Gå til innhold
Mobil som nøkkel
Politikk

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

NITO jobber for økt satsing på digital verdiskaping og digitale velferdstjenester. Digitaliseringen av Norge må kombineres med satsing på IKT-kompetanse i hele befolkningen, og ivaretakelse av personvern og sikkerhet.

 

Digital teknologi gjennomsyrer samfunnet og utgjør en enorm endringskraft. Alt fra endringer i forretningsstrategi til vedtak om store offentlige reformer innebærer beslutninger som involverer IKT.

IKT er i dag hjertet av virksomheters forretningsmodell. Som innbyggere bruker vi digitale plattformer til nær sagt alle formål og til alle døgnets tider.

NITO er optimistisk på vegne av hva teknologien kan bidra med i samfunnet. World Economic Forum rangerer Norge som nummer 5 i verden i «best på IT». Vi har imidlertid fortsatt mange utfordringer, og det er et stort potensiale for økt verdiskaping og bedre velferdstjenester dersom vi klarer å legge til rette for nye digitale løft.

Samtidig er digitalisering heftet med en rekke utfordringer som kan antas å øke i styrke ettersom samfunnet går stadig dypere inn i den digitale tidsalder. Da må vi passe på at digitaliseringen faktisk skjer til beste for befolkningen.

 

DET DIGITALE NÆRINGSLIVET

Vekst i produktivitet henger nært sammen med digitalisering. Det foregår en diskusjon både i Norge og internasjonalt om hvorvidt de teknologiske endringene går så fort at teknologien er i ferd med å erstatte flere arbeidsplasser enn den klarer å skape. Det er grunn til å være oppmerksom på hastigheten i de endringene som foregår. Et sentralt problem vil være mistilpasninger i arbeidsmarkedet på kort sikt. Særlig vil det gjelde arbeidsplasser innen industri, handel og administrasjon. Samtidig blir det et økende behov for arbeidstakere med IKT-kompetanse.

Automatiseringen har tagit bort 450.000 jobb på fem år

Velstandsvekst handler om å frigjøre arbeidskraft til nye formål. Rasjonalisering vil også frigjøre midler til nye investeringer. På lang sikt mener NITO at økonomien og arbeidsmarkedet vil tilpasse seg de nye teknologiene, slik forskning på digitalisering av det norske arbeidsmarkedet også fastslår. Det trengs arbeidstakere med kompetanse til å utvikle og vedlikeholde løsningene og som gjør at norsk næringsliv kan være konkurransedyktig (se punkter under IKT-kompetanse). Konkurranseutsatt industri er helt avhengig av å være i front når det gjelder kompetanse og teknologi på grunn av kostnadsnivået i Norge. IKT-næringen bidrar til å styrke produktiviteten i andre næringer.

Future of jobs in Norway

Ny teknologi fungerer som springbrett for ny næringsvirksomhet og ny eksport. Vi ser eksempler på at industri flytter hjem, for eksempel i møbelindustrien, som følge av «helautomatisering». I Europa pågår prosjekter for å bistå næringslivet i å fremme produktivitet og skape nye arbeidsplasser gjennom økt bruk av IKT. I Tyskland samarbeider eksempelvis industrien og myndighetene om Industrie 4.0, som skal styrke industriens konkurransekraft gjennom utvikling av selvlærende intelligente datasystemer og roboter.

NITO mener:

  • Norge må ha gode og treffsikre virkemidler som gjør det enklere for næringslivet å satse på framtidens IKT.

NITO vil:

  • Arbeide for at Norge etablerer en high tech-strategi for framtidens industri.

 

 

Offshoring av IKT-oppgaver

Med offshoring menes bedrifter som flytter ut virksomhet til utlandet, enten i egen regi eller ved at en kjøper tjenestene fra en virksomhet i utlandet. NITO er opptatt av at det både er en fare for kompetanseforvitring og en sikkerhetsrisiko forbundet med offshoring.

Kompetanserisikoen peker på virksomhetens langsiktige kompetansebehov, og at det er en fare for forvitring av nødvendig kompetanse i landet det offshores fra.

På virksomhetsnivå kan evnen til å kvalitetssikre produksjonen man har satt ut svekkes. Innkjøpskompetansen innen fagfeltet vil over tid også kunne forvitre.
I tillegg blir det stadig vanskeligere å hente hjem produksjonen av tjenesten/varen fordi den enkelte bedrift har mistet kompetansen til å løse oppgaven på egenhånd, og vil ha utfordringer med å bygge denne opp på nytt.

NITO er opptatt av å videreutvikle IKT-næringen i Norge for også å skape grunnlag for fremtidige arbeidsplasser. Det vil gi trygghet for dagens ungdom som vil utdanne seg innen IKT-fagområdene – utdanninger som er grunnleggende viktig i kunnskapssamfunnet. Det betyr at norsk næringsliv må utfordres til å endre holdning til offshoring av IKT-arbeidsplasser.

Sikkerhetsrisikoen ved offshoring skyldes en rekke forhold som ligger utenfor selve IKT-systemene. Sikkerhetspolitisk stabilitet, samfunnsforhold i landet, handelsavtaler, harmonisert lovverk og rettspraksis, seriøse kommersielle aktører og gode kontrakter er eksempler på slike forhold. Disse forholdene er vanskelig å vurdere for den enkelte virksomhet. I tillegg er det sikkerhetsrisiko forbundet med krav til IKT-løsningene.

I dag er det kun meldeplikt til Datatilsynet for bedrifter som ønsker å flytte data over landegrensene. Tidligere måtte Datatilsynet godkjenne søknader, og tillitsvalgte fikk mulighet til å påpeke svakheter som kunne vektlegges når søknaden ble vurdert.

Norge har flere fortrinn når det gjelder lagring av store datamengder og drift av datahaller. God tilgang til sikre fjellhaller og billig kraft for kjøling av servere kan gjøre oss konkurransedyktige internasjonalt. Norske datahaller har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta seg av de store internasjonale konsernene. Datalagring flyttes derfor gjerne til utenlandske selskaper med støttefunksjoner i lavkostland.

I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble el-avgiften for datasentre redusert, men det er fortsatt rom for bedre rammebetingelser for næringen. Lagring og drift av datahaller har stort potensiale til å gi inntekter og nye arbeidsplasser, og dermed bidra til utvikling av IKT-sektoren/kompetansen i Norge.

NITO mener:

  • Norske leverandører av datasentre for lagring må benyttes der de de kan konkurrere på pris og kvalitet sammenlignet med utenlandske aktører.
  • Det må innføres en offentlig godkjenningsordning av offshoring for eksempel gjennom Datatilsynet.
  • De reelle og totale kostnadene ved offshoring versus fortsatt bruk av arbeidskraft i Norge må utredes.
  • Offshoring må skje på en trygg og sikker måte.

 

NITO vil:

  • Arbeide for at virksomheter i Norge reduserer bruk av offshoring.
  • Arbeide for at det utvikles en offentlig veileder for hvordan og i hvilke tilfeller offshoring bør unngås ut fra sikkerhetshensyn.
  • Arbeide for at det etableres en helhetlig satsing på datahaller i Norge som inkluderer gunstige skatte- og avgiftsregler og kompetansemiljøer med kapasitet til å ta både drift, vedlikehold og lagring av data for de store IT-selskapene og for offentlige virksomheter.

 

Arbeidsliv

IT-bedrifter og IT-ansatte anses gjerne som prototyper i «det nye arbeidslivet». Arbeidsgivere hevder at flat struktur og at mange IKT-ansatte er medeiere av egen bedrift ikke gir samme interessemotsetning som i andre bransjer. Flat struktur er imidlertid ikke ensbetydende med fravær av konflikter. Flere undersøkelser viser at ansatte i IKT-bransjen opplever lite innflytelse over egne arbeidsmål. Arbeidstakere opplever ofte et stort press på å levere innen stadig nye tidsfrister, «continous peaks», og krav om å jobbe utover ordinær arbeidstid.

NITO erfarer at det er hyppig bruk av ulovlig overtid i bransjen. I nedbemanningssaker er det mange dårlige prosesser, blant annet med mye brudd på medbestemmelsesrettigheter.

Organiseringsgraden i IKT-sektoren er lav. NITO har erfaring med at det er vanskelig å få tillitsvalgte og tariffavtaler i sektoren. Mange arbeidsgivere går også langt for å hindre organisering i IKT-bransjen. Det skyldes både manglende kunnskap og stor motstand mot organisering både hos arbeidsgivere og arbeidstakere ifølge en tidligere undersøkelse. Likevel er det få arbeidstvister. En hypotese er at fordi det er relativt enkelt å få seg ny jobb, flytter mange arbeidstakere på seg i stedet for å si ifra om latente konflikter. I IKT-sektoren er det også hyppig bruk av konsulentavtaler. Disse kan i praksis være omgåelser av arbeidsmiljøloven, for eksempel ved at man pålegger arbeidstaker å danne et selskap som leier ut arbeidskraft til arbeidsgiver.

NITO mener:

  • De største utfordringene for IKT-ansatte er forventninger om tilgjengelighet «24/7» og stor bruk av overtid.

NITO vil:

  • Bidra til å synliggjøre utfordringene for arbeidstakere i IKT-sektoren.
  • Skape større forståelse blant arbeidsgivere i IKT-sektoren for verdien av et moderne organisert arbeidsliv.

 

 

DIGITALISERING I OFFENTLIG SEKTOR

Digitalisering gir det offentlige muligheten til å gi innbyggerne gode offentlige tjenester ved å sette innbyggerne i sentrum på en helt ny måte.

Digitale tjenester og ikke minst sammenkobling av ulike tjenester fra flere etater vil gjøre at offentlige aktører blir mer tilgjengelige og får økt effektivitet.

Selvbetjeningsløsninger er også langt billigere enn manuell saksbehandling.
I dag har svært mange etater og tjenester utviklet parallelle systemer. En slik utvikling har skjedd gradvis og har derfor naturlige historiske årsaker. Det innebærer likevel utfordringer, fordi store datasystemer ofte er kompliserte og dyre å videreutvikle eller integrere. Slike behov oppstår imidlertid når tjenester skal forbedres, eller det gjøres organisatoriske endringer.

Vedtak om sammenslåing av kommuner eller sykehus kan like gjerne karakteriseres som digitaliseringsprosjekter. Da må det tas høyde for dette i bevilgninger og planlegging. Nye IT-systemer må gjøres så fleksible at de ikke hindrer omorganisering i framtiden.

For å etablere en ny standard for digitalisering i offentlig sektor behøves en sterk strategisk aktør. Det er blant annet et rom for at staten tar ansvar for fellesløsninger for hele forvaltningen, slik som elektronisk ID eller digital postkasse. I tillegg er virksomheter og innbyggerne avhengige av at store systemer fungerer godt i samspill (for eksempel datautveksling mellom NAV og Skatteetaten). Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) kan betegnes som statens IT-direktorat, og er i en evaluering i 2014 vurdert til å havne på sidelinjen i store reform- og IT-prosjekter. DIFI bør tilføres sterkere virkemidler og bygge opp et sterkere kompetansemiljø, slik at det blir den statlige strategiske aktøren det er behov for.

Sluttrapport evaluering av DIFI

NITO mener:

  • Det offentlige må tilby befolkningen og næringslivet gode og effektive selvbetjeningsløsninger som kan brukes når det passer dem.
  • DIFI bør bli en strategisk pådriver for digitalisering i offentlig sektor gjennom å tilføres sterkere virkemidler, et sterkere kompetansemiljø, og færre driftsoppgaver.
  • Offentlige virksomheter må bli bedre til å bestille og eie digitale prosjekter.

 

 

TEKNOLOGIKUNNSKAP I SAMFUNNET

Digitale samfunn går igjennom et systemskifte knyttet til blant annet arbeidsdeling, maktforhold, sårbarhet og personvern. Skal digital teknologi formes til beste for befolkningen, og skal samfunnet evne å ha gode offentlige debatter om dette temaet, kreves rett kompetanse hos både innbyggere, næringsliv og offentlige aktører.

Ferdigheter i befolkningen

En stor andel av Norges innbyggere er på internett, men 25 prosent av den voksne befolkningen har likevel manglende eller svake IKT-ferdigheter.

Hele 41 prosent av innvandrerbefolkningen har lav digital kompetanse.

DIFI har estimert at vel en million innbyggere har utfordringer med å kommunisere digitalt med forvaltningen.

Tiltak digital deltakelse

Personer som ikke bruker IKT eller har lav kompetanse innen IKT-bruk, risikerer å bli ekskludert fra store deler av samfunnsutviklingen. De risikerer også i større grad å utsette seg for risiko som svindel og lignende, fordi digital dømmekraft må læres. «Digital Deltagelse 2017» er en strategi som skal styrke innbyggernes digitale kompetanse.

Et løft for digital deltakelse

Utdanning

Mangel på IKT-utdannede er allerede i dag stor og går utover gjennomføringsevne og kontinuitet i mange prosjekter. Analyser gjort av Damvad viser at det vil være en betydelig økning i behovet for IKT-utdannede.

Underdekningen er anslått til å være 10.500 ubesatte stillinger i 2030. Samtidig er kvinneandelen lavere her enn i ingeniørutdanninger generelt. Overbookingen av studieplasser innen IT er høy, og utdanningen har behov for økte midler. I 2015 var det 61 prosent overbooking. Se for øvrig eget kapittel om rekruttering til ingeniør- og teknologyrker.

Livslang læring

Arbeidsgiverne har ansvar for å beholde arbeidstakere i bransjen gjennom at de får tilstrekkelig kompetanseutvikling og videreutdanning. Mange arbeidstakere opplever at teknologien endrer seg for raskt til at de klarer å henge med, og dermed slutter til fordel for andre bransjer. Det finnes en holdning om at IT-medarbeidere er så opptatt av det de holder på med at de hadde arbeidet uansett om de fikk lønn eller ikke. Enkelte arbeidsgivere utnytter dette, og overlater kompetanseutvikling i stor grad til den enkeltes fritid. Slik undergraves og tapes kompetanse vi har stort behov for.

Bestillerkompetanse

Felles for private og offentlige virksomheter er at de ikke kan sitte på all IT-kunnskapen selv. Noe må også kjøpes inn eksternt. Derfor er det nødvendig med bestillerkompetanse, det vil si kompetanse til å uttrykke egne behov på en god måte, stille de riktige kravene og evne å følge opp leveransene underveis.

IT-systemer skal utvikles, tilpasses, implementeres og driftes – dette innebærer i stor grad også organisasjonsutvikling. Mangler man kompetanse på teknologi i bestillende virksomhet, er det en fare for å havne i «leverandørens makt».

NITO mener:

  • Antall studieplasser innen IKT må økes, og frafallet må reduseres.
  • Arbeidsgiverne har ansvar for at ansatte i IKT-sektoren får tilstrekkelig kompetanseutvikling og videreutdanning.
  • IKT-undervisningen i skolen må styrkes for å forberede den kommende arbeidsstyrken på digitaliseringen.

 

NITO vil:

  • Arbeide for å endre arbeidsgiveres holdning om at kompetanseheving i IKT-sektoren skal skje i fritiden.
  • Bidra til at program for digital deltakelse lykkes.
  • Arbeide for at programmering innføres som valgfag i ungdomsskolen.

 

 

PERSONVERN OG DIGITAL SÅRBARHET

Digital sårbarhet

Samfunnet kan være sårbart for at trusselaktører overvåker, manipulerer eller ødelegger samfunnsfunksjoner, eller får tilgang til sensitiv informasjon som kan skade samfunnet. Det er av høy nasjonal interesse å sikre viktige samfunnsfunksjoner fra slike angrep.

Det mest grunnleggende man kan angripe for å legge en sivilisert nasjon i bakken raskt er kraftforsyningen, tett etterfulgt av ekom-infrastrukturen. Disse to er til alt overmål gjensidig avhengige, for eksempel er personell som eventuelt sendes ut for å reparere kraftlinjene i stor grad avhengige av en fungerende ekom-infrastruktur for å koordinere arbeidet.

Betalingssystemer, matforsyning og samferdsel er andre viktige samfunnsfunksjoner som må beskyttes. Mangel på kompetanse er en av de største digitale sårbarhetene.

IT-sikkerhet innebærer blant annet at IT-systemer bare er tilgjengelige for dem som skal ha tilgang. Like viktig er det imidlertid at brukere av IT-verktøy er bevisst på muligheten for å bli lurt.

Arbeidstakere baserer seg i dag på bruk av mobile enheter i mange sammenhenger. Arbeidsgiver har imidlertid ikke full kontroll over hva som lastes ned.

Arbeidstaker bruker mobilen privat og laster ned apper, og gjennom dette deles egen informasjon. Svært få har kontroll på hva appen faktisk henter av informasjon, og sensitiv bedriftsinformasjon som ligger på mobilen kan dermed enkelt hentes av andre.

Som arbeidstaker kan man tilsvarende være utsatt for overvåking. Den teknologiske utviklingen gir arbeidsgivere stadig nye muligheter til å innhente opplysninger ut over det som er nødvendig for å oppfylle arbeidsavtalen. Arbeidsgivers rammer for innsyn i og bruk av opplysninger om den enkelte er regulert i personopplysningsloven med tilhørende forskrift.

NITO mener:

  • Kompetanse om digital sårbarhet må styrkes både blant beslutningstakere, fagekspertise og brukere.

NITO vil:

  • Arbeide for at det etableres beredskapsløsninger som minimerer konsekvensene av den digitale sårbarheten.
  • Arbeide for økt bevissthet om digital sårbarhet i offentlige og private virksomheter, og behovet for kompetanse på dette.
  • Arbeide for økt bevissthet i befolkningen om hva slags informasjon man faktisk deler med andre.

 

Personvern

Personvernprinsippet innebærer at man ikke skal lagre flere data enn nødvendig, eller utover den perioden det i utgangspunktet er bruk for.

Personvernprinsippet vil komme under stadig mer press etter hvert som alle biter av menneskers liv digitaliseres.

Både myndighetenes behov for sikkerhet og bedrifters kommersielle behov utfordrer personvernprinsippet.

Nettaktørers datainnsamling og analyse av store datamengder, såkalte big data, er en sterkt voksende trend og har et svært stort kommersielt potensiale. En hel rekke såkalte metadata (metadata er data som beskriver andre data. Det kan være informasjon om hva du leste, hvor lenge du leste, når du leste, hva slags enhet du benyttet, hvor du var da du leste og så videre) registreres, analyseres, kobles og selges videre, eventuelt brukes til utvikling av eget selskap.

De store utenlandske aktørene som Facebook, Google, Apple mv. er drivende i denne utviklingen der slike data kan selges i form av reklameeksponering ut fra en brukerprofil basert på dine registrerte data.

I Norge har Dagens Næringsliv avslørt at Schibsteds innloggingstjeneste SPiD samler svært mye data om den enkelte bruker for så å kategorisere etter aktivitet, adferd og interesser.

Konsekvensen av utviklingen er at aldri har så mange visst så mye om oss som de ressurssterke nettsidene gjør. Det er av nasjonal interesse å sikre at de mest sensitive personopplysningene ikke kommer uvedkommende i hende.

Kunnskapen om hva slags informasjon som registreres er lav i befolkningen. Datatilsynet mener det i seg selv er et problem at innsamlingsmetodene (algoritmene) er så kompliserte at selv ikke profesjonelle forstår hvordan data samles inn, hvilke data det gjelder og hva det brukes til.

NITO mener det bør være svært enkelt for den enkelte forbruker å få innsyn i hvilke data som er lagret om seg selv. I Estland eier innbyggerne sine egne data, noe som gjør at all informasjon er koblet sammen, samtidig som all innhenting av denne informasjonen logges. Det kan være behov for strengere lovgiving for at forbrukeren selv skal kunne eie sine data.

Det er et prinsipielt skille mellom at man gir fra seg data frivillig og at staten samler inn informasjon om hele landets befolkning ufrivillig. Tidligere har det vært et prinsipp at det må være mistanke om noe kriminelt før man tillater kommunikasjonskontroll; uavhengig av om det var snakk om selve innholdet i kommunikasjonen, eller kun metadataene som beskriver kommunikasjonen. NITO er bekymret for at dette prinsippet nå er under press, at overvåkingen vil favne informasjon om «alt og alle».

 

NITO mener:

  • Arbeidsgiveres innhenting av personopplysninger må begrenses til de opplysninger som er nødvendige for at arbeidsgiver skal kunne oppfylle sitt arbeidsgiveransvar.
  • Det bør være svært enkelt for den enkelte forbruker å få innsyn i hvilke data som er lagret om seg selv.

 

NITO vil:

  • Arbeide for at personvernløsninger bygges inn i IT-systemene (integrert personvern).

 

NITOs politikkområder