden og utvikling av sikkerhet i norsk petroleumsnæring, som har vært premissleverandør til Stortingsmelding 12 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten . NITO ble i 2018 invitert inn i Sikkerhetsforum, som er den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i næringen og myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og på land. Dette innebærer at ingeniørene - som er premissgivere for design og tidligfase, også blir med i det viktige trepartssamarbeidet for å hindre storulykker, forebygge helseskader og sikre gode, trygge arbeidsplasser.

Arbeids- og sosialdepartementet har også forlenget partssamarbeidet med å se på HMS for flerbruksfartøy, og NITO sitter også i dette arbeidsutvalget som skal levere rapporten i slutten av 2018. NITO har også blitt invitert med i Regelverksforum og Regelverkskompetanseforum, som også trygger sikkerhet gjennom enklere og tydeligere regelverk å styre etter.

Kunnskap og ny teknologi er i rask utvikling i petroleumsvirksomheten. Teknologiutvikling fører til økt sikkerhet og effektivitet, men kan også medføre nye utfordringer som næringen må håndteres. Ny teknologi som bidrar til økt effektivitet og sikkerhet må tas i bruk. Næringen må følge opp at dette prioriteres av selskapene, og sørge for en kontinuerlig forbedring av HMS-nivået, også i tider med store omskiftinger og effektiviseringskrav. HMS-arbeidet bidrar også til effektive klima- og miljøkrav.

I stortingsmeldingen knytter regjeringen tydelig kompetanse til forsvarlig drift. Det sies imidlertid ikke noe om utfordringene dette kan medføre, og det stilles heller ikke krav til næringen om hvordan dette skal håndteres. Digitale teknologier har risiko både for bevisste anslag og utilsiktede feilhandlinger. Sannsynligheten for utilsiktede feilhandlinger med risikopotensiale kan i praksis være større enn bevisste anslag som krever mest fokus på sikring. Det er derfor ekstremt viktig at man har fokus på sikkerhet og sikring samtidig, ettersom dette henger nøye sammen.

Petroleumsvirksomhet i nordområdene

NITO mener:

  • En avgjørelse på om nordområdene skal vernes eller utbygges må baseres på kunnskap. NITO mener det må gjennomføres konsekvensutredninger for å avdekke alle trusler og muligheter før en beslutning. Det må i forkant gjøres tilpasninger i lovverk som skjerper krav til alle faser av aktivitet i områdene med tanke på miljøavtrykk og sterkt redusert risiko.
  • Det må stilles svært høye HMS-krav ved virksomhet i nordområdene. Petroleumstilsynet må styrkes for å håndtere virksomhet i nord.
  • Det må legges opp til utvidet stasjonær beredskap.
  • Det må forskes på beredskapsteknologi spesielt for nordområdene.
  • Det bør etableres en ISO-komite for arktiske strøk.
  • Vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter med krav til lokalt innhold må videreføres i forbindelse med økt virksomhet i nordområdene.
  • Det bør etableres en strategi for å utvikle kompetanse på alle områder og nivåer i landsdelen. Blant annet må det etableres relevante utdanninger i regionen.
  • Konsesjonsvilkårene må stille krav til bruk av kompetanse fra landsdelen og det må legges til rette for at kompetanse på alle nivå kan få reell mulighet til å arbeide på sokkelen.
  • Økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser må utredes for å møte framtida med økt aktivitet i nordøstpassasjen mest mulig beredt.

Olje- og gassnæringen er en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling av hele landet, og vil være det også framover. NITO har i innspill til forvaltningsplan for nordområdene framhevet at utvinning av petroleumsressurser i nord vil få stor betydning for sysselsetting, verdiskaping og kompetanseutvikling i regionen og landet for øvrig.

Tidligere undersøkelser har vist at NITOs medlemmer er positive til utbygging av petroleumsutvinning i nordområdene. NITO har gått inn for konsekvensutredninger i Barentshavet, Lofoten og Vesterålen og Senja, fordi det vil være avgjørende for å vurdere de samlede konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn på en åpen og demokratisk måte. NITO er opptatt av at landsdelen sikres de sysselsettingsmessige gevinstene ved utvinning av olje og gass i nordområdene.

NITO legger stor vekt på de helhetlige forvaltningsplanene som balanserer oljenæringens interesser mot andre hensyn, ikke minst miljøhensyn. Tillatelser til ny virksomhet skal være basert på føre-var prinsippet og strenge krav til miljø og sikkerhet. Miljømessige hensyn må vektlegges sterkt i en vurdering av en eventuell åpning av områdene.

NITO har vært skeptisk til varig vern av noen områder, ettersom det innebærer at man låser områder for all framtid, uavhengig av teknologiutvikling og eventuelt andre miljøfremmende tiltak. NITO har imidlertid understreket at petroleumsvirksomhet i nordområdene må underlegges strenge miljøkrav, og det må sikres en godt utbygd oljevernberedskap. Vi anerkjenner at det må legges spesielt stor vekt på hensynet til fiskerinæringen, reiselivet og vernet av de unike naturområdene på og rundt Moskeneshalvøya.

NITO ønsker havbunns gassproduksjon i havområdet rundt Lofoten om det er tilstrekkelig grunnlag for produksjon og en konsekvensutredning tilsier at det er tilrådelig. Konsekvenser ved lekkasje vil være begrenset, og erfaring viser at fiskebestanden øker der det lages kunstige rev. Dette kan bidra til å sikre inntekter, arbeidsplasser og renere energi enn kull til markedet, slik at energibehovet dekkes med lavere CO2-utslipp.

Økende internasjonal maritim trafikk gjennom nordøstpassasjen vil føre til større eksponering og risiko for miljøskader og -ulykker. Det vil være økende behov for oljevernberedskap fra Finnmark til Nordland uavhengig av norsk aktivitet. Norsk petroleumsindustri har erfaring på dette i Nordsjøen og Norskehavet som bør videreføres/-utvikles.

Energiforsyningen og fornybarnæringen

NITO mener:

  • Landets vannkraftressurser skal være i offentlig eie og forvaltes til beste for fellesskapet og storsamfunnet.
  • De offentlige eierne må gjennom et aktivt eierskap bruke sin innflytelse til å sikre kontinuerlig oppgradering, modernisering og utbygging av vannkraftforsyningen.
Kraftforsyningen utgjør kritisk infrastruktur, og sikker energiforsyning er en forutsetning for at et moderne samfunn skal kunne fungere. Fornybarnæringen omsetter for rundt 70-75 milliarder kroner årlig og sysselsetter over 20.000 årsverk.

Næringen er den største verdiskaperen i norsk fastlandsindustri og bidrar med opptil 50 milliarder kroner til fellesskapet årlig gjennom skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere. NITO har om lag 3000 medlemmer innen energiforsyningen, og vi er dermed den nest største fagorganisasjonen på dette feltet.

Det moderne samfunnet stiller store krav til stabil og sikker forsyning av strøm. Ingeniørene og teknologene har en nøkkelrolle i en trygg og stabil energiforsyning.

Om lag 95 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Vannkraften har mange fordeler – den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon. Det er dessuten fortsatt et stort potensialt, ikke minst innen opprustning og vedlikehold av eksisterende vannkraftverk. Det må sikres gode rammebetingelser for investering og utvikling av eksisterende og nye vannkraftverk. Skjerping av vannkraftskatten hindrer viktige investeringer i fornybar energi.

NITO mener:

  • Det er nødvendig med en forsterking av vedlikeholdet på nettet, raskere takt på utskifting til nytt utstyr og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg.
  • Alle utlandsforbindelser skal eies, driftes og reguleres av Statnett.
  • Konsekvensen av kablene bør erfares og evalueres før det eventuelt gis konsesjon til nye utenlandskabler.

Norsk energiforsyning står overfor store utfordringer de nærmeste årene, knyttet til blant annet behov for investeringer, kostnadseffektivitet i systemet og strengere krav til forsyningssikkerhet og beredskap.

Kraftnettet er sårbart for eksterne påkjenninger som ekstremvær, ulykker, slitasje og press på kapasiteten i linjene. Utfall, det vil si når strømmen blir brutt, kan sette liv og helse i fare og er dessuten svært kostbart. Et langvarig strømbrudd vil lamme vårt moderne samfunn totalt.

Investeringstakten er økende, og både sentralnett og regionalnett står foran store oppgraderinger i årene som kommer. NITO mener likevel at forsyningssikkerheten flere steder i landet ikke er god nok.

Selv om man bygger nett for å løse problemer med effektsvikt og kraftunderskudd, vil det alltid være hendelser det ikke er mulig å gardere seg mot.

Ny fornybar energi

NITO mener:

  • Det er nødvendig med styrket forskningsinnsats og teknologiutvikling samt videreutvikling av industrielle anlegg innen fornybar energi.
  • Det må bevilges mer midler til utviklingen av miljøvennlig energiteknologi og ordningen PILOT-E må videreføres.
  • Myndighetene må stimulere til opprettelse av flere næringsklynger innenfor fornybarbransjen, blant annet gjennom Norwegian Innovation Clusters (Innovasjon Norge)

Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi, ettersom rundt halvparten av energien vi bruker allerede kommer fra fornybare kilder, i hovedsak vannkraften. Vi har i tillegg et stort potensial innenfor nye former for fornybar energi, ikke minst vind- og solkraft.

Kostnader ved produksjon av fornybar energi har avtatt mye raskere enn antatt, og sol- og vindkraft er allerede konkurransedyktig i forhold til nye fossile kraftverk i flere land. Her har Norge allerede en god teknologi- og kompetansebase, og det finnes et klart potensial for å kunne konkurrere på internasjonale markeder.

Etterspørsel etter solkraft er i stor vekst, og står i dag for en vesentlig verdiskaping og eksport, spesielt innen leverandørindustrien og materialer til solceller og teknologi. Havvind er allerede den største nasjonale fornybare eksportnæringen. Bærekraftig bioenergi og hydrogen er også potensielle viktige energikilde og -bærer i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt.

Gjennom forutsigbare rammebetingelser og gode, treffsikre virkemidler kan nasjonale og regionale myndigheter bidra til at fornybar energi og ny miljøteknologi danner utgangspunkt for framveksten av nye kunnskapsintensive næringer i Norge. Næringsklynger er nøkkelen til å utvikle den gryende og fortsatt sårbare fornybarbransjen. I dag (2018) er det overraskende få etablerte klynger på fornybarområdet. Det er spesielt viktig at det innenfor Innovasjon Norges klyngeprogram (Norwegian Innovation Clusters) også er rom for miljøer som arbeider med hittil uprøvd teknologi, nye forretningsmodeller og nye markedsløsninger.

Strukturendringer i næringen

Omstillinger preger energibransjen, og strukturendringer som fusjoner, oppkjøp og salg er stadig mer aktuelt.

Både regjeringen og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) er tydelige på at de ønsker en bransje med færre enheter. En del aktører i bransjen mener at en restrukturering mot større og færre enheter vil gi betydelige synergieffekter, og at større virksomheter vil redusere den finansielle sårbarheten knyttet til store og langsiktige investeringer. Andre mener en slik restrukturering vil svekke kompetansen og forsyningssikkerheten i distriktene.

NITO mener at kompetanse om lokale forhold og det å kjenne sitt eget nett er svært viktig, og NITO beklager derfor at kompetanseforskriften for energiforsyningen er opphevet.

Det er i dag store forskjeller i nettleien i ulike deler av landet. Nettet er naturlige monopol der kundene ikke kan velge en annen leverandør. Dagens nettutjevningsordning har ikke vært i nærheten av å jevne ut de forskjellene i nettleien. Hovedargumentet mot utjevning i nettleien er at én landsdekkende nettleie vil redusere nettselskapenes motivasjon til å drive mest mulig effektivt. Stortinget har bedt regjeringen utrede ulike modeller for nettutjevning. Utredningen ventes høsten 2018. NITO ønsker en utjevning av nettleien uten at det går ut over effektiviteten i systemet.

Kompetanse

NITO mener:

  • For å gjøre fornybarnæringen attraktiv for unge, må myndighetene, utdanningsinstitusjoner og næringen iverksette tiltak som å tilpasse fag og læreplaner, tilby lære- og praksisplasser som del av utdanning og markedsføre karrieremulighetene i energibransjen bedre.
  • For å sikre god og nok kompetanse innenfor fornybarnæringen må det legges opp til kunnskaps- og teknologioverføring fra olje-, gass- og petroleumsbransjen til fornybarbransjen. Dette kan skje gjennom å opprette en plattform for innovasjon og næringsutvikling med samme modell som «Pumps and Pipes».

Energiforsyningen er i stadig utvikling. Digitalisering blir stadig viktigere og kunnskap om IKT er viktig. Det er avgjørende at ingeniører og teknologer får ny kunnskap og at kompetanse opprettholdes og videreutvikles, og at selskaper klarer å rekruttere folk med riktig og tverrfaglig kompetanse. Mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, myndighetene og næringslivet vil være et viktig bidrag til dette.

NITO har i lengre tid uttrykt bekymring over at kraftbransjen – både produsenter og nettselskaper – sliter med rekrutteringen av ingeniører. NITOs medlemmer innen energibransjen/kraftforsyningen har en gjennomsnittsalder på over 50 år, og rekruttering til bransjen har vært utfordrende. På den andre siden viser en undersøkelse gjennomført av NITO i 2017 blant nærmere 500 ingeniør- og teknologstudenter at 21,5 prosent av dem ønsker å jobbe innenfor fornybarnæringen og tjenester knyttet til miljøvennlig utvikling. Dette kan bidra til økt rekruttering om karrieremulighetene innenfor kraftbransjen markedsføres godt.

Kompetansen og teknologiutviklingen i olje- og gassindustrien kan og bør komme fornybarindustrien til gode. NITO ønsker å synliggjøre kompetansen som finnes i petroleumssektoren, og at teknologien og kompetansen innen sektoren blir kjent for og brukt i andre sektorer.

Digitalisering

NITO mener:

  • Myndighetene må styrke forsknings- og innovasjonsinnsatsen for å utvikle fleksible digitaliserte energisystemer tilpasset framtidas energiforsyning
  • Økonomisk «straff» for lokal produksjon av strøm som forbrukes lokalt må fjernes.

Digitaliseringen innen energiforsyningen er godt i gang, og har stor betydning for framtidig forsyningssikkerhet, verdiskaping og klimavennlig teknologi47. Massiv digitalisering vil på sikt forandre vilkårene for hele kjeden – fra produksjon, salg og transmisjon til kjøp og forbruk av energi. Vi beveger oss fra et mer statisk kraftsystem med store og sentraliserte enheter, til et mer fleksibelt og integrert system der kraftproduksjonen foregår på mange måter og steder, med sol-, vind- og bioenergi, i tillegg til eksisterende vannkraft.

Vi vil også i større grad se at energiproduksjonen flyttes nærmere der elektrisiteten forbrukes, ett eksempel på dette er solcellepanel på bygg. Siden sol og vind ikke er like stabilt som vannkraft, fordrer det et mer fleksibelt energisystem og et endret forbruksmønster. Skal Norge bevare en ledende posisjon på verdensmarkedet er vi nødt til å utvikle nye teknologiske løsninger.

«Smart grid» er en betegnelse på hvordan energisektoren kan ta i bruk IKT for å utnytte infrastrukturen bedre, og smarte energisystemer kan være en del av løsningen for å redusere klimautslipp. Siden strøm er ferskvare må all strøm brukes med en gang den er produsert. Med smart grid vil strømforbruket kunne tilpasses fordi forbruk og produksjon kobles sammen via internett. Dette gir mye bedre informasjon om forbruk og pris. Innen 2019 skal for eksempel smarte strømmålere (AMS) være installert i alle norske hjem. I tillegg til redusert el-forbruk vil det bli lettere å dekke strømforbruket med sol, vind og bioenergi fordi samfunnets totale strømforbruk vil spres bedre utover døgnet.

Klima og miljø

Omstilling til et lavutslippssamfunn er nødvendig for å oppnå bærekraftig utvikling. Norske ingeniører og teknologer er helt sentrale i dette arbeidet, og kan dessuten bidra utover landegrensene med kunnskap om blant annet fornybarteknologi, håndtering av vann og energieffektivisering, og designe og utvikle nye miljøvennlige produkter og teknologi som også andre land kan ta i bruk.

Parisavtalen, som trådte i kraft i 2016, er en rettslig bindende avtale med mål om å redusere klimagassutslipp og holde den globale temperaturstigningen godt under to grader. Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990.

NITO støtter beslutning om at Norge skal samarbeide med EU om felles oppfyllelse av klimamålene. Samtidig er det viktig at norske myndigheter fører en proaktiv klimapolitikk slik at mye av kuttene på 40 prosent tas i Norge, og ikke gjennom kvotehandel med EU. Vi mener næringslivet vil være tjent med dette, fordi det vil kunne føre til teknologisk nytenking og gi norske bedrifter et globalt konkurransefortrinn.

Norsk industri er blant verdens reneste, men kan fortsatt bli bedre. For å oppnå klimamålene trengs det utslippsreduksjoner og tiltak i alle sektorer. Fangst og lagring av CO2 må realiseres. Det må satses mer på fornybar energi, eksisterende teknologi for klimagassutslipp må tas i bruk og ny teknologi utvikles.

Et bærekraftig samfunn krever at man omstiller seg fra en bruk-og-kast-økonomi, til å tenke livsløp, varige produkter og design, gjenbruk og miljø. Sirkulær økonomi er en viktig motor i denne omstillingen, og et område der ingeniører og teknologer kan bidra til at Norge går i tet. Strenge miljøkrav, tilgang på god kompetanse og verdensledende teknologi kan bidra til flere norske arbeidsplasser og gjøre bedriftene konkurransedyktige, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene.

Bærekraftig utvikling

«Det fins ingen jobber på en død planet» er slagordet til den internasjonale fagbevegelsens i klimasaken. Det er en god illustrasjon på hvorfor NITO skal jobbe for å oppfylle bærekraftsmålene, og den viktige rollen ingeniører og teknologer har når det kommer til å stoppe klimaendringene, som er bærekraftsmål 13: Klimaendringene må begrenses for å sikre et godt livsgrunnlag for framtidige generasjoner og bærekraftig utvikling.

For å oppnå de globale målene, må tiltakene skje lokalt. NITO skal bidra til oppfyllelsen av målene hvor våre medlemmer har en unik kompetanse. For å skape bærekraftig vekst skal vi samtidig fremme forskning, innovasjon og implementering av ny og miljøvennlig teknologi i store deler av samfunnet.

Gjennom grønn omstilling og energieffektivisering kan forbruk og produksjon i Norge også bli mer bærekraftig. Med norsk ingeniør- og teknologekspertise kan vi skape klima- og miljøvennlig løsninger for resten av verden. Gjennom en omstilling til sirkulær økonomi som vil si miljøvennlig produksjon av varer og tjenester, ressurseffektivitet, og bruk av miljøvennlig teknologi og industriprosesser, kan norske bedrifter og arbeidstakere bidra til oppfyllelsen av bærekraftsmål 9 om innovasjon og infrastruktur. NITO skal jobbe for å skape rammer for et anstendig og inkluderende arbeidsliv når denne omstillingen finner sted.

Norske ingeniører og teknologer bidrar til å oppfylle bærekraftsmål 6 som skal sikre god forvalting av vann, bærekraftig uttak og gode sanitærforhold.

Energieffektiviserende tiltak i offentlig og privat sektor, og utvikling av fornybar energi og teknologi som skal gjøre fossilt brensel renere, bidrar til oppfyllelsen av bærekraftsmål 7. Ved å utvikle alternativer til plast og bedre systemer for avfallshåndtering og ny teknologi for opprydding av plast i havet, kan våre medlemmer bidra til bærekraftsmål 14 - Livet i havet oppfylles.

På verdens vanndag 22. mars signerte NITO en samarbeidsavtale med Ingeniører Uten Grenser (IUG). Organisasjonene har felles mål i å fremme teknologisk kompetanse, og begge har troen på at teknologisk kompetanse er grunnleggende for å nå flere av FNs bærekraftsmål. FNs sjette bærekraftsmål er «rent vann og gode sanitærforhold». Ingeniørkompetanse er avgjørende for å nå dette målet, og norske ingeniører kan bidra til å oppfylle dette målet både hjemme og ute.

Ingeniører Uten Grenser (IUG) fremmer utvikling gjennom å formidle ingeniørkompetanse til norske bistandsorganisasjoner. Hvert år gjennomfører de en rekke oppdrag verden over for norske bistandsprosjekter, hvor kvalifiserte ingeniører er bidraget.

For å øke bevissthet og kompetanse rundt bistandsarbeider, tilbyr de også støtte til studenter som ønsker å skrive bistandsrelatert bachelor- eller masteroppgave: Bachelor og Master med mening. IUG er en medlemsbasert organisasjon, med partnere i norsk næringsliv og bistandssektor. De ble etablert i 2011 og er tilknyttet Ingeniører Uten Grenser globalt gjennom Engineers Without Borders (EWB).

Ingeniørenes og teknologenes rolle

Ingeniører og teknologer er de som er best i stand til å håndtere mange av dagens og framtidas utfordringer innenfor klima og miljø.

NITOs medlemmer kan analysere, utvikle og implementere tekniske løsninger og miljøvennlige produkter, og bidra til energieffektivisering innenfor store utslippssektorer som industri, bygg og anlegg, olje- og petroleum og samferdsel, og utvikling av fornybar energi. Her følger også et etisk ansvar ved at ingeniører og teknologer må vise respekt for samspillet mellom teknologi og være åpen rundt konsekvenser av teknologi for miljø og samfunnet.

NITO mener at Norge er tjent med å få flere ingeniører og teknologer inn i politiske verv, beslutningsprosesser og rådgivende utvalg. Det vil kunne sikre at vi har politikere og beslutningstakere som forstår seg på ny teknologi og kan utnytte handlingsrommet som ligger der.

Sirkulær økonomi – en motor for grønn omstilling.

NITO mener:

  • Norge trenger en framtidsrettet strategi for hvordan vi skal omstille til bærekraftig og sirkulær økonomi.
  • For å stimulere næringslivet til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger må myndighetene bidra til grønn omstilling gjennom offentlige insentiver og virkemidler, som grønne anskaffelser og innkjøp.
  • Økonomiske rammeverk for næringslivet må tilrettelegge og stimulere til sirkulærøkonomi.
  • For å øke miljøbevisstheten blant leverandører og forbrukere må det bli strengere krav til miljømerking, gjenvinning og gjenbruk.
  • I bygg- og anleggsbransjen bør det stilles krav om 30 prosent gjenvunnet/gjenbrukt materialer i nybygg.

Vår tids lineære økonomi, hvor vi bruker og kaster gjenstander i høyt tempo, har skapt stor velstand. Samtidig har det også ført til overforbruk av ressurser og land, og påkjenningen på klima og miljø har vært stor.

Sirkulær økonomi handler om å redusere materialforbruket vårt og utvikle varige og miljøvennlig produkter, tjenester og teknologi som kan vedlikeholdes, videreutvikles, deles og gjenbrukes, samtidig som man skaper verdier. Vi må tenke bærekraft i hele verdikjeden, ved å utvikle nye forretningsmodeller der avfall nesten elimineres, parallelt med ny og grønn verdiskaping.

NITO mener norske myndigheter må jobbe for en ambisiøs strategi for sirkulær økonomi som omfatter hele næringslivet. Det vil kunne skape flere arbeidsplasser og styrke vår konkurranseevne på verdensmarkedet, ved at vi kan tilby bærekraftige produkter, teknologi og tjenester som bidrar til å minimere avfall.

Myndighetene må også sørge for fleksible virkemidler som gjør det mulig å implementere nye forretningsmodeller og løsninger innenfor eksisterende eller nytt regelverk.

Grønn industri

NITO mener:

  • CO2-kompensasjonsordningen må videreføres.

En grønnere industri er en viktig forutsetning for omleggingen til et lavutslippssamfunn. I 2015 sto utslippene fra norsk industri for 22 prosent av totale utslipp her i landet, i følge Miljødirektoratet. I global sammenheng bidrar Norge med ca 0,6 prosent av verdens CO2-utslipp.

Norge kan gjennom å utvikle bærekraftige løsninger, basert på god tilgang på høy kompetanse og verdensledende teknologi, både sikre seg et internasjonalt konkurransefortrinn, og i global sammenheng bidra med høyteknologiske løsninger for å sikre reduksjon av klimagassutslipp og oppnåelse av Parisavtalen.

Samtidig er det å forhindre utflytting av industri til land som stiller færre miljøkrav, og dermed har mer forurensende industri, også et bidrag til å bremse den globale oppvarmingen. Vi skal redusere norske klimagassutslipp, samtidig som vi unngår karbonlekkasje, og sikrer norske arbeidsplasser.

En omstilling til et lavutslippssamfunn må være rettferdig, og krever samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgivere og lokale og nasjonale myndigheter.

NITO mener at dialogen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene må styrkes i arbeidet med å skape et lavutslippssamfunn. Samtidig ligger det store muligheter for næringslivet i omstillingen til lavutslippssamfunnet, og den nasjonale klimapolitikken må bidra til verdiskaping og arbeidsplasser.

Fangst og lagring av CO2 må realiseres

NITO mener:

  • For å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering innenfor industrien må det bevilges tilstrekkelige midler.
  • For å på sikt kunne inngå avtaler om infrastruktur og karbonlagring under havbunnen i Nordsjøen, må regjeringene starte og styrke dialogen med landene på kontinentet og rundt Nordsjøen.
  • Realisering av verdikjeder rundt CCS bør vurderes også i forhold til EU sin politikk rundt energiforsyningssikkerhet og karbonavtrykk/utslipp.
  • For å fortgang i forskning og utvikling på CCS må det etableres en global CO2-avgift.

FNs klimapanel har i sine beregninger lagt til grunn omfattende bruk av fangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage – CCS) for å holde den globale oppvarmingen under to grader.

NITO støtter FNs klimapanels konklusjoner, og mener at fullskala karbonfangst og -lagring må realiseres. Å gjøre denne teknologien tilgjengelig er også en forutsetning for at ikke bare Norge, men verden, skal klare å begrense den globale oppvarmingen og nå målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen.

Det er et stort potensial for å redusere utslipp innenfor industrien. Norge er i en unik posisjon til å være i førersetet på karbonfangst og lagring, på grunn av den solide kompetansen innenfor olje- og gassektoren med tilgjengelig infrastruktur og gode muligheter for å lagre CO2.

Prosessen i seg selv er svært krevende, både teknologisk og økonomisk, og NITO mener at norske myndigheter må gi forutsigbare rammevilkår

Fangst og lagring av CO2 vil også sikre norsk verdiskaping og arbeidsplasser. Ifølge en SINTEF-rapport fra 2018 kan CO2-håndtering for et europeisk marked generere mellom 30 000 og 40 000 nye norske arbeidsplasser i 2030 som er direkte knyttet til CO2-håndteringen, og mellom 80 000 og 90 000 arbeidsplasser i 2050. Det vil også bidra til at prosessindustrien blir utslippsfri som planlagt innen 2050.

Teknologi – et viktig bidrag for å begrense klimaendringene

NITO mener:

  • Klima- og energifondet må styrkes.

Det må satses på eksisterende og ny teknologi i mye større grad for å begrense klimagassutslipp og minimere energiforbruk, og for å produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte. Energieffektiviserende tiltak ved bruk av teknologi kan bidra til mindre energibruk i alle sektorer, og er et viktig miljø- og klimatiltak.

Tingenes internett, som vil si at de aller fleste ting vil bli utstyrt med elektronikk, sensorer og nettverk som gjør at de kan utveksle informasjon, gjør at man kan lage smarte og tilpassede løsninger. Man kan kartlegge og forbedre for eksempel energi- og vannforbruk, matsvinn, og maskiner og teknologier, oppdage forurensede vannkilder, ødelagte avlinger eller rasfare.

Kunstig intelligens muliggjøres gjennom kodesnutter og algoritmer, og kan gjøre at teknologi, maskiner og transportkjøretøy vil regulere og tilpasse seg ulike behov. Norsk næringsliv har gode forutsetninger for å være i front på klima, men det krever tilrettelegging fra myndighetenes side. Miljøteknologi må derfor stå sentralt i næringspolitikken, sammen med en målrettet satsing på forskning og utvikling av ny fornybar energi.

Plast i havet

NITO mener:

  • For å bekjempe miljøproblemet med plast i havet bør myndighetene innføre forbud mot enkelte engangsartikler av plast, innføre avgift for plast som ikke kan resirkuleres, og etablere insentiver for å utvikle miljøvennlige alternativer.

Over åtte millioner tonn plast havner i havet årlig, og det utgjør et enormt miljøproblem både i Norge og internasjonalt. Plasten bruker svært lang tid på å brytes ned til mikroplast, som så synker ned på havbunnen og blir liggende. Fugler, fisk og dyr tar spesielt skade av all plasten i havet, enten fordi de spiser plasten eller blir utsatt for skadelige miljøgifter fra den.

NITO støtter norske myndigheters innsats mot marin forsøpling internasjonalt. Regjeringen skal nå utrede forbud mot engangsplast. Andre tiltak som vurderes i EU er innføring av avgift for plast som ikke går til resirkulering og insentiver for å utvikle mer miljøvennlige produkter.

Det er en viktig oppgave å utvikle miljøvennlige alternativer til bruk av plast i industrien, teknologi som kan bidra til å rydde plast og mikroplast fra havet, og bidra med ingeniør- og teknologikunnskap for blant annet å effektivisere avfallssystemer internasjonalt.

Klimatilpasning

NITO mener:

  • Infrastruktur for vann og avløp må utbedres gjennom oppgradering av eksisterende ledningsnett og nye tiltak mot overvann.
  • Geologiske fagmiljø i kommunene må styrkes.

Klimaendringene vil i årene som kommer føre til at Norge får et varmere klima, noe som vil få havet til å stige, og store deler av landet vil få mer nedbør. Det vil føre til mer flom og skred, og gå utover eksisterende infrastruktur som vann, avløp, overvannsproblematikk og veier, i tillegg til matproduksjon. Det betyr for eksempel at nybygg må være mer robuste og at vedlikehold av eksisterende bygg må økes.

Vann- og avløpssektoren står overfor store utfordringer. Økt urbanisering, befolkningsvekst og klimaendringer vil kreve oppgradering av eksisterende ledningsnett og andre nye tiltak mot overvann, som for eksempel åpne tiltak mot overvannshåndtering. Norske ingeniører og teknologer må derfor involveres i areal- og klimatilpasning. Klimaendringer vil ha en påvirkning på all infrastruktur, og godt samarbeid på tvers av sektorer står sentralt53.

Grønne forhandlinger

NITO mener:

  • For å bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene og grønn omstilling, skal NITO arbeide for klima- og miljøtiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
  • Tarifforhandlinger er et redskap for å gjennomføre miljø- og klimatiltak på arbeidsplasser.

Som fagforening anerkjenner NITO at vi og andre arbeidsorganisasjoner også har et medansvar for årsakene til klimaendringene. Den norske modellen med trepartssamarbeidet betyr at NITO kan ta en sentral rolle i grønn omstilling, både på lokalt og regionalt nivå.

NITOs tillitsvalgte og ansatte kan bidra til å gjøre arbeidsplassen mer miljøvennlig på ulike måter. Klima- og miljøtiltak kan integreres som en del av HMS-arbeidet hos bedrifter, og representanter og tillitsvalgte kan i styremøter eller i møter med ledelsen fremme klima- og miljøtiltak. Det er også flere eksempler på at fagforeninger bruker tarifforhandlinger til å innføre insentiver som for eksempel belønner klimavennlige handlinger.

NITO skal fortsette å jobbe opp mot myndighetene og legge press på dem slik at de gjennomfører meningsfulle tiltak for å stoppe klimaendringer og bærekraftige politiske løsninger.

Grønn omstilling krever grønn kompetanse

NITO mener:

  • For å bidra til realiseringen av miljøvennlig og framtidsrettet teknologi, må myndighetene investere mer i utdanning og forskning.
  • Miljø-, og bærekraftperspektiv bør integreres i læreplaner i alle tekniske fag ved norske universitet og høyskoler.
  • Utdanningsinstitusjoner må tilby egne miljøfag som en del av ingeniør- og teknologutdanningen.

Ingeniører og teknologer må i stadig større grad må ta stilling til komplekse samfunnsbehov og utfordringer. For å få sikre kompetansen for å løse de store klima-, miljø- og energiutfordringene må vi sørge for at ingeniør- og teknologiutdanningen i Norge er framtidsrettet og tverrfaglige.

Det vil blant annet si at miljøfag, forståelse for bærekraft og sirkulær økonomi i større grad må integreres i ingeniør- og teknologutdanningene. I en undersøkelse gjennomført av NITO i 2017 blant nærmere 500 ingeniør- og teknologstudenter oppga bare 12,7 prosent av de spurte at dagens utdanningsløp inneholder nok om miljø og bærekraft.

Dette er bekymringsfullt med tanke på de store miljøutfordringene som norske ingeniører og teknologer må være med å løse de neste årene.

Aktuelle saker om energi og klima


Se alle aktuelle saker fra NITO

Teknologi og realfag gir mange muligheter

realfagsjente web gettyimages.JPG

Norge trenger flere ingeniører. Utfordre barn og unge rundt deg til å utforske mulighetene som ligger i teknologi og realfag.

Teknologi og realfag – noe for meg?