Gå til innhold
Personer foran tavle.
Politikk

Kompetanse for framtida

Norge trenger ingeniører og teknologer med riktig kompetanse til å møte framtidas behov. Utdanningssektoren skal forberede studentene på jobber som ennå ikke eksisterer og må rustes for å møte endrede kompetansebehov og kontinuerlig kompetanseutvikling.

kvinne studerer foto Tm Haga listefoto.jpg

Det vil være et stort behov for flere ingeniører og teknologer framover. Behovet er imidlertid noe større innen noen fagområder enn andre. Mens etterspørselen innen IKT-området er ventet å øke, er behovet innen enkelte produksjonsområder forventet å avta. Inntoget av tingenes internett vil også gi økt behov for ingeniører og teknologer.

Etterspørselen etter ingeniører og teknologer som kan arbeide med drift og vedlikehold, samt grønt næringsliv vil bli større. En utfordring for Norge blir å utdanne nok folk med riktig kompetanse til å møte framtidas behov. Utdanningssektoren skal forberede studentene på jobber som ennå ikke eksisterer. Utdanningene må rustes for å møte endrede kompetansebehov og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Kompetansebehovsutvalget

Kompetansebehovsutvalget (KBU) ble oppnevnt av regjeringen i mai 2017. Formålet med KBU er å frambringe den best mulige faglige vurderingen av Norges framtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.

Utvalget skal ha en bred metodetilnærming og stimulere til utvikling av nytt kunnskapsgrunnlag. Utvalget skal også legge til rette for og stimulere til åpen dialog og diskusjon om samfunnets kompetansebehov med ulike interessegrupper og samfunnet for øvrig. NITO har, i brev og møter, gitt innspill til KBU.

Bærekraftsmålene

NITO er opptatt av å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål nummer fire om utdanning. NITO vil arbeide for å sikre målet både nasjonalt og gjennom internasjonale organisasjoner NITO er medlem av.

Rekruttering til realfag og teknologi

Fortsatt behov for styrking av realfag i skolen

NITO mener:

  • Realfagssatsningen i skole og barnehage må styrkes med målrettede tiltak og bedre økonomi.
  • Den statlige bevilgningen til realfagskommuner bør styrkes betraktelig og flere kommuner bør få tilskudd og status som realfagskommuner.
  • Det er nødvendig å styrke teknologifag i skolen gjennom økt bruk av utforskende metoder, økt lærerkompetanse og bedre og mer varierte læringsressurser.
  • Vitensentrenes rolle som kunnskapsleverandør i skolen må styrkes og sikres en økonomisk ramme som ivaretar deres samfunnsoppgaver.

Etter ti år med nasjonale realfagstrategier, er det noe bedring i elevenes prestasjoner i matematikk på barne- og ungdomstrinn. Til tross for dette er det færre elever som velger realfag på videregående skole. Sammenliknet med i 2016 var det i 2017 en nedgang i elevtallet i 13 av 19 programfag innen realfag. Andelen elever som velger teoretisk matematikk framfor praktisk matematikk på Vg1 gikk ned fra 50,1 prosent i 2016 til 47,7 prosent i 2017. Det er samtidig en klar kjønnsfordeling på mange av realfagene. Jentene velger biologi, kjemi og matematikk for samfunnsfag i større grad enn guttene. Guttene er i klart flertall på teknologifagene, fysikk og matematikk for realfag.

Det er viktig å øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, samt å styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfagene. Det er også viktig å øke kunnskapen om og interessen for realfag og teknologi i samfunnet generelt. Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring blir viktig for å sikre rekrutteringen.


Realfagskommuner er et av tiltakene i realfagstrategien. I følge en evalueringsrapport fra september 2017 er tiltaket godt mottatt i barnehager og skoler. Engasjement, systematikk og samarbeid om realfag er noe av det realfagkommunesatsningen har bidratt til. Rektorene i realfagkommunene gir uttrykk for at satsingen har bidratt til mer engasjerte realfagslærere. Regjeringen har valgt å videreføre tiltaket. I 2017 var det 54 realfagskommuner over hele landet. Det er lyst ut nye midler for å bli realfagskommune fra høsten 2018 og ut 2019.

Behov for en norsk teknologipakt

NITO mener:

  • Regjeringen bør etablere en norsk teknologipakt - en forpliktende strategi, som forener utdanningssektor, næringsliv og politisk ledelse for å sikre at Norge har tilgang til verdiskapende teknologisk og realfaglig kompetanse.

Regjeringen la i 2015 fram en ny fireårig realfagstrategi: Tett på realfag - Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) . Fra 2019 skal de tradisjonelle fireårsstrategiene avvikles, og sannsynligvis erstattes med mer fragmenterte og regionale tiltak.

NITO har derfor, sammen med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Tekna, NHO, IKT-Norge, LO, Fellesforbundet med flere, tatt initiativ til en felles, nasjonal tilnærming til rekrutteringsaspektet, og lanserer derfor en norsk «teknologipakt». Formålet med teknologipakten er å forene utdanningssektor, næringsliv og politisk ledelse rundt en samlet og forpliktende strategi, for å sikre at Norge har tilgang til verdiskapende teknologisk og realfaglig kompetanse i årene som kommer. Både i Nederland  og Danmark har opprettelse av en teknologipakt blitt forankret på regjeringsnivå med støtte fra flere departementer (kunnskap, høyere utdanning, næring og arbeidsliv).

Framtid, fornyelse og digitalisering

NITO mener:

  • Teknologi og programmering må bli obligatorisk i skolen, og innføres fortløpende fra første klasse.

Regjeringen har lagt fram en digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021. Med denne strategien vil regjeringen blant annet at teknologi og koding skal inn i skolens læreplaner. Valgfag i koding blir permanent ordning fra 2019. Det skal igangsettes et nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående skole. Dette er positive signaler, men strategien bærer preg av at fag som koding/programmering fortsatt skal være valgfag.

Teknologisk skolesekk

NITO mener:

  • Den teknologiske skolesekken må tilføres betydelige midler de neste årene for at dette skal kunne kalles en satsning.

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble det etablert en teknologisk skolesekk, som en femårig satsing, for å bidra til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og programmering samt tilgang til gode digitale læremidler. Som en del av den teknologiske skolesekken vil det inngå en nasjonal ordning for digitale læremidler i grunnopplæringen og tiltak for kvalitet i læremidler. Den vil også inkludere flere tiltak for programmering i grunnopplæringen, blant annet tilskudd til vitensentrenes arbeid med programmering for elever og lærere.

NITO har i flere år arbeidet for å få på plass den teknologiske skolesekken, og vi er glade for at regjeringen endelig vil realisere tiltaket. Det ble imidlertid ikke tilført friske penger i revidert budsjett for 2018, kun en sammenstilling av allerede bevilgede midler fra statsbudsjetter for 2018. For at dette skal bli en satsing som monner, er det viktig at regjeringen tilfører tiltaket flere penger.

Kjønnsbalanse i teknologifagene

NITO mener:

  • Det er viktig å arbeide for en jevnere kjønnsbalanse i ingeniør-, bioingeniør- og teknologiutdanningene.
  • Høgskoler og universiteter bør iverksette tiltak som bidrar til å rekruttere og beholde studenter av det underrepresenterte kjønn.

Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprettholde det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. En jevnere kjønnsbalanse vil bidra til et mer positivt studie- og arbeidsmiljø, og vil ikke minst være viktig for å sikre tilstrekkelig antall studenter til ingeniør- og teknologiutdanningene. NITO vil, gjennom prosjektet «Jenter og teknologi», bruk av rollemodeller og kjønnsnøytrale beskrivelser vise at ingeniør- og bioingeniøryrker passer for begge kjønn.

Fra fagskole til ingeniørutdanning

NITO mener:

  • Det må utvikles gode og forutsigbare overganger fra relevant fagskole til universitets- eller høyskolestudier.
  • Fagskolene og institusjonene for høyere utdanning bør utforme samarbeidsavtaler om innpass til høyere utdanning, der det er hensiktsmessig.

De fleste institusjoner som tilbyr ingeniørutdanning har etablert y-vei, tresemesterordning (TRES) eller realfagskurs, for de som har fagbrev, eller som ikke har den nødvendige fordypningen i realfag for å søke ordinært opptak. For de som kommer fra teknisk fagskole er det ikke like veletablerte ordninger.

Rammeplanen for ingeniørutdanning åpner for at det kan gis fritak for maksimalt 60 studiepoeng for toårig relevant fagskoleutdanning i tekniske fag. Dagens praksis med fritaksordninger medfører at søkere med teknisk fagskole får ulik uttelling for sin utdanning ved de ulike ingeniørutdanningene. I noen tilfeller har studenten fått fritak for et helt studieår. Andre institusjoner har fritaksordninger av mindre omfang, mens noen ikke gir fritak i det hele tatt. Dette gir ulike måter å håndtere studenter med sammenlignbare utdanninger på, og medfører i liten grad forutsigbarhet for den enkelte student.

Stortinget vedtok i mai 2018 en ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Den nye loven er en videreføring av bestemmelser fra den tidligere fagskoleloven, men det er også en rekke nye bestemmelser i loven. Flere av endringene skal bidra til å klargjøre at fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning, som ligger på et nivå over videregående opplæring. Endringene innebærer blant annet at betegnelsen «fagskolepoeng» endres til «studiepoeng». NITO har støttet disse endringene. Innføring av studiepoeng som nytt omfangsmål vil være en naturlig konsekvens av at fagskoleutdanning skal regnes som studier på høyere nivå.

Det vil etter NITOs mening være nødvendig å tydeliggjøre for kommende studenter, arbeidsgivere og andre, ikke minst internasjonalt, at det er forskjell på studiepoeng fra fagskole og studiepoeng fra universiteter og høyskoler.

Studiepoeng for fagskole vil i seg selv ikke gi noen automatisk rett til å få godkjent utdanning som del av høyere utdanning. Det vil fortsatt være vurdering av læringsutbyttet, som skal legges til grunn for eventuelt fritak for deler av en universitets- og høyskoleutdanning.

Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (UHR-MNT) har igangsatt et prosjekt, som skal utvikle overgangsordninger og tilrettelagte løp mellom tekniske fagskoleutdanninger og ingeniørutdanninger. NITO deltar i dette arbeidet gjennom representasjon i prosjektet og i UHR-MNT.

Høyere utdanning

NITO mener:

  • Det er viktig å beholde bachelorstudier som selvstendige utdanninger og sikre gode profesjonsutdanninger, som dekker samfunnets behov i hele landet.
  • Utdanningens relevans for arbeidsliv og samfunn må være en viktig faktor når det skal bestemmes hvilke utdanninger som skal tilbys, og hvor mange studieplasser det er nødvendig å tilby.
  • Etikk, miljø og bærekraft må integreres i emner i ingeniør- og teknologiutdanningene.

Lik rett til utdanning er et viktig prinsipp, og NITO legger til grunn at det også i framtida skal være mulig å ta utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon og økonomiske forutsetninger.

Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å utdanne ingeniører og teknologer som er kreative, samfunnsbevisste og som ivaretar samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn.

Norsk høyere utdanning har vært underlagt store omstillinger de senere årene, og det foregår kontinuerlige prosesser med formål å sikre høy kvalitet i utdanning og forskning. Strukturreformen i høyere utdanning, som ble initiert etter at regjeringen la fram stortingsmelding 18 «Konsentrasjon for kvalitet» i 2015, er den største reformen i universitets- og høyskolesektoren på over 20 år. 33 statlige institusjoner har blitt til 21. I tillegg har fire private høyskoler slått seg sammen til én vitenskapelig høgskole.

Flere sammenslåtte høgskoler er i søkeprosess eller har fått innvilget status som universitet. Prosessene fram mot universitetsstatus kan innebære at ressursene rettes mot å tilfredsstille kriteriene for å oppnå slik status, noe som innebærer krav om antall master- og Phd-grader etc. På grunn av disse prosessene kan bachelorutdanningene få mer karakter av å være forløpere til en master, enn selvstendige utdanninger.

Norge har i dag ti universiteter, seks høyskoler og fem vitenskapelige høyskoler med statlig eierskap. Norge har også en rekke private høyere utdanningsinstitusjoner. 17 av dem mottar statlig tilskudd .

I stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning gir regjeringen uttrykk for at den ønsker å fremme den gode underviseren og høyne statusen for god undervisning. Pedagogisk kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk.

Utdanningsinstitusjonene er nå i gang med å utarbeide meritteringsordninger for god undervisning, noe NITO har etterspurt. Arbeidet med meritteringsordninger bør forankres lokalt, men med en viss grad av nasjonal erfaringsutveksling etter hvert som institusjonene gjør seg sine erfaringer med ulike tiltak.

Styring av statlige utdanningsinstitusjoner

NITO mener:

  • Prinsippet om statlig eierskap av universiteter og høgskoler må stå fast.
  • Det er nødvendig med en gjennomgang av regelverket, for å sikre universiteter og høgskoler deres faglige autonomi og gi bedre rom for innovasjon, utadrettet virksomhet og nye undervisningsformer.
  • Foretaksmodellen er under dagens forutsetninger ikke et ønskelig styringssystem for universitet og høgskoler.

Regjeringen har signalisert at den ønsker å se på nye modeller for å organisere universiteter og høgskoler, for å sikre mer uavhengighet. Foretaksmodellen er et alternativ regjeringen ønsker å utrede, noe som har skapt stor debatt i sektoren.

Prinsippet om akademisk frihet er viktig, samtidig som høyere utdanning er et offentlig ansvar. Regjeringen bør, gjennom bevilgninger og styringsdialog, sikre effektiv ressursutnyttelse og ivareta behovet for nasjonal samordning og dimensjonering mellom universiteter og høyskoler. Mange har tatt til orde for at sektoren har for mange regler å forholde seg til og for lite strategisk handlingsrom. Samtidig vil en løsere tilknytning til staten kunne øke oppmerksomheten på lønnsomhet, og dermed bort fra kjernevirksomhet. En ny modell vil dessuten være krevende å innføre.

Det er nødvendig med en gjennomgang av regelverket for å sikre universiteter og høgskoler deres faglige autonomi. Samtidig er det viktig å se på regelverk som hindrer innovasjon i utdanningene, som for eksempel samarbeid med næringsliv og nye undervisningsformer.

Kunnskapsdepartementet har igangsatt et arbeid med en mulighetsstudie om ulike tilknytningsformer for universiteter og høyskoler. Mulighetsstudien skal legge prinsippet om akademisk frihet til grunn. I vurderingen av de ulike alternativene skal det legges vekt på konsekvensene for målet om effektiv utnyttelse av ressursene, økonomistyring og kontroll, behovet for nasjonal samordning, dimensjonering samt ressursutnyttelse mellom universiteter og høyskoler. Mulighetsstudien skal legge til grunn gratisprinsippet for høyere utdanning, slik det er lovfestet i dag.

Regjeringen har dessuten nedsatt et utvalg, som skal gjennomgå regelverket for høyere utdanning.  Utvalget skal foreslå et regelverk, som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter for universitetene og høyskolene, samt for studenter og ansatte.

Kvalitet i høyere utdanning

NITO mener:

  • Finansieringen av de ulike utdanningene må gjenspeile reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne gi en kvalitativt god utdanning.
  • Utdanningsinstitusjonene må ha rammevilkår som sikrer langsiktighet, god infrastruktur og oppdatert utstyr for ressurskrevende utdanninger, som for eksempel ingeniør- og bioingeniørutdanninger.

Kunnskapsdepartementet la i 2017 fram Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning . En rekke lov- og forskningsendringer vil komme i kjølvannet av denne. Vi har fått ny forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og forslag til nytt styringssystem for disse utdanningene. I tillegg er implementeringen av ny rammeplan for ingeniørutdanningen evaluert, noe som har medført endringer i forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er under revidering. NITO har gitt innspill i alle disse prosessene.

NITO har vært klare på at institusjonene skal tilby en kvalitativt god ingeniør- og teknologutdanning, som både er arbeidsrelevant, inkluderer praksis, og har god oppfølgning og veiledning av studentene. Dette innebærer at institusjonene må ha en forutsigbar og framtidsrettet finansiering, som dekker deres reelle behov. Ingeniørutdanningene er i dag blant de dyreste utdanningene, men er finansiert på nest laveste nivå i finansieringssystemet.

Dette er et problem NITO har tatt opp gjentatte ganger med både Stortinget og regjeringen. På spørsmål til partiene i forbindelse med stortingsvalget i 2017, fikk NITO støtte for kravet om å heve finansieringskategorien fra både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. SV har vedtatt kategoriheving i sitt partiprogram. Flere av de andre partiene har støttet behovet for en generell gjennomgang av finansieringsordningen.

NITOs syn støttes også av produktivitetskommisjonens andre rapport. Denne peker på behovet Norge har for å satse mer på teknologifagene for å lykkes med omstilling. Rapporten henviser til at finansieringssystemet for høyere utdanning svekker utdanningsinstitusjonenes insentiver til å satse på teknologifag. Kommisjonen er i den anledning «... kritisk til at regjeringen har valgt ikke å følge opp anbefalingen fra Hægelandgruppen om nye finansieringskategorier for de ulike fagene innenfor høyere utdanning».

Praksis og samarbeid med arbeidsliv

NITO mener:

  • Det må tilrettelegges for økt bruk av relevant praksis i alle utdanninger.
  • Samarbeid mellom universiteter/høyskoler og arbeidsgiverne må formaliseres for å sikre praksismuligheter for studenter under utdanning.
  • Praksisundervisningen må kvalitetssikres og det må utvikles kvalitetsindikatorer for praksis.

Grunnutdanningen må gi kunnskaper som gjør de ulike profesjonene i stand til å samarbeide tverrfaglig og være fleksible nok til å påta seg nye arbeidsoppgaver. Praksis er viktig for forståelsen av faget og for utførelse av framtidige arbeidsoppgaver. I tillegg kan praksis i mange tilfeller bidra til økt motivasjon og mindre frafall blant studentene.

Studentene må tilbys tilstrekkelig antall praksisplasser og veiledere med god kompetanse. Praksisundervisningen må kvalitetssikres og det bør utvikles kvalitetsindikatorer for praksis. Det må stimuleres til økt samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.

Et av de viktigste tiltakene for å sikre kvaliteten i praksisstudiene, uansett profesjonsutdanning, er å satse mer systematisk på å utvikle praksisveiledernes kompetanse. Dette kom fram i rapporten fra Praksisprosjektet i helse- og sosialfaglig høyere utdanning fra 2016. Rapporten anbefaler å stille formelle krav til praksisveilederes veiledningskompetanse tilsvarende minimum ti studiepoeng.

Innovasjon og digitalisering

NITO mener:

  • Grunnleggende digital kompetanse må inn i alle ingeniør- og teknologutdanninger.
  • Kunnskap om IKT-sikkerhet må få større plass i alle ingeniør- og teknologutdanningene.
  • Forskning på sikkerhet og sårbarhet må styrkes, og det må utdannes flere spesialister innen IKT-sikkerhet.

Morgendagens arbeidsliv krever et tettere samarbeid mellom utdanning, forskning og næringsliv. Det er fortsatt en vei å gå for å skape synergier mellom utdanning, forskning og innovasjon, det såkalte kunnskapstriangelet. Det er viktig å styrke koblingene mellom forskning og innovasjon samt å styrke innsatsen for utvikling av kunnskap. Dette for å møte de store samfunnsutfordringene innenfor blant annet klima, energi, råmaterialer, miljø, mat og helse.

NITO har støttet regjeringens synspunkter om at det må legges til rette for forskningsbasert og vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring i fagene. I dag er det åtte sentre for fremragende undervisning, to av disse er innen teknologi. Det er viktig at erfaringer fra SFU-ene spres og kommer flere til gode, og de bør samarbeide med sentre for fremragende forskning (SFF). Det bør også opprettes flere SFU-er, spesielt innen teknologifag.

Det er behov for en raskere digitalisering i høyere utdanning og forskning. For å øke studentenes læring og gjøre studietilbudene og forskningsresultater mer tilgjengelige, er det nødvendig at institusjonene tar i bruk potensialet som ligger i digital teknologi. Utvikling og bruk av teknologi i sektoren må forankres både på nasjonalt og institusjonelt nivå. Regjeringen la i 2017 fram en digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren, som belyser dette behovet.

Nyutdannede teknologer må ha bred digital kompetanse. Dette gjelder først og fremst kjennskap til funksjonalitet i de verktøyene de skal bruke, men også hvordan man forholder seg i møte med digitale trusler og sårbarheter. Norge må styrke forskning på sikkerhet og sårbarhet, og det må utdannes flere spesialister innen IKT-sikkerhet. Se også kapittelet om digitalisering.

NITO har vært pådriver for å styrke IKT-kompetansen og kompetanse om IKT-sikkerhet i alle ingeniørutdanninger. Dette er nå kommet inn i forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. I tillegg har Kunnskapsdepartementet (KD) tildelt 1 000 000 kroner til Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å koordinere et arbeid for å styrke teknologiutdanningenes arbeid med IKT-sikkerhet.
Læring hele livet

NITO mener:

  • Bedriftene må stimuleres til mer langsiktig kompetanseutvikling av ansatte gjennom statlige incentivordninger, som avskrivningsregler knyttet til investeringer i kompetanseutvikling («KompetanseFunn»).
  • Tilbudet innen etter- og videreutdanning må utvikles. Det må gjøres lønnsomt for utdanningsinstitusjonene å satse på etter- og videreutdanningstilbud rettet mot arbeidslivets behov.
  • Studieforbundene bør benyttes som bidragsytere i utvikling av og tilbyder av kompetanseutvikling.
  • Utdanningsinstitusjoner og regionalt næringsliv bør samarbeide om kompetanseoppbyggingsopplegg for voksne gjennom regionale kompetansearenaer, som for eksempel læringsfabrikker.

Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Alle har behov for påfyll av kunnskap underveis i karrieren. Det nye arbeidslivet vil kreve at alle, etter å ha jobbet en stund, må sette seg på skolebenken igjen.

Mer enn hvert tredje NITO-medlem sier at egne arbeidsoppgaver er i endring, som følge av ny teknologi på arbeidsplassen. Skal vi sikre at kompetansen vedlikeholdes og utvikles i takt med ny teknologi, samt sikre arbeidstakernes muligheter til å stå lengre i jobb, må det satses kraftig på etter- og videreutdanning.

Både bedrifter, NITOs medlemmer og universitetene peker på utfordringer når det gjelder etter- og videreutdanning. NHOs kompetansebarometer viser at bare 15 prosent av bedriftene er helt enig i at utdanningsinstitusjonene tilbyr de kurs og utdanningstilbud bedriften trenger (41 prosent er litt enig).
Blant NITOs medlemmer i industrien ønsker 49 prosent mer kursing, mens ti prosent ønsker mer formell utdanning. NITOs uformelle undersøkelse til utdanningsinstitusjoner som tilbyr ingeniørfag viser at dekanene selv ikke regner tilbudet for å være relevant nok. Det vises til for stor økonomisk risiko i å satse på etter- og videreutdanning, og problemer med å motivere fagmiljøene til å utvikle tilbud.

Det vil alltid være en tendens til underinvestering i kompetanse. Jo oftere folk bytter jobb, dess lavere blir gevinsten for enkeltbedriftene av å investere i egne ansatte. NITO har i flere sammenhenger spilt inn at bedriftene må stimuleres til mer langsiktig kompetanseutvikling av ansatte, gjennom statlige incentivordninger.

NITO mener tilbudet innen etter- og videreutdanning må utvikles. Et utdanningstilbud som er tilpasset de som er i jobb, vil være mer attraktivt. Det vil igjen øke etterspørselen og gjøre det mer lønnsomt for utdanningsinstitusjonene. Utdanningsinstitusjonene bør utvikle korte moduler, som kan gjennomføres av folk i arbeid. Utdanningsinstitusjoner og regionalt næringsliv bør dessuten samarbeide om kompetanseoppbyggingsopplegg for voksne gjennom regionale kompetansearenaer.

Arbeidslivets kompetanseavtale

NITO mener:

  • Livslang læring bør kobles opp mot trepartssamarbeidet gjennom en «arbeidslivets kompetanseavtale».
  • Det bør bygges kompetansefond i alle bransjer/sektorer, administrert av partene i den enkelte bransje/sektor.

Kompetansepolitikk og kompetansetiltak må bli tema for den sosiale dialogen mellom partene på arbeidsplassen, og i trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. For å sikre nødvendig kompetanse i arbeids- og næringsliv, mulighet for kontinuerlig kompetanseutvikling og bekjempelse av arbeidsledighet, bør myndighetene og partene i arbeidslivet inngå en «arbeidslivets kompetanseavtale». En kompetanseavtale må inkludere hele arbeidslivet og gjøres tilgjengelig for alle typer arbeidskraft.

Avtalen må sikre den enkelte rett til faglig utvikling, med tanke på å kunne løse arbeidslivets nåværende og framtidige kompetansebehov. En kompetanseavtale vil være viktig for å få ansatte til å henge med i den teknologiske utviklingen og se muligheten for å stå lenger i jobb. Særskilte opplæringstiltak for å få flere til å ville stå lenger i arbeid bør framheves. Arbeidslivets kompetanseavtale må ikke erstatte andre kompetansehevingstiltak, for eksempel de som tilbys gjennom NAV.

Statlige midler bør stilles til rådighet i et kompetansefond og arbeidsgiverne bør bidra med midler.

Realkompetansevurdering

NITO mener:

  • Lærestedene må få økt kunnskap om arbeidslivet og hvordan de skal dokumentere og systematisere folks realkunnskap.
  • Tilgjengeligheten og tilliten til realkompetanse må økes både i utdanning og arbeidsliv.
  • Realkompetansevurdering bør standardiseres på et nasjonalt nivå. Krav, dokumentasjon, metoder og verktøy utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Til tross for høy politisk oppmerksomhet siden kompetansereformen kom i 1998, er realkompetanse fortsatt lite anerkjent i skole- og utdanningssystemet og i arbeidslivet, viser en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Rapporten viser at statistikken rundt realkompetansevurdering er for dårlig. Det er også for liten kjennskap til ordningen med realkompetansevurdering på alle utdanningsnivåer og i arbeidslivet.

Realkompetanse er all kompetanse man har – det vil si alle kunnskaper og ferdigheter man har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte.

Realkompetansevurdering er å vurdere denne kompetansen opp mot fastsatte kriterier. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av et studium, ny jobb eller høyere lønn.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har en felles målsetting om bedre realkompetansevurdering. I den nasjonale strategien for kompetansepolitikk vektlegges blant annet behov for gode ordninger med dokumentasjon, verdsetting og godkjenning av kompetanse som grunnlag for videre kompetanseutvikling.

Bedre og mer bruk av realkompetansevurdering kan sikre at flere får brukt sine ressurser og at arbeidslivets kompetansebehov dekkes bedre. Ordningen er i dag svært sårbar fordi den i stor grad er avhengig av at potensielle søkere treffer på ildsjeler i utdanningssystemet, på arbeidsplassen eller i NAV. Per i dag er det ofte manglende kompetanse om ordningen hos disse instansene.

Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

Rapporten drøfter sammenhengene mellom virksomheters investeringer i ulike former for etter- og videreutdanning og arbeidstakerens gevinster fra disse. 

Den viser også omfanget av slike kompetanseinvesteringer blant virksomheter med NITO-medlemmer blant de ansatte.

Rapport om kompetanseinvesteringer NITO

Rapporten er utformet av Samfunnsøkonomisk analyse AS for NITO.

Teknologi og realfag gir mange muligheter

realfagsjente web gettyimages.JPG

Norge trenger flere ingeniører. Utfordre barn og unge rundt deg til å utforske mulighetene som ligger i teknologi og realfag.

Teknologi og realfag – noe for meg?

Aktuelle saker om utdanning og karriere


Alle aktuelle saker fra NITO