Gå til innhold
Linjal
Politikk

Utdanning og rekruttering

Norge har behov for flere ingeniører og teknologer både nå og i framtiden. Til tross for nedgang i konjunkturer, spesielt innen olje- og oljerelaterte bransjer, vil det være behov for å utdanne mange flere ingeniører i lang tid framover.

REKRUTTERING TIL REALFAG OG TEKNOLOGI

HØYERE UTDANNING

 

REKRUTTERING TIL REALFAG OG TEKNOLOGI

Fortsatt behov for styrking av realfag i skolen

Det er viktig å øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, samt å styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfagene. Det er også viktig å øke kunnskapen om og interessen for realfag og teknologi i samfunnet generelt.

NITO mener realfagssatsningen i skole og barnehage må styrkes med målrettede tiltak og bedre økonomi.

Elevenes kompetanse i realfag og teknologi må styrkes i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Det må tilstrebes en undervisningsform som inspirerer elevene, med både en praktisk og teoretisk tilnærming til fagene. Eksempler på slik undervisning er:

  • Teknologi og Design (barne- og ungdomstrinn)
  • Teknologi i praksis (ungdomstrinn)
  • Teknologi og forskningslære (videregående skole)

Å variere læringsarenaer kan bidra til å sette kunnskap inn i meningsfulle sammenhenger. Forskning tyder på at undervisning knyttet til samfunnsmessig anvendelse fremmer elevenes interesse og motivasjon for realfag.

Det er et potensiale for bedre samarbeid mellom skole og offentlige og private bedrifter. For teknologiområdet kan slikt samarbeid være ekstra fruktbart, fordi teknologi er relativt nytt som område i grunnopplæringen, og kan være utfordrende for mange lærere. Det er viktig at lærere og bedriftsrepresentanter samarbeider om undervisningsoppleggene, for å ivareta både fagdidaktisk kvalitet og relevans for arbeidslivet.

I 2015 ble 34 kommuner tildelt status som realfagskommuner. En realfagskommune forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole.

NITO ønsker tiltaket med realfagskommuner velkommen. Skal norske elever bli bedre i realfag, må vi styrke innsatsen i den enkelte kommune, og i den enkelte skole og barnehage. NITOs lokale avdelinger har oppfordret kommuner rundt i landet til å søke om å bli realfagskommuner.

NITO mener:

  • Det er nødvendig å styrke teknologifag i skolen gjennom økt bruk av utforskende metoder, økt lærerkompetanse og bedre og mer varierte læringsressurser.
  • Den statlige bevilgningen til realfagskommuner bør styrkes betraktelig og flere kommuner bør få tilskudd og status som realfagskommuner.
  • Det er nødvendig å styrke samarbeidet mellom skole, arbeidsliv og forskningsmiljøer for å gi elever en mer variert undervisning knyttet til samfunnsmessig relevans.

NITO vil:

  • Bidra med gode rollemodeller/realfagsambassadører i skolen og på arenaer der unge kan møte arbeidsliv.
  • Samarbeide med andre organisasjoner, private og offentlige bedrifter samt utdanningssektoren og bidra i realfagsprosjekter som har dokumentert effekt.

 

De regionale vitensentrene

Gjennom sine opplevelses- og læringsaktiviteter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, bidrar vitensentrene til å gjøre den teoretiske kunnskapen spennende for elevene. Vitensentrene utgjør et tilskudd til undervisningen, blant annet innen teknologi, som mange norske skoler mangler i dag.

NITO mener:

  • Vitensentrenes rolle som kunnskapsleverandør i skolen er viktig og må styrkes.
  • Alle elever i Norge skal få tilgang til et vitensentertilbud.

NITO vil:

  • Gjennom samarbeidsavtale med vitensentrene i Norge fremme interesse for og nysgjerrighet rundt realfag og teknologi blant barn og unge.
  • Bidra i prosjekter som sprer gode undervisningsopplegg for elever og lærere i realfag og teknologi.
  • Arbeide for at vitensentrene sikres en økonomisk ramme som ivaretar deres samfunnsoppgaver.

 

Flere må velge ingeniør- og teknologiutdanninger

Norge har behov for flere ingeniører og teknologer både nå og i framtiden. Til tross for nedgang i konjunkturer, spesielt innen olje- og oljerelaterte bransjer, vil det være behov for å utdanne mange flere ingeniører i lang tid framover.

Etter en formidabel økning i søkertall de senere årene ser søkningen til ingeniør- og sivilingeniørstudier ut til å ha flatet ut i 2015. NITO mener det fortsatt er behov for å oppfordre unge til å søke disse utdanningene, da det er knapphet på ingeniører i mange bransjer. Vi må fortelle de gode historiene om hvorfor disse utdanningene er viktige, hva ingeniører og teknologer bidrar med i samfunnet og hvordan unge kan realisere sine interesser gjennom disse yrkene.

Forskning viser at rollemodeller er en viktig faktor for unges studie- og yrkesvalg.

NITO har per oktober 2015 over 80.000 medlemmer, som hver og en kan være gode rollemodeller overfor barn, barnebarn, nevøer og nieser, eller for den saks skyld en nabo.

NITO mener:

  • Arbeidet med å rekruttere flere unge til å søke utdanninger innen ingeniør- og teknologifag må fortsette i uforminsket grad.
  • Rådgivningstilbudet i grunnskole og videregående skole må styrkes, slik at elever kan ta informerte valg om videre utdanning og yrke.

NITO vil:

  • Gjennom rollemodeller og eksempler synliggjøre hva ingeniører og teknologer bidrar med i samfunnet, og hvordan unge kan realisere sine interesser gjennom disse yrkene.

 

Kjønnsbalanse i teknologifagene

Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprettholde det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. En jevnere kjønnsbalanse vil bidra til et mer positivt studie- og arbeidsmiljø, og vil ikke minst være viktig for å sikre tilstrekkelig antall studenter til ingeniør- og teknologiutdanningene.

NITO mener:

  • Det er viktig å arbeide for en jevnere kjønnsbalanse i ingeniør-, bioingeniør- og teknologiutdanningene.
  • Høgskoler og universiteter bør iverksette tiltak som bidrar til å rekruttere og beholde studenter av det underrepresenterte kjønn.

NITO vil:

  • Gjennom bruk av rollemodeller og kjønnsnøytrale beskrivelser vise at ingeniør- og bioingeniøryrker passer for begge kjønn.

 

Fleksible overganger mellom ulike utdanningsnivåer

Fleksible overganger mellom ulike utdanningsnivåer er viktig gjennom hele utdanningsløpet, fra grunnskole til Phd. Spesielt er det viktig å kvalitetssikre ulike utdanningsveier som fører fram til høyere utdanning innen teknologiske fag.

De fleste institusjoner som tilbyr ingeniørutdanning har etablert y-vei, tresemesterordning (TRES) eller realfagskurs for de som har fagbrev, eller som ikke har den nødvendige fordypningen i realfag for å søke ordinært opptak. For de som kommer fra teknisk fagskole er det ikke like veletablerte ordninger.

Rammeplanen for ingeniørutdanning åpner for at det kan gis fritak for maksimalt 60 studiepoeng for toårig relevant fagskoleutdanning i tekniske fag. Dagens praksis med fritaksordninger medfører at søkere med teknisk fagskole får ulik uttelling for sin utdanning ved de ulike ingeniørutdanningene. I noen tilfeller har studenten fått fritak for et helt studieår. Andre institusjoner har fritaksordninger av mindre omfang, mens noen ikke gir fritak i det hele tatt. Dette gir ulike måter å håndtere studenter med sammenlignbare utdanninger på, og medfører i liten grad forutsigbarhet for den enkelte student.

NITO mener:

  • Det må utvikles forutsigbare overganger som gir gode utdanningsløp innen teknologi.
  • Personer med relevant fagbrev eller fagskoleutdanning bør ha mulighet til å gå videre på en høyere utdanning, slik at ingen utdanningsvalg gjør at man ender i en blindgate uten mulighet for videre studier.

NITO vil:

  • Synliggjøre for ungdom mulighetene for ulike utdanningsveier som leder fram mot en teknologisk utdanning.
  • Arbeide for nasjonale retningslinjer for overgang mellom fagutdanning, teknisk fagskole og relevant høyere utdanning, samt mellom bachelor- og mastergrad.

 

HØYERE UTDANNING

NITO er opptatt av høyere utdanning, og ingeniør- og teknologiutdanning spesielt, fordi det legger grunnlaget både for NITO som organisasjon og for verdiskapingen i – og utviklingen av – Norge.

Vi trenger ingeniører og teknologer med den riktige kompetansen for å møte framtidens utfordringer.

I disse tider skjer store endringer innen høyere utdanning, og både finansiering, institusjonslandskap og utdanningskvalitet er under lupen. Lik rett til utdanning er et viktig prinsipp, og NITO legger til grunn at det også i framtiden skal være mulig å ta utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon og økonomiske forutsetninger.

 

Strukturreform

Regjeringen la i 2015 fram stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren». Bakgrunnen for meldingsarbeidet var blant annet et ønske om å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning, samt å løse utfordringene knyttet til små, sårbare forskningsmiljøer og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering.

NITO spilte i forbindelse med arbeidet med meldingen inn at man i større grad må samle kreftene og styrke fagmiljøene ved å slå sammen institusjoner, og innføre sterkere regionalt samarbeid og funksjonsfordeling. Sterkere konsentrasjon av studiene kan være aktuelt, implisitt at studiene slås sammen og at en institusjon får nasjonalt ansvar for fagområdet.

NITO mener også at sammenslåing av institusjoner må foregå som følge av faglig tilhørighet og ikke bare geografisk nærhet, noe som blant annet er tilfelle i fusjonen mellom NTNU og høgskolene i Ålesund, Sør-Trøndelag og Gjøvik.

Sammenslåing kan være en god løsning for mange universiteter og høgskoler, samtidig som det er viktig at sammenslåinger ikke svekker kvaliteten på utdanningene, for eksempel ved at det blir færre faglig ansatte i forhold til antall studenter, eller at profesjonstilhørigheten svekkes. Både tilstrekkelig antall vitenskapelig ansatte og ansatte med den rette fagkompetansen er grunnleggende forutsetninger for god utdanningskvalitet.

I de profesjonsrettede utdanningene, som for eksempel ingeniør- og bioingeniørutdanning, er det behov for undervisningskompetanse som er nært knyttet til det arbeidslivet studentene skal utdannes til. NITO mener derfor det er viktig å stimulere til rekruttering av fagpersonell med relevant yrkeserfaring.

Videre er det viktig at eksisterende sterke fagmiljøer opprettholdes ved sammenslåing av institusjoner, og det må være et mål å styrke andre fagmiljøer.

Det er viktig at det ikke forventes umiddelbar effekt av sammenslåinger, men at det tas høyde for at store omorganiseringsprosesser og oppbygging av felles kulturer på tvers av campus tar tid. Både de faglige ansatte og studentene må ivaretas i prosessene.

NITO mener:

  • Det er behov for strukturelle endringer for å få til bedre samordning, dimensjonering og kvalitet i høyere utdanning.
  • Det er viktig å beholde bachelorstudier som selvstendige utdanninger og sikre gode profesjonsutdanninger som dekker samfunnets behov.
  • Utdanningens relevans for arbeidsliv og samfunn må være en viktig faktor når det skal bestemmes hvilke utdanninger som skal tilbys og hvor mange studieplasser det er nødvendig å tilby.

NITO vil:

  • Arbeide aktivt for at strukturen i høyere utdanning ivaretar bachelorgraden som selvstendig grad og sikrer gode profesjonsutdanninger som dekker samfunnets behov.

 

Kvalitet i høyere teknologisk utdanning

NITO har vært klare på at institusjonene skal tilby en kvalitativt god ingeniør- og teknologutdanning, som både er arbeidsrelevant, med praksis, og har god oppfølgning og veiledning av studentene. Dette innebærer at institusjonene må ha en forutsigbar og fremtidsrettet finansiering, som dekker deres reelle behov.

Samarbeid med privat næringsliv og offentlige virksomheter gjør utdanningen mer relevant for studentene og bidrar til å ruste dem for arbeidslivet. Praksis er et eksempel på slikt samarbeid.

I ingeniør- og teknologutdanningene vil praksis kunne bidra til mindre frafall og økt motivasjon for å fullføre utdanningen blant studentene. Samtidig er praksis viktig for forståelsen av faget og for utførelsen av fremtidige arbeidsoppgaver.

Hva kvalitet i utdanningen innebærer, og ikke minst hva som er gode indikatorer for dette, er viktige spørsmål i sektoren. NITO mener at både tilstrekkelig antall vitenskapelig ansatte og ansatte med den riktige kompetansen er grunnleggende forutsetninger for utdanningskvalitet. Det samme gjelder nødvendig infrastruktur, slik som bygg, laboratorier og vitenskapelig utstyr, utdanningens relevans for arbeidsliv og samfunn, god gjennomstrømning av studenter samt grad av internasjonalisering.

NITO mener:

  • Finansieringen av de ulike utdanningene må gjenspeile reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne gi en kvalitativt god utdanning.
  • Utdanningsinstitusjonene må ha rammevilkår som sikrer langsiktighet, god infrastruktur og oppdatert utstyr for ressurskrevende utdanninger, som for eksempel ingeniør- og bioingeniørutdanninger.
  • Det må utarbeides gode kvalitetsindikatorer for utdanning.
  • Utdanningsinstitusjonene må motiveres til å inngå forpliktende samarbeid med arbeidslivet.

NITO vil:

  • Fremme behovet for kvalitet, relevans og praksis i ingeniør- og teknologutdanningene.
  • Fremme krav om en finansiering som sikrer langsiktighet, god infrastruktur og oppdatert utstyr for ingeniør- og teknologutdanningene.

 

Digitalisering

De siste årene har det åpnet seg nye muligheter innen digitalisering av utdanning, men mulighetene er i for liten grad tatt i bruk.

Studentene etterlyser blant annet bruk av PC på eksamen, podkasting og videoforelesninger.

NITO har stor tro på at digitalisering av undervisningen vil kunne bidra til høyere gjennomføringsgrad og bedre læringsutbytte for studentene. Blant annet vil det gi studentene større fleksibilitet, mulighet til å høre forelesningene flere ganger og til å tilegne seg pensum i eget tempo.

I dag kan blant annet sykdom i løpet av studietiden være kritisk for gjennomføringen, men med digitale undervisningsformer vil studenten ha anledning til å delta selv om vedkommende er i en livssituasjon som ikke gjør det mulig å møte opp på institusjonen.

Større grad av digitalisering vil også gjøre det lettere å kombinere jobb med utdanning, da de som ikke har mulighet til å delta i de ordinære forelesningene vil ha mulighet til å tilegne seg kunnskapen på andre måter. Bruk av for eksempel podkast og videoforelesninger vil kunne bidra til å gjøre videreutdanning til en reell mulighet for mange.

NITO mener:

  • Det er nødvendig med større innslag av fleksible undervisningsformer, for eksempel gjennom økt digitalisering.
  • Undervisningsmetodene må være basert på den nyeste forskningen om læring og pedagogiske metoder.

NITO vil:

  • Arbeide for økt bruk av digitalisering i høyere utdanning, både med tanke på ordinære studieløp og i forbindelse med videreutdanning.

NITOs politikkområder