Næringspolitikk og bærekraftig industri

NITO mener:

• Statlig eierskap til naturressursbasert og strategisk næringsliv kan være et virkemiddel for å sikre industriell utvikling, infrastruktur og forvaltning av naturressursene til beste for befolkningen i et langsiktig perspektiv
• Staten må stimulere til utvikling av flere kompetente private eiermiljøer
• Det bør etableres et fond/strategisk eierskapsinstrument som sikrer statens evne til å foreta eventuelle strategiske oppkjøp i eksisterende industribedrifter
• Det må etableres en ordning for statsgarantier for låneforpliktelser til industri innenfor reglene i EØS-avtalen. Dette forbedrer låneevnen til industrien, koster samfunnet svært lite samtidig som det kan utløse investeringer på mange milliarder.

NITO mener: 

• Det er behov for ingeniører og teknologer med spisskompetanse innen bærekraftig industri. Dette må sikres både gjennom rekruttering til utdanning, og gode ordninger for kompetansepåfyll.  
• Myndighetene må utvikle en langsiktig, ambisiøs strategi for grønn utvikling i Norge med konkrete mål for produksjon, sysselsetting og eksport. 

Stimulere til innovasjon gjennom finansierings- og virkemiddelapparatet  

NITO mener: 

• Fond og utviklingsbanker bør opprettes, styrkes eller få nye grønne mandater for å mobilisere kapital inn mot grønn teknologi og industri.
• Midlene som stilles til rådighet må sikre at ikke staten tar mesteparten av den finansielle risikoen uten å stille motkrav – staten må sikres en andel av eventuell framtidig gevinst.
• Det må satses mer på forskning og innovasjon, herunder grønne mandater til innovasjons- og forskningsfond. Midlene må utformes slik at de treffer små- og mellomstore bedrifter og eksisterende næringsliv. 
• Finansieringsordningene må stille krav eller være innordnet på en slik måte at industrialisering, innovasjon og kompetanseutvikling i hovedsak skjer i Norge. 
• Staten må stimulere til opprettelse av ordninger for rimelig “grønn” sertifisering av produkter og tjenester, slik det er nå koster dette forholdsvis mye for de fleste mindre og mellomstore aktører. 
• Miljøvennlig materiell bør ha lavere avgifter for å hjelpe særlig små og mellomstore bedrifter til å velge miljøvennlig. 

Eksportfinansiering

NITO mener: 

• Eksportfinansiering Norge1 bør få et utvidet mandat for å stimulere eksport av grønne produkter.

Bærekraftige offentlige innkjøp 

NITO mener: 

• Offentlig sektor må sikre god kompetanse på innkjøp, og legge vekt på norske leverandørers styrke i utformingen av anbud og innlemme kriterier for arbeidsvilkår og HMS i anbudskriteriene.
•  Staten må utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen gjennom å bidra mer til et hjemmemarked for industriutvikling gjennom krav til nasjonale/lokale ringvirkninger av offentlige innkjøp.
• Det må etableres en nasjonal ekspertgruppe med kompetanse om bl.a. EØS og teknologi, og som kan gi råd om hvordan offentlig innkjøp kan gi aktivitet i Norge gjennom bl.a. å kreve norsk språk, HMS-regler og evt. også tilstedeværelse i Norge. 
• I store kontrakter oppfordres det til at det stilles krav til at en viss del av kontraktsummen skal være bundet opp til vedlikehold av kompetanse, og ny kompetanse for å kunne møte morgendagens utfordringer. 

Kompetanse for bærekraftig industri 

NITO mener: 

• Alle ingeniører, teknologer og fagarbeidere må gis opplæring i «grønn teknologi, muligheter og utfordringer». Innholdet må utarbeides som et samarbeid mellom industrien, fagbevegelsen, utdanningsinstitusjoner og miljø/klima-bevegelsen, og må baseres på vitenskap.

Behov for tilgang på kraft og energiinfrastruktur 

NITO mener: 

• Det må sikres en fortsatt positiv kraftbalanse og tilstrekkelig overføringskapasitet.
• Tempoet i beslutningsprosesser som handler om nødvendig infrastrukturutvikling og arealtilgang må økes.
• En nettutviklingsplan med tydelige prioriteringer må stå sentralt i en helhetlig nasjonal elektrifiseringsstrategi. 
• Konsesjons- og søknadsprosessene må gjennomgås, og kapasiteten til saksbehandling i NVE og OED må styrkes 
  Norge skal samarbeide med andre land for å bygge ut miljøvennlig kraftproduksjon. 

Havvind  

NITO mener: 

• Konsesjonsprosessene må legge vekt på betydningen av å utvikle et hjemmemarked, bl.a. gjennom å innføre kriterier som bidrar til tildeling av oppdrag til næringsliv herunder høye krav til HMS-standarder og sertifisering innen styringssystemer og IKT-sikkerhet.
• Høye krav til kompetanse og teknologi må følges opp av en styrket satsing på kompetansebygging av arbeidsstyrken.
• I finansieringsordningen for havvind må det stilles rimelige motkrav til industrien for å sikre bærekraftige og langsiktige satsinger på innenlandsk innovasjon og industriutvikling f.eks. etter modell fra Storbritannia.  
• Det må etableres en strategi for havvind som framtidsnæring som blant annet må inneholde mål for utbygging, finansieringsmekanismer for utbygging av hjemmemarkedet samt økte bevilgninger gjennom Norges Forskningsråd til forskning på havvind. 
• Som for olje og gass må det tas hensyn til biologisk mangfold, marint liv og rettigheter for andre næringer ved utbygging av havvindprosjekter.

Maritim industri  

NITO mener: 

• Ambisiøse mål for grønn skipsfart må følges av virkemidler som stimulerer til både teknologiutvikling og utbygging av ny infrastruktur.

Batteriproduksjon

NITO mener: 

• Det må stilles til rådighet arealer og kraft slik at det kan utvikles batteriindustri i Norge.
• Norske myndigheter må bidra til at vi får flere deler av verdikjeden til Norge, slik som battericelleproduksjon og utvinning av mineralforekomster i Norge, og ikke minst gjenvinning av batterier.
• Det må etableres standarder som på sikt kan effektivisere energioverføring.

Hydrogen

NITO mener: 

• Det må legges opp til storskala produksjon av hydrogen og ammoniakk å redusere klimagassutslipp fra egen industri- og transportsektor samt for eksport.
• Det er behov for en helhetlig satsing som utvikler hydrogeninfrastruktur parallelt med markedsutviklingen av ulike hydrogeninitiativer.
• Det må samarbeides aktivt med EU om felles hydrogeninfrastruktur for å sikre gode eksportmuligheter.
• Norge må være en pådriver for standardisering innen hydrogen, slik vi har vært i olje og gass.
• Det må jobbes med en kunnskapsbasert vurdering av hydrogenproduksjon, opp mot samfunnsmessig verdiskaping. 

Etablering av andre nye fornybarnæringer 

Det er en rekke nye potensielle teknologier og sektorer utenom de nevnte. NITO vil peke på at sol, tidevann, bølge, jordvarme og andre potensielle nye energikilder. Det må sørges for tilstrekkelig midler til FoU og innovasjon i disse næringene/teknologiene.  

Karbonfangst og –lagring (CCS)  

NITO mener:  

• CCS må etableres som løsning på flere av punktutslippene i industrien i Norge.
• Det må jobbes for at flere fangstanlegg i Europa kobler seg på lageret på norsk sokkel.

Mineralnæring - kritiske/sjeldne jordarter 

NITO mener: 

• Myndighetene må øke fokuset på mineraler og sjeldne jordarter, og det må etableres en strategi på feltet inkludert en sårbarhetsanalyse i forhold til dagens industriproduksjon.
• Det må gjennomføres en helhetlig vurdering av hvilke muligheter det grønne skiftet kan ha for ny produksjon og økt verdiskaping i norsk mineralindustri.
• Det må settes inn ressurser for å øke gjenvinningen og materialeffektiviteten.
• Økt verdiskaping på området må baseres på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.

Kjernekraft 

NITO mener: 

• NITO bør utrede og ta stilling til, for eksempel gjennom et utvalg, om Norge bør gå inn for å utvikle kjernekraft basert på Thorium.
• Forskningen på fusjonsenergi bør styrkes.
• Forskning på kjernekraft herunder thorium bør styrkes. 
• Norge skal samarbeide med andre land for å bygge ut miljøvennlig kraftproduksjon. 

Leverandørindustri  

NITO mener: 

• Jobb- og verdiskapingen fra petroleumsindustrien må videreutvikles, slik at denne blir en motor for utvikling av nye eksportløsninger som havvind, hydrogen og CCS.

Helsenæring 

NITO mener: 

• Det offentlige må tilrettelegge for økt satsing på helsenæring ved å gi små bedrifter/oppstartsbedrifter og norske forskningsmiljøer tilgang til kapital, attraktive rammebetingelser og mulighet for tverrsektorielt samarbeid.
• Klinisk legemiddelutprøving i Norge må gjøres enklere og helsetjenesten må måles på kliniske studier.